En upassende lysfontene – eller et kjempetilbud for barnefamilier?
HYTTEBYGGING: Naboer kaller den nye hytta til Stavanger Turistforening en feilplassert katedral, et monument over utilpasset arkitektur og et uakseptabelt naturinngrep. Elsa og Alf Ellingsen får hytta 30 meter fra sitt soverom
Ny turisthytte i Hunnedalen:
– Dette blir et signalbygg. Om det var i Sirdal, ville nok ingen ha reagert, der bygger mange stort. Men her passer det ikke inn, sier Alf Ellingsen, som blir naermeste nabo til turisthytta.
Hyttenabo Inger Ødegaard er enig:
– Vi valgte hytte i Hunnedalen fordi vi vil ha det litt nøkternt.
Harespor og rypespor. Stillhet. Mørke. Stjernehimmel. Vann fra bekken. Slik er det enkle hytteliv for Ødegaard.
Nå er hun redd at lysforurensning skal gjøre det vanskeligere å se stjernene. Stavanger Turistforening (SFT) skal nemlig bygge ei hytte med plass til 30 overnattingsgjester i nabolaget.
– Et stort bygg med stort fotavtrykk. Tenk på alt lyset fra de store vindusflatene. Her oppe kicker vi nesten på hverandre om vi har utelys på. Det enkle hyttelivet er gjengs. Derfor er det forbausende at Turistforeningen, som vi ser på som en solid, godt forankret organisasjon, kaster seg frampå med et slikt bygg, sier Ødegaard.
Sterke protester
Rett før jul vedtok et enstemmig formannskap i Gjesdal å sende hytteplanene på høring. Statsforvalteren og fylkeskommunen har ikke vesentlige innvendinger, men naboene er ikke nådige i kritikken av SFTs planer.
Ifølge Hunnedalen velforening har 292 av 332 hytteeiere gitt støtte til velforeningens innspill, der det heter at hytta er for dominerende, har for stort fotavtrykk, strider med reguleringsplanen, er et stort naturinngrep og er til sjenanse.
– Det er riktig alvorlig det som holder på å skje, en alvorlig feil med langvarige konsekvenser, skriver hyttenabo Jorunn Tveterås Tind, som har sendt eget høringssvar.
Og videre:
– Alle som beveger seg ut fra hytta si, vil med det samme få kastet bygget i ansiktet.
Tind mener hytta vil vaere en ødeleggelse, er feilplassert, har fotavtrykk i dinosaurstørrelse, vil bli et monument over utilpasset arkitektur, samt at den ikke passer inn i hyttebyen.
Bygger for dem uten hytte
– Vi er ikke enige i kommentarene om at dette er et signalbygg. Når vi bygger i 2023, så ønsker vi at det ser ut som ei hytte fra 2023, og ikke fra 1960-tallet, sier daglig leder i Stavanger Turistforening (SFT), Preben Falck.
Han oppfatter at størrelsen er fellesnevneren fra kritiske naboer, og minner om at hyttene til SFT bygges som friluftslivets kollektivtilbud:
– Vi bygger for dem som ikke har hytte. På samme måte som en buss er større enn en privatbil, må ei turisthytte vaere større enn ei privathytte.
På SFTs tomt på 6 mål, kunne det vaert plass til seks privathytter.
– De ville ha satt et mye større fotavtrykk enn vår hytte. Samtidig vil Turbohytta gi et tilbud til mange flere enn det seks privathytter ville gitt. Vi mener utnyttelsen av tomta er god, sier Falck.
– Det er flott at de bygger for fellesskapet, men det er ødeleggende å plassere den akkurat slik, og jeg forstår ikke hvorfor de må bygge klatrevegg inne. Her går vi ut og leker i naturen, sier Jorunn Tveterås Tind.
I beskrivelsene av Turbohytta heter det at hytta skal ha rutsjebane og en aktivitetsflate med sovenett og klatrevegg.
– Altfor tett på
Alf Ellingsens familie har hatt hytte i området siden 1951. Han blir naermeste nabo til Turbohytta.
– Vi er ikke imot Turistforeningen, men jeg er oppgitt over framferden. Det har ikke nyttet med dialog. De vil bygge 30 meter fra soverommet vårt, sier han.
Reguleringsplanen sier riktignok at det skal vaere 30 meter mellom hver hytte.
– Men planen ble laget ut fra at hyttene var små – ikke på den størrelsen SFT nå vil bygge, sier Ellingsen, som er vant med trafikk i hytteveggen.
– Stien til Blåfjellhytta går rett forbi. Det er bare positivt. Men dette blir noe annet. Nå kommer vi til å få skoleklasser som naermeste nabo, sier han, og legger ikke skjul på at han er redd for festing.
– Jo naermere veien slike hytter ligger, jo mer festing blir det.
Han kjøper ikke argumentet om at hytta er tiltenkt personer med funksjonshemninger.
– Det er jo ikke lov å drive persontrafikk med snøskuter. Hvordan har de tenkt at personer med funksjonshemninger skal kom
me seg til hytta? Den ligger et stykke fra veien, sier Ellingsen.
Han er også skeptisk til fyllmasser som vil bli lagt i terrenget som følge av byggingen.
Ikke til firmaer og teambuilding
Preben Falck i SFT minner om at funksjonsnedsettelse ikke bare nødvendigvis betyr rullestol, men kan vaere synshemminger, eller mindre førlighet.
– Vi har god erfaring med å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser, og vil fortsette med det. For mange er det en viktig del av naturopplevelsen at de må slåss litt med terrenget for å nå målet, sier Falck.
Utenfor hytta blir det store plattinger – viktig for personer med nedsatt førlighet, men også for å skåne terrenget.
– Skal hytta leies ut til grupper?
– Det vil vaere aktuelt å leie den ut til skoleklasser, lag og foreninger – men ikke til firmaer og teambuilding og slikt. Barn og unge er vår målgruppe, sier Falck.
Stort flertall er imot
Også Hytteeiergruppa, nedsatt av Hunnedalen Velforening, har sendt høringssvar.
Hytteeiergruppa har hatt møter med SFT, uten å komme til enighet. Forslaget fra hytteeierne er at antall overnattingsplasser reduseres fra 30 til 20, at høyden reduseres til én etasje, at SFT gir avkall på «luftige foajeer og fellesrom» og bygger to mindre hytter i stedet for ei stor.
I høringssvaret heter det at:
23 av de 24 naermeste hytteeierne stiller seg bak innspillet fra styret i velforeningen
Også hytteeiere som ikke er naermeste naboer har gitt tilbakemelding. 64 av de 78 hytteeierne på Høgaleitet støtter konklusjonen til velforeningen
Totalt har 292 av 332 hytteeiere gitt støtte til velforeningens innspill
12 hytteeiere sendt inn egne høringssvar, hvorav 10 er likelydende.
Harald Grøsfjeld i velforeningen sier han tror alle ønsker SFT hjertelig velkommen.
– Men vi er overrasket over at de vil bygge så stort. I tillegg til Turbohytta kommer ei dagsturhytte, samt store plattinger. Vi er forundret over at SFT vil presse seg inn i et miljø der det er så stor motstand mot planene, sier han.
– De negative er mest høylytte
– Vi forstår at det vekker reaksjoner når vi kommer til en etablert hytteby. Vi har allerede gjort tilpasninger for å møte noe av kritikken, og jobber fortsatt med ting som kan knas videre, sier Preben Falck, og legger til at SFT også får positive tilbakemeldinger.
– Responsen er ikke så entydig som man kan få inntrykk av. De negative er mest høylytte. Når hytta er på plass, tror jeg naboene vil oppfatte at den glir godt inn, sier Falck, som forstår at naboene er bekymret for lysforurensning.
– Men hytta blir ikke en lysfontene. Vi ønsker ikke å lysforurense unødig og løser det blant annet med sensorer. Dette er vi bevisste på, sier Falck.
– Hva med lyset fra store vinduer?
– Når lyset står på, er det klart at det vil vise fra utsiden. Men hytta har bare ett stort vindu og det vender ikke mot naermeste naboer. Flere vinduer er trukket litt inn i fasaden. Vi mener det er bedre å bygge i en etablert hytteby, enn for seg selv der lyset ville blitt en mye større kontrast, sier Falck.
– Hvorfor må det vaere så høyt under taket?
– Vi er ikke enige i at det er så fryktelig høyt. Hytta er brutt opp i to bygningskropper som er slått sammen, det høyeste punktet er gavlen på det ene mønet, som er på 7,2 meter. Høyden blir styrt blant annet av at dørene på loftet må ha en viss minstehøyde på grunn av brannkrav, sier Falck, og fortsetter:
– Hytta blir ikke prangende på noe vis, og det er ikke snakk om luksusløsninger. Vi har lagt vekt på at hytta skal vaere tilpasset terrenget. Jeg er helt sikker på at om vi hadde bygget tradisjonelt, så ville hytta blitt mer dominerende.
Falck håper reguleringsplanen blir vedtatt i vår og at gravingen starter til høsten. Han understreker at det ikke skal bygges vei til hytta, slik noen har fryktet. I Øvstabødalen, eller Hunnedalen, er det ingen som kan kjøre fram til hytteveggen, og slik skal det fortsette å vaere.