35 semitrailere med utstyr ble ikke montert på Johan Sverdrup
OLJÅ: Mye arbeid gjensto på Johan Sverdrups ferske P2plattform da det forlot Haugesund i mars. Arbeidsmengden ble tidoblet, viser interne dokumenter. Equinor avviser tallene.
Kaefer slo alarm:
Mandag for to uker siden var det duket for fest i Nordsjøen. Det var rigget til høytidelig åpning da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) klippet kjettingen, og med det markerte åpningen av Johan Sverdrup fase 2 (P2).
Dette var åpningen av den femte og siste plattformen på norsk sokkels tredje største oljefelt. Hver dag produserer feltet 720.000 fat olje eller gass. Equinor, som driver prosjektet, har et mål om å øke produksjonen til 755.000 i løpet av kort tid.
– Dette er Norges største industriprosjekt noensinne, beskrev Aasland prosjektet da han åpnet det tidligere denne måneden.
– Høres riktig ut
Det var i mars i fjor at den såkalte P2-plattformen ble slept ut fra Aibel sitt verft i Haugesund. Der hadde plattformen ligget i omtrent et år for bygging.
Fra Haugesund ble modulen slept ut i Nordsjøen, hvor den ble fastmontert resten av anlegget drøyt 160 km vest for Stavanger. 15. desember var alt klart, og hele feltet var offisielt i drift.
Dokumenter Aftenbladet har fått innsyn i viser at Equinor hadde hastverk med å få plattformen ut i Nordsjøen i tide. Mye av arbeidet som skulle blitt gjort ved verftet i Haugesund sto uferdig da modulen seilte ut i mars.
35 semitrailerlass fulle av utstyr og materiell som egentlig skulle blitt montert i Haugesund ble fraktet offshore, for installering der. Det viser et interndokument fra Kaefer Energy. Det var nemlig de som fikk jobben med å gjøre ferdig arbeidet.
35 semitrailerlass utgjør 2625 kubikkmeter, og en lastekapasitet på 1155 europaller.
Dette var ISO-arbeid (isolering, overflate og stillas).
En sentral kilde, som kjenner til arbeidet i Haugesund, skriver i en e-post til Aftenbladet:
– Det hørtes ut til å kunne vaere riktig.
Samme Kaefer-dokument viser at arbeidsmengden for selskapet i mars 2022 hadde økt med 700 prosent i forhold til planen, og at dette økte i månedene som kom.
I juni i fjor var ekstrabemanningen som ble krevet for arbeidet på Johan Sverdrup offshore 730 ansatte for Kaefer. Selskapets dokumenter viser at dette er mer enn 10 ganger mer arbeid enn hva Equinor hadde bestilt, og at dette ga Kaefer store bemanningsutfordringer.
– Kjenner oss ikke igjen
Equinor avviser tallene i Kaeferdokumentene.
– Vi kjenner oss ikke igjen i disse tallene. Arbeidsomfanget offshore økte i forhold til hva som var planlagt, men langt fra så mye. Johan Sverdrup fase 2prosjektet ble levert på tid og kost, sier pressetalsperson i selskapet, Gisle Ledel Johannessen til Aftenbladet.
Han forteller at pandemien skapte utfordringer for fremdriften og tilgangen på arbeidskraft, men at det ikke var aktuelt å utsette installeringen av plattformen i Nordsjøen.
– Vi brukte verdens største løfteskip, Pioneering Spirit, til installasjonen i havet. Dette skipet er det eneste i verden som kunne løfte inn Fase-2 plattformen i ett løft. Vi måtte derfor bruke det avtalte løftevinduet, sier Johannessen.
Han bekrefter at det ble sendt utstyr fra Aibel til plattformen offshore, men at dette ikke er unormalt.
Et ferskt tilsyn fra Petroleumstilsynet (Ptil) på Johan Sverdrupplattformen viser at det er midlertidig isolasjon på plattformen. Dette knyttes konkret til brannisolasjon, som kan gi dårligere brannmotstand. Ptil sier i tilsynet at det kan vaere flere slike tilfeller på plattformen.
– Ofte på prosjekter fra utlandet
Administrerende direktør i Kaefer, Bård Bjørshol bekrefter tallene i bedriftens interne dokumenter. For å dekke behovet måtte de i stor grad benytte seg av innleie av utenlands personell.
– Ansettelse begrenses dessverre svaert ofte av tilgjengeligheten av kvalifisert personell i Norge, sier Bjørshol.
Han er tydelig på at det ikke er aktuelt å ansette nye folk, for så å si dem opp etter oppdragene avsluttes. Dette vil vaere skadelig for norsk industri, mener han.
– Norge er et lite land, og i flere tiår har det vaert umulig å rekruttere tilstrekkelig norsk personell til olje og gass industrien, en industri som generelt er svaert arbeidsintensiv, og som i kortere eller noe lengre perioder har store aktivitetstopper, opplyser han.
Han ønsker ikke å kommentere Equinors hastverk med å få ut plattformen til bestemt tid, tross det gjenstående arbeidet.
Rune Hantho jobber i Fellesforbundet, og er ekspert på ISOfaget. Han sier at det alltid er å foretrekke å gjøre ISO-arbeid på et verft, fremfor å gjøre det til sjøs. Likevel er det ikke uvanlig at denne type arbeid forskyves.
– På mange prosjekt vil det alltid gjenstå ganske mye arbeid, spesielt gjerne for isolatører. Derfor gjøres dette ofte ute til sjøs. Det er utfordrende, men det er bare sånn det er og alltid har vaert, sier han.
Han viser til blant annet Martin Linge-feltet, hvor mengden ISO-arbeid som måtte gjøres offshore var langt større enn først antatt.
– Ofte skjer det om prosjektene kommer fra utlandet. Da rekker man ikke å bli ferdig på land, fordi kvaliteten ikke er god nok, sier Hantho, og legger til:
– Jeg vil nok si at kvaliteten på prosjektene som kommer fra utlandet ikke er like god som de som bygges i Norge. På Martin Linge var det enormt mye som måtte rives opp igjen. Alle prosjektene jeg har vaert borti har vaert slik. Mye av det som leveres fra utlandet holder ikke den kvaliteten som leveres i Norge.
P2-plattformen til Johan Sverdrup ble bygget på Aibel sitt verft i Thailand, før det ble fraktet til selskapets verft på Haugalandet.
– Jeg ser ikke bort fra at det er grunnen til at mye gjensto på P2plattformen. Også den kom fra utlandet, og det kan ha vaert ting som måtte gjøres igjen i Haugesund, før det ble sendt ut, avslutter han.