Svar på spørsmål om transpersoner
KJØNN: I bunn og grunn er alle mennesker, akkurat som Wenche Haugen Havrevoll, Torben Dyhr-Nielsen og jeg.
Jeg har i likhet med Wenche Haugen Havrevoll lest intervjuet med Torben Dyhr-Nielsen. I motsetning til henne, synes jeg det var flott.
Det å vaere en transperson i dagens debattklima er belastende, både for transpersoner selv og deres naermeste. Det er derfor oppmuntrende å lese om folk som bruker sin stemme for å gjøre det litt bedre, litt lettere for andre som ikke tør eller orker.
Jeg ser at Havrevoll synes Aftenbladets intervju er for ukritisk, og hun ønsker svar.
Jeg har selv en transungdom og driver Facebook-gruppa Foreldre til transungdom i Sør. Da mitt barn kom ut som trans, tok jeg videreutdanning i kjønnsmangfold og seksuelt mangfold. Det gjorde jeg fordi jeg ikke selv har vokst opp med undervisning om kjønnsmangfold i skolen. Jeg trengte kunnskap for å møte mitt barn på best mulig måte.
Spørsmålene
Det at Havrevoll søker kunnskap om temaet, er en god start for å møte mangfoldet på en bra måte. Jeg skal derfor forsøke å svare på noe av det hun lurer på.
1. Ikke et valg
Det å si at noen er en mann som vil vaere både mann og kvinne, antyder at det å vaere trans eller ikke-binaer er et valg. Det er det ikke, og det er derfor bedre å si «en person som identifiserer seg som både mann og kvinne».
2. Skolen
Redd Barna Norge jobber for at alle barn skal få en god seksualitetsundervisning som er tydelig på mangfoldet i kjønn og seksualitet, og sier dette om viktigheten av kunnskap om kjønnsmangfold:
«Barnekonvensjonen er tydelig på at ingen barn skal diskrimineres. Dette gjelder også mobbing og trakassering på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. På skolebesøk Redd Barna har gjennomført kommer det frem at ord og uttrykk som «jaevla homo», «gay» og «trans» ofte brukes som skjellsord på norske skoler.»
Man kan derfor si at laereverk som Solaris, som Havrevoll viser til, er i tråd med Barnekonvensjonen, for økt kunnskap og mot diskriminering.
3. Rollelek
Rollelek kan også kalles symbolsk lek, fantasilek eller liksomlek når man snakker om lek i f.eks. barnehage, og det anses som viktig for barns utvikling.
Begrepet «rollelek» bør ikke forveksles med ordet «transperson», som ifølge Store norske leksikon betyr: En person som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønnet som ble registrert ved fødsel.
Dermed blir også spørsmålet om Driver Torben Dyhr-Nielsen med et spill besvart: Nei.
4. Schizofreni
Schizofreni er en alvorlig psykose, med omfattende symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner, funksjonssvikt og kognitive problemer.
Av respekt for både de som lever med og tett på diagnosen schizofreni, og mennesker med diagnosen kjønnsinkongruens, er det best å holde de to atskilt.
I det internasjonale diagnose-kodeverket ICD-10 er «kjønnsidentitetsforstyrrelser» blitt endret til «kjønnsinkongruens» i ICD-11 og flyttet fra kapittelet om mental helse til det nye kapittelet om seksuell helse. Det betyr at kjønnsinkongruens ikke lenger er å anse som en mental lidelse.
5. Autogynefili
Er det vi leser om i intervjuet med DyhrNielsen autogynifili?
Autogynefili (å tenne på seg selv som kvinne/kvinnelig/feminin) er en foreslått typologi utarbeidet av sexologen
Ray Blanchard på 1980-og 90-tallet. Begrepet autogynefili er kritisert, omdiskutert, og funnet for dårlig til engang å bli nevnt i en bisetning i diagnosemanualen DSM-5 av The World Professional Association for Transgender Health (WPATH) allerede i 2013.
Autogynefili-typologi er rett og slett ikke forankret sterkt nok vitenskapelig, og er altså ikke det Dyhr-Nielsen viser i intervjuet med Aftenbladet.
6. Statistikken
Når det gjelder statistikken over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016, vil jeg anse den som helt naturlig. Frem til 1. juli 2016 måtte transfolk gjennomgå irreversibel sterilisering for å endre juridisk kjønn, og det at folk slipper å bli tvangssteriliserte for å leve som seg selv, gjør det selvsagt enklere for de av oss det gjelder.
Alle er mennesker
Det er bra at barn får laere at vi er forskjellige. At det å vaere forskjellig kan vaere en ressurs. At vi ikke trenger å kritisere, og rette pekefingeren mot det vi ikke helt forstår. At vi heller kan vaere åpne for å laere av hverandre.
Det som er farlig, for både kvinner og barn, er å bli i boksene våre, redde for alt på utsiden. Det er uendelig mye forskjellig, vakkert, laererikt og flott der ute.
Men i bunn og grunn er alle mennesker, akkurat som Havrevoll, Dyhr-Nielsen og jeg.