Skjulte skatter på biblioteket
GRATIS: Stadig flere betaler for strømmetjenester som tilbyr lydbøker gjennom apper på smarttelefonen. Hvor mange vet at det finnes et gratis alternativ?
Biblioteket er tradisjonelt det stedet du går for å låne bøker. Det kan du fortsatt gjøre, men i dag tilbyr biblioteket mye mer. – Mange av de digitale tjenestene våre en type skjulte skatter, selv om vi markedsfører dem, sier Karen Haugsgjerd Reme-Stigel som er pressekontakt i Sølvberget.
Med lånekort fra Stavanger bibliotek kan man bruke appen Libby. Her får man gratis tilgang til over 4000 forskjellige lydbøker og e-bøker. Informasjon om appen står på biblioteket sine nettsider, men Reme-Stigel tror ikke denne når alle.
– Det er øyeblikket du trenger noe at du går og googler. Hvis vi ikke er gode på Google, dukker vi ikke opp når folk søker.
Spørsmålet er også hva folk søker på, sier hun.
Mest på engelsk
Appen Libby er laget av et amerikansk selskap, men brukes av biblioteker over hele verden. I Norge tilbyr appen bøker på engelsk og noen andre språk, men ikke på norsk.
– Man kan ikke låne lydbøker på norsk i Libby av samme grunn som man ikke kan se Disney-filmer på Netflix: det er styrt av rettigheter. Libby selger bare lisenser til lydbøker fra forlag de har avtaler med, og de har ikke avtale med norske forlag, forklarer Tomas Gustafsson, rådgiver på Sølvberget.
Du kan låne opptil 10 bøker av gangen. Bøkene kan lånes i opptil 21 dager, og blir automatisk levert ved lånetidens slutt. Biblioteket kjøper lisenser for bøkene som tilbys, og disse har regler for hvor mange som kan låne boken samtidig. Derfor kan det vaere ventelister for e-bøker, akkurat som med de fysiske.
Allsidig lånekort
Hos Sølvberget har Libby hatt 1463 unike brukere det siste året som til sammen har lånt 17.169 lydbøker og e-bøker. Reme-Stigel kan ikke gi noe svar på hvor stor andel dette er av alle bibliotekets brukere.
– Det er nesten umulig å si. Hva er en bruker? Sølvberget hadde 1,2 millioner besøkende i fjor. De som låner i Allbok er registrert der, og de som låner fysiske bøker er registrert i Bibliofil. Hvordan man bruker lånekortet er helt annerledes nå enn i «nitten-pil-og-bue», sier hun.
Allbok er en annen digital tjeneste, hvor brukere kan låne lydbøker og e-bøker på norsk. Reme-Stigel forteller at alle de digitale tjenestene så en oppgang under pandemien, men mange brukes mindre nå.
– Vi har sendt en nedgang i tjenestene i 2022 – heldigvis. Målet vårt har vaert å få folk tilbake til det fysiske biblioteket.
Chris Whitaker:
Alle de slemme jentene. Roman. 476 sider. Oversatt av Lene Stokseth. Vigmostad & Bjørke.
En heslig fyr får kappet av seg sitt ekteskapelige organ, og slutter straks med å forgripe seg på småjenter. Velkommen til Grace, en småby i Alabama der de løser saker på tradisjonelle måter, ber til Gud og hele hurven antakelig er republikanere. Heldigvis.
For i denne boka vil du heller ha våpenkyndige cowboyfyrer på laget ditt enn folk som føler seg krenket om frappuccinoen serveres med helmelk.
Noen år etterpå forsvinner nemlig kirkegående tenåringsjenter fra bygdene, og redselen brer seg som ravnevinger. Noen barn tror de har sett en fjaerkledd kjempe baere vekk en av jentene. De kaller ham Fuglen, men dette er ikke Vesaas.
Snart blir tvillingsøsteren Summer borte, og det er så rart, for vanligvis er det jo villjenta Raine som finner på galskap. Men Summer er så smart at hun blir overtenkende kørka.
Raine leter sporenstreks etter søsteren og en eventuell morder. Med seg får hun foreldreløse Noah og kompisen hans Purv, som drømmer om å drepe den mishandlende faren sin. Denne sjarmerende trioen berger boka.
Nå må du huske at det meste av handlingen er lagt til 1995, mens tenåringer flest fremdeles var kunnskapsløse, overdramatiske og gjorde og sa dumme ting. De tre havner dermed i trøbbel. Mye trøbbel.
Her er alle sammen med: Den forfylla politimannen. Den gullhjertede prostituerte. De religiøse galningene. En mørk sky henger over Grace som en truende, gigantisk klisjé.
Noen vil reagere sippete på fremstillingen av en psykisk syk person, men dette er de samme folkene som vil sensitivitetsrense Carl Barks, Don Rosa og Roald Dahl, og de skal vi bare ikke gi makt.
Chris Whitaker ga oss kruttdunstende «Vi begynner med slutten» sist, og dermed blir det egentlig feil å trille samme terning til den oppskriftsfølgende fredagstacoen han gir oss i denne.
Men det hele er fullt av humor, glimt og god gang, skjønner du, og jeg er bare en boklikende fyr som vokste opp ved siden av en grisebondegård.
Ingenting dreper leselyst mer enn overdreven litteraturanalyse. Om du er villig til å bli med på heisatur i pickupen, vil nok du kose deg med denne også.
Nå må du huske at det meste av handlingen er lagt til 1995, mens tenåringer flest fremdeles var kunnskapsløse, overdramatiske og gjorde og sa dumme ting.