En tidsinnstilt bombe
NEW DELHI: Den hellige byen Joshimath høyt oppe i Indias Himalaya står foran en dyster framtid etter hvert som byen synker i jorden.
Indias synkende hellige by:
Joshimath er et pilegrimsmål for både hinduer og sikher. Inne i et tempel med utsikt til snødekte fjell kaster hinduprester puffet ris og ghee på et sprakende bål. Med lukkede øyne og monoton koring håper de at gudene skal høre bønnen og redde den hellige og synkende byen deres.
I flere måneder har Joshimaths rundt 20.000 innbyggere fulgt med mens jorda gradvis sluker byen. De har bønnfalt myndighetene om hjelp som aldri er kommet, og i januar fikk den desperate situasjonen deres også internasjonal oppmerksomhet.
Men byen er allerede et katastrofeområde. Hoteller på flere etasjer står lent til siden, og veier er fulle av sprekker. Over 860 boliger er blitt ubeboelige, og i stedet for reddende engler har de fått bulldosere som har jevnet store deler av byen med jorda.
Den hellige byen er bygd på hauger av grus og løs stein etter skred og jordskjelv, og eksperter har i flere tiår advart mot at Joshimath ikke tåler vekten av den store utbyggingen den siste tiden.
– Sprekkene vider seg ut hver dag, og folk er redde. Det er en tidsinnstilt bombe, sier Atul Sati, som er aktivist i Komiteen for å redde Joshimath.
Ifølge eksperter og aktivister er Joshimaths framtid i fare først og fremst på grunn av statsminister Narendra Modis partis ønske om å utvikle religiøs turisme i Uttarakhand, delstaten som den hellige byen befinner seg i.
Hellig by
Både klimaendringer, nybygging for å ta imot flere turister og utbygging av vannkraftprosjekter i regionen bidrar til å undergrave jordoverflaten og til at jorda synker.
Joshimath oppfattes som en hellig by med spesielle åndelige egenskaper. Man mener at det var her hinduguruen Adi Shankaracharya så lyset i det åttende århundre før han opprettet fire klostre rundt om i India, blant annet ett i Joshimath.
Besøkende reiser gjennom byen på vei til det berømte sikhtempelet Hemkund Sahib og hindutempelet Badrinath.
– Byen må vernes, fastslår Brahmachari Mukudanand, en lokal prest som kaller Joshimath for «Nord-Indias hjerne».
– Kroppen vår kan fortsatt fungere om noen lemmer hogges bort. Men hvis noe skjer med hjernen vår, kan vi ikke fungere. Det er svaert viktig at byen overlever, sier han.
Det er en grense for hvor mye byens matjord og myke steiner kan baere, og den grensa kan vaere nådd allerede, ifølge miljøeksperten Vimlendu Jha.
– På kort sikt tror du kanskje det er utvikling. Men på lang sikt dreier det seg om ødeleggelse, sier han.
Minst 240 familier har måttet flytte fra hjemmene sine uten å vite om de noensinne kan vende tilbake.
Prabha Sati, som måtte rømme Joshimath i forrige måned da huset hennes slo sprekker og begynte å helle til siden, kom tilbake for å få tak i eiendelene sine før myndighetene rev huset.
– Nå må jeg la alt vaere igjen. Hver eneste lille bit blir ødelagt, sier hun mens tårene renner.
Kraftverk og motorvei
Men myndighetene ignorerer alle advarsler fra ekspertene og fortsetter utviklingen av kostbare prosjekter, inkludert en rekke kraftverk og en lang motorvei.
Veien skal bidra til mer religiøs turisme, noe som er et viktig mål for statsminister Modis Bharatiya Janata-parti.
Takket vaere bedre infrastruktur vil Uttarakhand, der det allerede er mange hellige templer, oppleve en strøm av nye turister, sa Modi i 2021. Allerede i 2019 kom 500.000 turister til regionen, ifølge statlig statistikk.
Et viktig turistmål er Char Dham med fire templer høyt til fjells. For å komme dit må pilegrimer slite seg gjennom et utfordrende terreng og vanskelige vaerforhold, og i fjor mistet 200 av de 250.000 pilegrimene livet på veien.
Ny vei under bygging
Myndighetene sier at den økende turismen sliter på den eksisterende infrastrukturen. Men et nytt infrastrukturprosjekt som allerede er under bygging, har som mål å gjøre reisen lettere med en lang og bred allvaers
hovedvei og en jernbane som snor seg gjennom fjellene.
Noen eksperter frykter at prosjektet kommer til å forverre den skjøre situasjonen i Himalaya, der mange byer er bygd på grus og løs stein.
For å bygge så brede veier må fjell sprenges bort, traer hogges ned og vegetasjon fjernes fra skråninger, noe som fører til erosjon og flere naturkatastrofer, ifølge miljøeksperten Ravi Chopra.
Selv om byggingen av prosjektet i naerheten av Joshimath ble suspendert i januar, frykter de lokale at det er for sent. En lang sprekk i fasaden på det berømte Adi Shankaracharya-klosteret er blitt dypere de siste ukene, sier Vishnu Priyanand, en av klosterets prester.
– Vi må la hellige steder forbli hellige steder og ikke gjøre dem til turistattraksjoner, ber han.
Men det er ikke bare hovedveiene.
Tunneler sprenges
Mot slutten av januar protesterte hundrevis av lokale mot National Thermal Power Corporations Tapovan-kraftverk i naerheten av Joshimath.
– Byen vår er på randen av ødeleggelse på grunn av dette prosjektet, sier Atul Sati.
Lokalbefolkningen sier at en tolv kilometer lang tunnel som sprenges for kraftverket, får husene deres til å sprekke opp. Arbeidet er suspendert, men NTPC benekter at tunnelbyggingen undergraver bakken under byen.
Flere etater er i gang med å evaluere skadene for å finne ut hva som ligger bak, ifølge Himanshu Khurana i Chamolidistriktet.
Krisen har gjenopplivet debatten om det er mulig for India å erstatte avhengigheten av kull med hydroelektrisk kraft i fjellene på en baerekraftig måte.
I Uttarakhand er nå rundt 100 kraftverksprosjekter under utvikling. Men det omfattende tungarbeidet som må til for slike kraftverk kan føre til ubotelig skade i en region som allerede er utsatt for klimaendringer, advarer ekspertene.
Landsby fraflyttet
Hele landsbyer kan bli ødelagt. Det har innbyggerne i en landsby naer Joshimath, Haat, allerede funnet ut.
Haat, som ligger ved elva Alaknanda, var en gang en hellig landsby der man mener at guruen Adi Shankaracharya bygde et tempel i det åttende århundre.
Men i dag er landsbyen blitt en avfallsplass og et lagringssted for byggematerialer etter at landsbyen ble kjøpt opp av et energiselskap for å bygge et kraftverk. Det eneste som står igjen, er Laxmi Narayan-tempelet, mens alle innbyggerne er flyttet bort, ifølge Rajendra Hatwal, byens tidligere leder som nå bor et annet sted.
Hatwal og noen andre sjekker fortsatt innom tempelet fra tid til annen, mens en vaktmester som nektet å flytte, bor i et improvisert rom ved siden av. Han feier bakken rundt, rengjør tempelfigurene og lager te for den sjeldne gjesten som finner veien.
Men de frykter at tempelets dager er talte.
– Vi kjemper for å verne tempelet. Vi vil gjerne bevare vår gamle kultur og gi den videre til en ny generasjon. De har ikke bare ødelagt en landsby, de gjør slutt på en 1.200 år gammel kultur, sier Hatwal.
Myndighetene ignorerer alle advarsler fra ekspertene og fortsetter utviklingen av kostbare prosjekter, inkludert en rekke kraftverk og en lang motorvei.