– Det handler ikke om fremmedfrykt
NORDSJØEN: Er frykten for russiske ansatte i oljebransjen et utslag av økt beredskap eller ren fremmedfrykt? – Ikke diskriminering i en krigssituasjon, sier forbundsleder.
Det var sist fredag Aftenbladet kunne melde at det var kommet inn flere bekymringsmeldinger rundt to russiske statsborgere som skal ha blitt sendt ut offshore av SLB (tidligere Schlumberger) mot slutten av februar.
– Jeg blir sterkt bekymret og undrer meg over hele situasjonen, sa forbundsleder i SAFE Hilde-Marit Rysst om saken da.
– Ingenting med fremmedfrykt å gjøre
I kjølvannet av saken skal SLB ha sendt ut en uttalelse til sine ansatte.
Aftenbladet har lest meldingen fra selskapet. De mener å sende den russiske ingeniøren ut offshore var uproblematisk. De trekker linjer mellom bekymringsmeldingene fra de ansatte og fremmedfrykt mot andre nasjonaliteter.
Ved å overvinne våre bekymringer og systematisk skille ansatte fra vår oppfatning av landet de kommer fra, vil vi fremme et arbeidsmiljø basert på tillit og respekt, skriver SLB-direktør Raphael Guerithault i meldingen til de ansatte.
Det har ikke lyktes Aftenbladet å få en kommentar fra SLB Norge.
Rysst i SAFE mener ikke bekymringene fra de ansatte i selskapet har noe med russofobi å gjøre.
– Det er krig i Europa. Når man plutselig sender nye, ukjente russere ut på sokkelen, så stiller vi naturligvis spørsmål. Det har ingenting med en generell fremmedfrykt å gjøre, sier hun.
– Har dere tenkt at måten dere snakker om en spesifikk nasjonalitet kan skape et uønsket stigma?
– Det er alltid to sider av en sak. Men her snakker vi ikke om en segregering. Det handler om en situasjon der Russland har angrepet Ukraina. Det har kommet meldinger om russiske droner, russiske sjøfolk som ikke får gå i land og russiske spioner i Norge. Vi må ha kontroll på ressursene våre, og ikke minst de som er ute på anlegg og installasjoner, fastholder Rysst.
Hun mener balansen mellom gode sikkerhetsrutiner og diskriminering ivaretas av lovverket. Det viktigste for de tillitsvalgte er å få informasjon om at de ansatte på riggene er sikkerhetsklarert.
– Det skal ikke vaere slik at vi skal stole blindt på at det er gjort, og ikke tørre å stille spørsmål, i frykt for å bli stemplet som fremmedfiendtlige. Det handler ikke om diskriminering når vi står i en krigssituasjon, mener forbundslederen.
Frykter russere offshore:
– Ikke synd på russerne
Nestleder for Lederne i Equinor, Terje Herland er kjent med meldingen som kom fra SLB etter Aftenbladets sak. Han fnyser av fremmedfrykts-argumentet. Tullprat, mener han.
– Fremmedfrykts-kortet er pisspreik. Det er spill for galleriet, og et forsøk på å få dette til å hand–
le om noe annet. Dette handler ikke om fremmedfrykt, men om sikkerhet, sier Herland.
Han har ingenting til overs for hvordan SLB har håndtert saken.
– Det burde kommet sanksjoner mot SLB. De er krigsprofitører, hevder han.
Han viser til at selskapet siden krigsutbruddet i motsetning til sine konkurrenter har bygget seg opp i Russland. Selskap som Baker Hughes og Halliburton har solgt ned sine eiendeler i Russland. SLB har tjent store penger der det siste året.
Herland fastholder at han ikke har problemer med ansatte med russisk bakgrunn, som har jobbet i landet i flere år. Likevel legger han ikke skjul på at det er utfordringer med utenlandsk arbeidskraft offshore.
– Det har vaert språkutfordringer mellom norske og utenlandske arbeidere offshore. Det har ingenting med fremmedfrykt å gjøre, sier han.
Og legger til:
– Mange av de utlendingene som kommer inn sliter med å forstå den norske modellen og trepartssamarbeidet. Det har vi erfart, mener Herland.
Han er enig med Rysst i SAFE. Det er problematisk å sende ut russere offshore som ikke har vaert i Norge nå i dagens situasjon.
– Det er overhodet ikke synd på russerne. Sanksjonene som kom i stand etter krigen er ment for å ramme russerne. Da er det meningsløst å hente dem inn til Norge fordi de ikke har jobb i hjemlandet.
– Dette handler ikke om trakassering eller fremmedfrykt. Dette handler ene og alene om å ta sikkerheten på alvor, legger han til.
Han mener oljeindustrien er flinke til å inkludere folk fra alle raser, kjønn, legninger, religioner og nasjonaliteter.
– Da passer det ikke å komme drassende med argumentet om fremmedfrykt, påstår han.