– Prøver å ikke tenke så mye på det

KLEPP: Fortsatt er ingen pågrepet etter brannene i Klepp. – Barn blir veldig raskt vant til den nye normalen, sier psykolog.

Fortsatt ingen pågrepet etter barnehage-brannene i Klepp:

– Det er jo sjokk når barnehagen brenner ned. Det var sårt i begynnelsen, litt grining og tårer, sier Harald Naerland (45).

Mille (4) kommer på at hun har glemt noen tegninger. Pappa må vente. Det gjør ikke noe. Solen skinner i Austvegen på Tu.

Her har han levert og hentet i to måneder. Den gamle barnehagen i Klepp er bare kledningsrester og isolasjon.

Og gjerningspersonen er fortsatt på frifot.

Holder fortsatt på å rive

Det var natt til lørdag 7. januar at det brant i privateide Markå barnehage i Klepp. Ni personer ble evakuert fra tre boliger i naerheten.

Kort tid etter brant det i et skur ved Lyngmarka barnehage i Fjogstadvegen, som ligger mindre enn en kilometer unna.

Ingen ble skadet i brannene. Bare Markå barnehage.

Bak gjerdet holder gravemaskinene fortsatt på å rive de kullfargede restene.

– Vil se på den gamle barnehagen

– Det kom noen spørsmål, og vi har vaert nedom den gamle barnehagen noen ganger. Nå er det glemt. Dette er nye Markå barnehage for Mille, sier Naerland.

Edel Westbye (37) skal hente sønnen Alf (4).

– Vi prøver å ikke tenke så mye på det. Han vil bort og se på den gamle barnehagen av og til. Det tenker jeg bare er sunt, sier hun.

4-åringen venter mens mamma får lillesøster Alva (1) inn i bilen. Han er klar på hva han liker best med den nye barnehagen.

– Lekehuset.

– Manglet absolutt alt

– Barna har funnet seg godt til rette, og personalet trives veldig. Avdelingene er som de var, og de pedagogiske planene er i gang igjen, sier Jane Marie Grødeland.

Hun er daglig leder i Markå barnehage, og forteller om hektiske uker etter brannen.

– Vi manglet absolutt alt. Og vi måtte lage nye rutiner. Uteområdet er for eksempel annerledes, sier Grødeland, som opplyser at ingen har byttet barnehage.

– For noen er det litt vanskeligere å komme seg hit, men de trives så godt at de vil fortsette, sier Grødeland, som ikke vil mene så mye om etterforskningen.

– Ser om det er en sammenheng

– Det er ikke noe gjennombrudd, sier etterforskningsleder Morten Slettebø ved Jaeren politistasjon.

Han opplyser at alt tyder på at brannene er påsatt, men kan ikke si om det er én eller flere gjer

ningspersoner. Heller ikke om barnehagene var et planlagt mål.

– Det har vaert noe skadeverk i forkant og noen småbranner etter. Vi undersøker om det er en sammenheng, sier han.

– Har bedt folk om å melde seg

– Hvorfor har dere ikke pågrepet den eller de som har gjort dette?

– Det er ikke så mange observasjoner i dette tidsrommet. Vi har bedt folk om å melde seg. Og så er det få spor på ting i området og overvåkingskameraer.

– Hvem ser dere etter?

– Jeg kan ikke gå inn på hvilken type person vi ser etter eller hvordan personen tenker. Vi prøver å finne ut om noen kan knyttes til åstedet, sier Slettebø.

Det har foreløpig ikke lykkes Aftenbladet å få tall på antallet påsatte branner i Sør-Vest politidistrikt.

– Gjerne litt yngre menn

– De typiske brannstifterne er gjerne litt yngre menn, sier psykologiprofessor Kolbjørn Kallesten Brønnick ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Han deler brannstifterne i to grupper: De som lider av impulsforstyrrelsen pyromani og de som søker spenning eller vil gjøre skade.

– Hvis det er en pyroman som har glede av å lage ild for ildens skyld, er det større sjanse for at personen vil tenne på flere ting. Det kan gå lang tid, men de kan miste kontrollen over impulsene hvis de for eksempel får stress i livet, sier Kallesten Brønnick.

I så fall er han ikke overrasket over at det var to barnehager som ble satt fyr på, siden pyromaner gjerne velger steder hvor de kan gjemme seg og hvor det er mindre sjanse for å skade noen.

Også i Lyngmarka barnehage går livet videre.

– Barna dveler ikke ved dette

– For to uker siden kunne vi ta i bruk avdelingen som ble røykskadd. Vognskuret bygger vi opp igjen, sier styrer Anne Kristine Lunde Braein.

Hun sier stemningen ikke er veldig preget av det som skjedde for to måneder siden.

– Vi konsentrerer oss om barna, foreldrene og jobben vi skal gjøre. Barna dveler heller ikke ved dette, men vi møter dem hvis det er noe de lurer på, sier Lunde Braein.

Hun får støtte av førsteamanuensis Liss Anda i psykologi ved UiS.

– Har veldig omstillingsevne

– Hvis barnet spør om brannen, så betyr det at de tenker på det. Da kan det hjelpe å tenke høyt med en voksen så de kan få sette ord på det de føler, sier hun.

Anda opplyser at noen barn grubler mer enn andre, og at engstelse kan gå i bølgedaler. Hun understreker imidlertid at det er viktig å ikke overdramatisere ting.

– Den eneste egentlige endringen for noen av barna er nye lokaler. Selv om enkelte synes det er vanskeligere enn andre, blir barn generelt veldig raskt vant til den nye normalen. De har veldig omstillingsevne.

– Vi var jo nabo

– Det var noen spørsmål i begynnelsen, men ikke nå i det siste. Vi var jo nabo til den gamle barnehagen, sier Vidar Saevereid (39).

Han har datteren Hanne (5) på armen. Før gikk de til Markå barnehage. Nå tar de bilen.

– Men det går helt fint.