Misnøyen over Vestens hegemoni er større enn vi tror
KOMMENTAR: Mange utlendinger reagerer med skadefryd på Vestens kvaler i Ukraina. Hovmod står for fall, mente flere deltakere ved den indiske sikkerhetskonferansen.
Min andre helg i New Delhi startet med en brøler. Jeg var ankommet til Raisinadialogen, Indias svar på den årlige europeiske sikkerhetskonferansen i München, og ved siden av meg satt to muntre journalister fra SørAfrika.
Humøret dalte imidlertid da jeg spurte dem hvorfor Sør-Afrika forholder seg nøytralt til krigen i Ukraina. De svarte meg med et motspørsmål: Hva gjør Vesten for Libya?
Deretter fulgte en lengre forelesning i hvilken fryktelig tilstand det nordafrikanske landet fortsatt befinner seg i, tolv år etter at vestlige land innførte en flyforbudssone over landet og senere deltok i bombing av diktatoren Muammar Gaddafis haer og regjering, og deretter etterlot det til Afrika å rydde opp på egen hånd.
Akkurat det hadde jeg ikke noe godt svar på, så mine to journalistkollegaer gikk videre: Hadde jeg sett videoene av afrikanske studenter i Ukraina, som hadde blitt nektet evakuering til Polen fordi de var mørke i huden?
Det var en sak jeg aldri hadde hørt om. Blikket fra mine sørafrikanske venner sa mer enn tusen ord. Kanskje hadde Sør-Afrika bare bestemt seg for at krigen i Ukraina ikke er noe som angår dem. Akkurat slik Afrikas mange konflikter er noe vestlige land ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om.
Dyktigere diplomater enn meg ville antakelig hatt et svar å komme med. Redegjort for Vestens dype engasjement i Afrika. FN-støtte til Libya. Krigens kaos. Og så videre. Men det jeg tok med meg fra denne samtalen var en følelse av frustrasjon over Vesten, og en viss skadefryd over at Europa for en gangs skyld står med skjegget i postkassa.
Det var en følelse som gikk igjen i mine samtaler med indiske tjenestepersoner og studenter under Raisinadialogen. Det meste ble sagt utenfor sitat – naturligvis, som en kollega av meg pleier å si. Men inntrykket var tydelig:
Utlandet er langt mer irriterte på Vesten enn vi kanskje går rundt og tror.
Latterlige Lavrov?
En av historiene som nådde vestlige medier fra Raisinadialogen, handlet om Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister. Lørdag holdt han en tale hvor han kommenterte krigen i Ukraina.
– Du vet, krigen – som vi forsøker å stanse – ble startet mot oss …, sa Lavrov.
Det utløste et latterbrøl i forsamlingen. Noen medier noterte seg at inderne lo av Lavrovs påstand. Men journalistene som var til stede opplevde det annerledes. Ja, det var latter, men først og fremst blant de vestlige deltakerne. Andre ganger satt både latteren og applausen løst da Lavrov kom med hugg mot Vesten.
Flere av inderne jeg senere snakket med, var imponerte over den russiske utenriksministeren. Han var frekk, ja kanskje til og med litt grov. Men Russland hadde rett til å forsvare seg mot Nato-utvidelse inn i sitt naerområde, lød en analyse. En annen lesning var at
India fikk billig russisk energi og våpen ut av å forholde seg nøytralt, men ingenting ut av å ta Vestens side.
Jeg møtte også indere som var rasende på Lavrov og skuffet over Indias nøytralitetspolitikk. Et skifte er underveis, vurderte Harsh V. Pant, visepresident i tankesmia Observer Research Foundation, som arrangerer Raisinadialogen.
– India beveger seg strategisk tettere på Vesten, men det vil ta tid. En stor grunn til dette er at 60-70 prosent av vårt forsvar er basert på russiskprodusert våpen og materiell. Og vi befinner oss midt i en farlig grensekonflikt med Kina. India vil gjerne kjøpe flere vestlige våpen, men regjeringen ønsker at det samtidig skal skje en teknologioverføring. Mer utstyr må vaere «Made in India», sa Pant i en pause.
Like før hadde en indisk tjenesteperson betonet de historiske båndene til Russland. Jeg ble undervist om den indisk-pakistanske krigen i 1971, hvor Sovjetunionen angivelig reddet India. Igjen en bit av historien som jeg aldri hadde hørt om.
Løkke, Blair og innrømmelsene
I et intervju med Politiken under konferansen i New Delhi fortalte Danmarks utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen, at han også møter utlendinger som er frustrerte på Vesten. Så frustrerte at de ikke vil støtte Ukrainas kamp mot Russland.
Vestens skrumpende innflytelse var et gjengående samtaleemne i Raisinadialogen. I en av seansene delte Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair scenen i samtale med Indias utenriksminister, Subrahmanyam Jaishankar og den britisk-sørafrikanske cricketlegenden Kevin Pietersen. Tony Blair erklaerte at vi er vitner til en global maktforskyvning mot øst:
– Vesten har ikke annet valg enn å dele makten. Spørsmålet er hvordan du skaper mening i internasjonalt diplomati i denne nye verden, sa Tony Blair.
Indias utenriksminister bemerket at Indias økonomi har forbigått Storbritannias og blitt den femte største i verden. Han kalte det «switch hitting» – et begrep fra sporten cricket, hvor slagmannen skifter hånd å slå med.
– Det er ikke ofte at et land får lov til å bite i eplet to eller tre ganger, sa Jaishankar om Indias gjenreisning som stormakt.
Deretter henvendte han seg til Tony Blair:
– Du vet, den mest populaere filmen i India i fjor het RRR. Den handlet om den britiske aeraen. Og for å si det slik: Dere var ikke heltene i filmen, sa den indiske utenriksministeren.
Igjen gikk latteren gjennom salen. Den britisk-sørafrikanske cricketlegenden Kevin Pietersen satt mellom Jaishankar og Blair, og hadde visst samme følelse som den danske utenriksministeren og meg selv. Han ville for øyeblikket ikke vaere britisk:
– Kan jeg bare sitte her som sørafrikaner? Vaer så snill?
Du vet, krigen – som vi forsøker å stanse – ble startet mot oss …
Russlands utenriksminister Sergei Lavrov