Hvor er du, byarkitekt?
BYUTVIKLING: Rekker vi å få på plass en byarkitekt som kan ivareta helheten i Akropolis-området?
Skjaevelandstykket er også kalt Akropolis, fordi det rommer det offentlige institusjonene på en høyde over byen. Nå skal det romme nytt teater og museum, rehabilitering og nybygg for fylkeskommunen og en utvidelse av Arkeologisk museum. Utbyggingen er en av de største i byen, og den mangler en del på å bli helhetlig.
Denne uken (tirsdag 7. mars) var det informasjonsmøte om planene for Akropolis i regi av Stavanger Arkitektforening og Bolig- og byplanforeningen. Det var fullt hus i Fuglesalen på museet. Vår ellers byutviklingsinteresserte avis burde ha vaert der, for vi fikk presentert mye som burde engasjere enda flere.
Først fikk vi presentert kommunens arbeid med Akropolisvisjonen. Det viste seg ikke å handle om helheten, men var avgrenset til arbeidet med å utrede nytt teater og museum. Så fikk vi se de siste skissene til nybygget, laget til den nye konseptvalgutredningen. Deretter fikk vi se prosjektet for å fornye det gamle sykehuset til et mer moderne anlegg for fylkesadministrasjonen. Bussveien forbi i Kannik ble presentert og til slutt nye ideer for Arkeologisk museum. Bane Nor glimret med sitt fravaer, men ellers var dette første gang alle Akropolisaktørene var samlet for offentligheten.
Luftig vs. trangt
Bygget for nytt teater og museum ble kun vist som volum. Utforming av arkitekturen skal skje i en kommende arkitektkonkurranse. Det var redusert i størrelse siden sist, men fremstår fortsatt i overkant stort. Det var slående å se dette prosjektet i forhold til planene for fylkeshuset. Mens teateret og museet forsøker å plassere et kjempebygg på en liten tomt, ligger fylkeshuset i en romslig, stor park. Den planlagte utbyggingen her virker beskjeden. De tre nybyggene som foreslås fremstår som godt avstemt i forhold til tomtens landskap og den historiske bebyggelsen.
Det er ikke tilfelle for det nye teaterog museumsbygget. Og arkitektene foretrakk å vise bilder fra den mest tiltalende siden, mot Musegata hvor de historiske byggene ligger i forgrunnen. Fasaden mot byen fikk vi ikke se. Kanskje er det fordi det ikke er så lett å få frem et positivt bilde fra denne siden? Mot Lagårdsveien/Teaterveien blir nemlig bygget mer enn 100 m langt i fem etasjer, og uten inngangsdører.
Reguleringplan vs. konsept
Sannsynligvis kan forskjellen mellom fylkeshuset og bygget for nytt teater og museum forklares med hvilken fase de er i. Fylkeshuset er i avslutningen av en reguleringsplanprosess der byplankontor, byantikvar og en sette-fylkeskommune har uttalt seg og påvirket utformingen. Det er blitt knadd i mange omganger ut fra innspillene, eller modellert som arkitekten foretrakk å beskrive det. Innspillene har handlet om å gjøre anlegget med nybyggene til en tiltalende del av byen.
Det nye bygget for teater og museum er blitt til i en intern prosess, der brukerne av bygget, teaterfolk og museumsadministrasjon har lagt føringer for utformingen. Arkitektene har forsøkt å balansere de mange kvadratmeterne på den lille tomten, med minst mulig negativ virkning på omgivelsene. Men det er ingen som har hatt i oppgave å tale byens sak. Byplankontoret foretrekker å vente til de har et planforslag, og vi har ennå ikke noen som kan veilede og koordinere underveis. Derfor er bygget for nytt teater og museum fortsatt bare et konsept, som ikke har vaert utsatt for myndighetenes stress-test.
Manglende samordning
Det kan vise seg at myndighetene finner at bygget er for stort, selv etter en arkitektkonkurranse.
Presentasjonene fortalte oss også at det er liten koordinering mellom prosjektene. Selv om de er flere aktører som har like behov; to museer og et teater som er publikumsrettede, og et fylkeshus som har ambisjon om også å bli mer utadvendt, var det lite tenking på tvers. Det ble forklart med at prosjektene var i ulike faser.
Bussveiens foreløpige løsning gjennom Kannik viste at forholdene for gående og syklende risikerer å bli vesentlig dårligere enn i dag. Det nytter lite med en stedsanalyse som understreker behovet for en bedre kopling til sentrum for myke trafikkanter, når de som utformer ikke hensyntar den.
Også for tre år siden etterlyste jeg en større helhetstenking. Den gang var de fleste i startgropa, med et stort mulighetsrom foran seg. Det ble ikke gitt noe godt svar. På møtet ble spørsmålet gjentatt, og svaret var nå at alle var opptatt med sine egne prosesser. Det kan fort bli for sent. Utbyggingen er en av de største i byen. Rekker vi å få på plass en byarkitekt som kan ivareta helheten i Akropolis-området?
Presentasjonene fortalte oss at det er liten koordinering mellom prosjektene.