Den grove volden husker alle fire
SANDNES: En husker å bli trengt opp i et hjørne og drapstruet med kniv. En husker seksuelle overgrep. En sov på kaldt gulv under køyesenga for å gjemme seg. Den grove volden husker alle fire.
Fire søsken vitnet mot Sandnes kommune:
Fire søsken beskrev en gjennomgående trist og ødelagt barndom i Sør-Rogaland tingrett mandag. Alle fire er i dag 100 prosent uføre, etter en oppvekst preget av sterk utrygghet.
I dag er alle fire i 20-årene, og alle fire mener at barnevernet i Sandnes kommune gjorde feil ved å ikke fjerne dem fra barndomshjemmet langt tidligere.
Kommunen avviser krav
Sandnes kommune går i retten med en klar påstand om at barnevernstjenesten gjorde jobben sin slik de burde og har avvist ethvert erstatningsansvar.
Og dersom retten skulle mene at barnevernet ikke gjorde jobben sin, så mener kommunen at eventuelle erstatningskrav har gått ut på dato – at kravene er foreldet.
– Det var helt grusomt
– Jeg føler at jeg skulle vaert tatt ut av det hjemmet lenge, lenge, lenge, lenge – jeg sier det én gang til: lenge – før jeg ble tatt ut. Da tenker jeg at skadene mine ville vaert mindre. Det er jeg helt sikker på, sa Sven i sin forklaring i retten mandag.
– Det er vanskelig å forklare akkurat slik som jeg har det i hodet, sa Cecilie i vitneboksen.
– Det var ingen mat, masse vold, overgrep, det var utrygt, ingen rutiner. Jeg kan ikke ta igjen noe positivt å si, for det var helt grusomt, forklarte hun.
Barnevernet var inne i hjemmet allerede fra den første ble født av det som skulle bli åtte søsken. Bakgrunnen for dette var at moren hadde mistet omsorgen for de to barna hun hadde fra et forhold med en annen mann.
I forbindelse med tidligere artikler om søskenflokken har Aftenbladet gjort flere forsøk på å få kommentarer fra foreldrene. Det har vi ikke lykkes med.
Krever 7,5 millioner
Sammen med to brødre som ikke ønsker å bli navngitt har Cecilie og Sven saksøkt Sandnes kommune med et samlet krav på rundt 7,5 millioner kroner i erstatning for en tapt barndom.
Den to uker lange rettssaken startet forrige mandag, og første uke gikk med til advokatenes innledningsforedrag og gjennomgang av dokumenter.
Denne uken er det saksøkernes, vitnenes og de sakkyndiges tur.
I tillegg til svaert hyppig vold forklarte søsknene seg om boforhold preget av mangel på mat, rutiner og det meste annet som skal gi trygge oppvekstvilkår.
I et hus med fire soverom ble det forklart at alle barna sov på ett og samme rom, og at det stinket urin av madrassene.
– Noen ganger lå vi i klynger på gulvet og kranglet om hvem som skulle få ligge innerst, og dermed var vanskeligst å få tak i, dersom far skulle komme, forklarte en av brødrene.
De to sakkyndige har vurdert alle de fire søsknene, og spesialistene mener det ikke er tvil om at skadene de er påført har sammenheng med forholdene de levde under i barndommen og oppveksten, i barndomshjemmet.
De to sakkyndige ser ingen andre, vektige grunner til skadene de fire søsknene har.
«Her teller hvert år»
«Alle barna ville ha fått det bedre om de ble plassert ved fødsel. Hadde hun vaert plassert utenfor hjemmet fra fødselen av, ville prognosen vaert best. Her teller hvert år», heter det blant annet i den sakkyndige vurderingen som psykologspesialist Judith van der Weele og psykiater Johannes Skaar har gjort av Cecilie.
– Var det signaler her som skole eller barnehage burde plukket opp? spurte Vetle Rød Hansen, advokat for en av søsknene.
– Ukritisk voksenkontakt og den voldsomme uroen de viste kunne sette i gang tanker om at noe burde utredes naermere. Det var mye som burde ført til grundigere utredning, svarte Skaar.
– Når man har gjentatte opplevelser av å vaere i livsfare, og erfarer så grove hendelser i så tidlig alder, så gir det varige mén. I denne saken er formene for omsorgssvikt sammensatt og forsterket av at man ikke mottok beskyttelse fra det offentlige, forklarte van der Weele i retten.
– De er ikke i stand til å leve et tilnaermelsesvis normalt liv, sa Skaar.