En massiv vegg, ja, men også mye mer
ARKITEKTUR: De nye blokkene ved Mosvatnet har skapt debatt. Vår anmelder er enig i at de er blitt en mørk vegg, men mener at her er det godt å bo.
Mosvannet Park, Stavanger. Sjo Fasting arkitekter, Lund Hagem arkitekter, Aros arkitekter.
For 100 år sida var Tjensvoll kulturlandskap, og fra Mosvatnet kunne du se Ullandhaugtårnet. Rundt vatnet var det lave traer og busker.
Arven fra krigen
«Det ble bygget lite under krigen» skrev byplansjef/ byantikvar Unnleiv Bergsgard.
Det var feil – det ble bygget mye. Men ingen var stolt over å tegne eller bygge for tyskerne. I 1942 ble det bygget en offisersmesse på gården som het Ullandhaug.
Jeg har ikke funnet ut hvem som bygget denne offisersmessa, den som i 1950 ble Alstor hotell. kristiansandarkitekten Jørgen Skog, og seinere Jan Ivar Aase, tegnet om- og utbygginger.
Hotell og utested
Alstor var i 40 år et viktig utested, med Staccato, Johnnyband, dans og skjenkeretter. Så slapp det seg ned og ble mottak og boliger, før det ble knust.
Nå er Mosvatnet omgitt av store traer, helt rundt. Tre bygninger stikker opp over traerne, det ovale høye hotellet i vest, den nye brannstasjonen og det nye prosjektet kalt Mosvannet Park i vest.
Nye planer – og strid
Alstor ble solgt, og etter oppkjøp og rettssak havnet det hos Bay Capital AS som fikk det omregulert til bolig. Før var det sånn at en reguleringsplan la rammene for å prosjektere, nå krever kommunen et prosjekt, nokså detaljert, for å kunne behandle en reguleringsplan.
Bay Capital engasjerte Sandnesarkitektene Sjo Fasting til å «utvikle eiendommen», som det heter når noe skal rives. De fikk med seg osloarkitektene Lund Hagem, som har tegnet nye, imponerende Deichmann i Oslo.
Mange muligheter
Mosvatnet er sentrumsnaert, og her krever offentlige planer stor tetthet. Det ble undersøkt mange muligheter for bygging, fire punkthus med åpninger mellom, tre vinkelblokker.
I samarbeid med Byplankontoret i Stavanger konkluderte analysene med at en sammenhengende bygning mot Henrik Ibsensgate, der det kjører 24.000 biler forbi hver dag (ÅDT), vil kunne skjerme boliger og utearealer mot støy og støv.
Rom for lek
Kommunen eide området fra den gamle hotellbygningen og ned til veien. Det var regulert til friområde. Det var åpent og grønt, men uegnet til bruk og opphold. Bygningene ble flyttet ned mot veien og friområdet, lek og park ble lagt bak bygningsskjermen, mot sør, mot sol og skjermet for støy.
Her er det laget to fine kvartalslekeplasser og en offentlig gangvei gjennom området, mye hyggeligere enn langs Henrik Ibsensgate.
I et tidligere konsept for bebyggelsen var de øverste etasjeveggene trukket noe tilbake fra søylene. Det ga en deling av etasjehøyden og et lettere, åpnere preg. Utkastet hadde større variasjoner i høyden.
En politisk uttalelse var visst at det så ut som et tørkestativ, det ble nedstemt og endret.
Massiv fasade
Arkitekturen er et rutemønster med søyler for hver annen meter. Alle vegger er rutet opp. I disse rutene er vinduer satt inn etter behov, resten av ruta er tettet til.
Selv de tette teglveggene og plateveggene har fått denne oppdelingen. Det gir bygget en styrende grammatikk, en nesten klassisk søyle- og dragestruktur.
Det ordner alt som skjer, men det får også mindre til å skje. Det er cirka 80 ulike leilighetstyper i bygget, men det kan ikke leses i fasadene.
På solsida er rytmen i oppdelingen endret, her er balkonger, og folk setter ut møbler, planter og krukker. Dette gir variasjon og liv til sørfasaden. Fasaden mot veien er ikke påvirket og lar seg ikke påvirke. Det er ingen fortelling om mangfold mot veien.
Teglstein – og metall
Det er to små hull, tunneler, i bygningsveggen som skjermer mot støyen. Veggen varierer fra tre til sju etasjer fra nedsida, og en etasje mindre på solsida. De nederste etasjene har dansk tegl som fasademateriale. De øverste etasjene er kledd med bronsefargede metallplater. Dette er gjort for å dele veggen, gjøre den mindre massiv.
Men på avstand har den samme valør og framstår likevel som en massiv vegg for de som bare raskt kjører forbi.
Tar vi oss inn på solsida, får vi en annen oppfatning. Der leser vi denne todelingen i materialene. Selv om «mønsteret» med søyler og åpne partier er det samme, forstår vi intensjonene med delingen, den skal bryte opp bygningsmassen.
Tegl oppfattes som et kvalitetsmateriale. Det er gammelt, tradisjonsrikt og holder seg godt, og blir ofte bare vakrere med årene. Selv om tegl nå ikke brukes som baerende, men som et slags utvendig tapet, selger det som kvalitet.
Delingen mellom teglstein og metall i fasaden er altså estetisk begrunnet, ikke teknisk eller konstruktivt. Jeg er ikke sikker på om bygget hadde virket mye tyngre eller mer massivt om bare tegl var brukt som fasademateriale. De mørke platene virker like tunge, og det gode håndverket i tegldetaljene gleder mer enn platekledningens hjørner og smyg.
Sol og utsikt
Løsningen med en lang, relativt smal blokk har løst dilemmaet med sol mot sør og utsikt over Mosvatnet og byen mot nord. De fleste leilighetene er gjennomgående.
Den jeg besøker, har stue og stor utsikt mot byen, og kjøkken, stor spiseplass og altan mot sola og den skjermede uteplassen. Også inne er bygget gjennomført med god kvalitet i materialer og utførelse.
Prosjektet har klart å få vekk all bilkjøring fra solsida. Bilene kjører umiddelbart fra Tjensvollveien ned i et garasjeanlegg.
Sånne anlegg er jo aldri koselige, og veien derfra via mørke ganger til trapper og heiser er ikke noen hyggelig måte å komme hjem på, men her kan folk gå opp i lyset og det grønne området. Slik kan området aktiviseres og bli en hverdagslig møteplass for «hei, hvordan går det».
Godt sted å bo
Nå kommer folk fra hele landet for å se på Stavanger sine boliger med fellesrom og sosiale løsninger. Det er på vei til å bli en standard. I dette anlegget er det fem gjestehybler, en felles «storstue» og felles treningsrom. Også det grunnlag for godt nabolag.
Nå bygges det 12 rekkehus mellom den store blokka og småhusene i sør. De er to etasjer, tegl nederst og trekledning i annen etasje. De er beregnet til barnefamilier og har fått hage.
Som de fleste nye blokkområder med kvalitet blir de dyre, og det flytter inn få familier med barn. Men her er utearealene også et tilbud til boligene rundt. Lekeplasser og trygge gangveier og oppholdsarealer brukes allerede av naboenes barn og voksne. Arkitektkontoret Aros på Sandnes, har medvirket til kvalitet også i uterommene.
For folk i de 24.000 bilene som raskt kjører forbi hvert døgn, kan anlegget oppfattes som en stor mørk vegg.
For spaserende og joggende rundt Mosvatnet er det noe fremmed som stikker hode over traerne og forstyrrer den grønne silhuetten.
Som byvolum kunne nok veggen vaert lavere eller mer variert og ikke forstyrret det større blikket.
Men for beboere er dette blitt et bra sted å fortsette sine liv, og gårdsrommet er et tilbud til naboer og oss andre som ikke bare vil fare forbi.