Tidligere Motvind-leder vil ha vindturbin på hustaket
SANDNES: – Jeg snakket ikke høyt om disse planene da jeg var leder for Motvind, sier Jan Helge Vassbø. Han ser for seg at små vindturbiner på tak kan erstatte de gamle parabolantennene.
– Hvis de små turbinene produserer det de lover, er småskala vindturbiner på hustak en rask måte å bygge ut urban kraftproduksjon på.
Jan Helge Vassbø er opptatt av energisikkerhet, og mener flere bør produsere egen strøm.
– Du tenker at vindturbin på taket kan bli noe for folk flest?
– Ja, spesielt langs kysten og i områder med mye vind. Kanskje kan små vindturbiner kan erstatte de gamle parabolantennene, sier Vassbø.
Turbinen han ser for seg å montere, er en så kalt vertikalakslet turbin på 1,10 til 1,40 Vassbø mener en slik turbin vil støye lite.
– Vindturbiner med vertikal akse, ment for urbane strøk, støyer lite. Og små turbiner støyer mindre enn store, sier også seniorforsker Are Johan Simonsen i Sintef.
Fordelene med vindturbiner i urbane strøk er at det kreves små naturinngrep, sammenlignet med stor vindparker i uberørt natur. Men både teknologi og marked for småskala vindturbiner er umodent.
Motvind-mann
Boligen til Vassbø, en murvilla på høyden i Gravarslia, er denne uka omkranset av stillas. Snart vil taket vaere dekket av solcellepanel, og Vassbø kan produsere egen strøm.
– Soltaket vil kunne produsere 6000–8000 kilowattimer i året. Med en vindturbin i tillegg, kan jeg produsere kraft også på dager uten solskinn, sier Vassbø.
Mange husker ham fra demonstrasjoner ved vindkraftverkene på Vardafjellet i Sandnes og på Høg-Jaeren – da gjerne utstyrt med bannere, norske flagg, ropert og foto av drept ørn.
I august 2019 opprettet Vassbø Facebook-gruppen Motvind Norge, som fikk om lag 50.000 medlemmer. Siden ble Motvind Norge etablert som en motstandsgruppe mot vindkraftutbygging i norsk natur.
Vassbø meldte seg ut av Motvind høsten 2020. Han fikk nok av debattnivået og ordbruken i organisasjonen.
Og han er jo slett ikke motstander av alle vindturbiner.
Bør vaere av en viss størrelse
– Jeg er miljøverner og naturverner, og opptatt av baerekraftige løsninger. Jeg er ikke imot vindkraft, men imot utbygging av vindkraft i noen områder, sier Vassbø.
Urban vindkraft har han ingen problemer med å forsvare.
– Det er mye mer baerekraftig å bygge ut vindkraft i byene enn i uberørt natur. Pluss at vi slipper å bygge ut mer kapasitet på høyspentnettet, som er kostbart og et inngrep i naturen.
Vassbø håper en turbin på taket vil kunne produsere omtrent like mye som solcellepanelet som snart er på plass. Da kan han vaere selvberget med strøm.
Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittlig årlig strømforbruk i Norge på rundt 16.000 kilowatt-timer per husholdning.
Må søke kommunen
– Jeg hadde håpet å smelle opp en turbin mens jeg har stillasene stående. Men beskjeden jeg fikk fra kommunen var at alt over én meter er søknadspliktig. Jeg kunne montert turbinen selv, og fått hjelp av elektriker til oppkoblingen, sier han. Å få solcellene på plass tar flere dager og er mye dyrere, presiserer han, og etterlyser et enklere regelverk.
Her får han støtte av lokalpolitiker Erlend Kristensen (MDG).
– MDG er for urbane vindturbiner og desentralisert kraftproduksjon. Vi bør justere regelverket slik at enkle tiltak på egne hus kan gjøres uten en stor søknadsprosess, sier Kristensen, som vil legge fram en interpellasjon om temaet i neste kommunestyremøte.
Investering
Solcellepanelet til Vassbø koster om lag 220.000 kroner. Han tror en vindturbin vil komme på om lag 80.000 kroner. Den tidligere Motvind-profilen, mener flere bør produsere egen strøm.
– Før var det krav om vedovn. Hva nå om strømmen går? For meg handler dette om energisikkerhet. Dersom flere er selvforsynte, kan vi klarer oss lenger om det oppstår krig eller naturkatastrofe. Mange er imot naturinnmeter.
grep og bekymret for klimaendringer og høye strømpriser. Men hva gjør de selv? Mange vil ikke ha noen inngrep, og er imot alt. Hvordan skal vi da løse utfordringen med nok kraftforsyning? spør Vassbø.
Mange fallgruver
– Før tenkte jeg at småskala vindkraft i urbane strøk er genialt. Nå har jeg funnet ut at det er mange fallgruver og hensyn som må tas. Det mangler ennå litt for at dette skal ta av, sier seniorforsker Are Johan Simonsen i Sintef.
Han sier det viktigste er å kartlegge vindforholdene for å sikre at vindressursene er store nok der man skal plassere turbinen. Men det er mye vanskeligere å beregne vind i urbane strøk enn på åpent hav eller i åpne landskap.
– Mange forhold påvirker luftstrømmen i byen. Det kan blåse godt hos naboen, mens ditt hus kan ligge bak noe som påvirker/bremser luftstrømmen. Redusert lufthastighet og skiftende vind gir ujevne forhold og er lite gunstig for vindturbinens holdbarhet og energiproduksjon.
Simonsens anbefaling er å skaffe seg en vindmåler før man monterer en turbin. Han legger til at både teknologi og marked for småskala vindturbiner er umodent.
– Men det er noen fordeler med småskala vind?
– Å, ja! Har du gode vindforhold er det en no-brainer! For det blåser mye i Norge, og gjerne hele døgnet. En kombinasjon av solcellepanel og vindturbin på taket, kan derfor vaere god, sier Simonsen.
Han forklarer at kapasitetsfaktoren, eller utnyttet kapasitet, for en vindturbin på taket, med gode stabile vindforhold, vil vaere mye større enn for et solcellepanel. En annen fordel er at en turbin langt billigere.
Andre fordeler mer småskala vindkraft i urbane strøk, er at naturinngrepene er svaert små. Og de urbane turbinene vil ikke på langt naer vaere så ruvende som de man ser i vindparkene.
Som nevnt over, mener Simonsen også små turbiner støyer lite.
– Er det storm og turbinen går på maks, støyer den selvsagt mer, men da er også bakgrunnsstøyen mye høyere og naboen sitter neppe på terrassen, sier Simonsen
Han legger til at støy, i form av lyd og visuell fremtoning, bør vurderes og vaere en del beslutningsgrunnlaget for valg av plassering, størrelse og type turbin.
Anbefaler å kontakte kommunen
Vassbø sier har fått beskjed om at alt over én meter er søknadspliktig. Aftenbladet får et litt annet svar da vi kontakter byggesaksavdelingen i kommunen.
Byggesaksveileder Kirsti B. Aase forklarer at byggesaksforskriften åpner for at «enkle installasjoner» på hustaket er unntatt søknadsplikt forutsatt at boligen ikke ligger i et bevaringsverdig kulturmiljø, eller er et kulturminn. Vindturbiner er ikke spesielt nevnt i forskriften.
Aases oppfordring er å sende en forespørsel til kommunen for å få en konkret vurdering hvis en er i tvil om vindturbinen er liten nok til å sortere inn under reglene for unntatt søknadsplikt.
– Når vi vurderer hva som er «enkle installasjoner», legger vi vekt på installasjonens omfang, kompleksitet og konsekvenser av installasjonen, sier Aase.
Skulle naboer klage på turbinen, kan en søke kommunen om tiltaket. Sandnes kommunen har gitt unntak fra søknadsplikten for turbiner på hustak i noen få tilfeller.
– Jeg skulle gjerne sett at regelverket var klinkende klart før jeg kjøpte en turbin. For eksempel med en fastsatt makshøyde og en begrensing på én turbin per hustak, sier Vassbø.
Jeg er ikke imot vindkraft, men imot utbygging av vindkraft i noen områder.
Jan Helge Vassbø