Ungt hode, gamle tanker

DRØSET: BSU-en er ennå ikke full, men de gamle tankene øker i omfang.

Jeg har en favoritt-konto på Tiktok. Den består for det meste av en fyr i slutten av 20-årene som går rundt og blir overrasket over sine egne gamlistanker. Som da du skjemmer deg selv bort ved å kjøpe et dyrt brød, eller når du tenker over hvor deilig det er å ha non-stick stekepanne. Dette er skikkelig gamlistanker. Jeg har og sånne. Skremmende mange. Jeg blir eldre, og det merkes:

Når niesen farger håret rødt to timer før bestemors begravelse blir jeg stressa. Og glemmer at jeg ikke snakket med min egen mor på to uker fordi hun ba meg om å ikke gå med gothsminke på muntlig eksamen i tiende.

Mamma får sammenbrudd hvis det er folk som gjør ingenting på kjøkkenet når hun lager mat. Jeg og – nå.

Jeg får en indre uro når samboeren ikke rister klaerne før han henger de til tørk.

Jeg liker faerre og faerre folk.

Free seatning? Galskap. Hvilken naiv idiot fant opp det? Gi meg et mørkt hi.

Lørdager er nå for lading, ikke utagering.

Jeg mister mer og mer selvinnsikt for hver dag som går. Dette er dog ikke gamlistanker, men likevel bekymringsfullt.

Jeg kjøper dyre tallerkener fordi jeg liker at de matcher teppet på stua.

Når planer kanselleres blir jeg glad. Da kan jeg fortsette med slektsforskningen.

Jeg betaler ekstra for stillevogn. Jeg synes Vy er et teit navn.

Jeg irriterer meg over folk som ler på offentlig transport.

Lørdager er nå for lading, ikke utagering.

All ny musikk jeg hører på høres ut som gammel musikk.

Jeg sier ting som «Jens Stoltenberg. Han er en goe mann».

Eller «Bad Bunny? Jeg forstår det ikke? Dylan derimot ...»

Jeg har begynt å sette besøket i arbeid. Og blir stressa hvis jeg ikke har noe å servere etter de har sjekke om sikringsskapet er i orden.

Jeg blir sakte og sikkert min mor. Er det meningen at det skal skje, eller bør jeg ta grep? Uansett fyren på Tiktok, han har maaange følgere. Et universelt problem altså.