Skolene har fått beskjed om å finne sensorer
STAVANGER: Stavanger kommune manglet 60 sensorer til muntlig eksamen, men nå har skolesjefen bedt rektorene om å finne sensorer.
– Jeg vil ikke bruke ordet pålegge. Det er ikke mer pålegging enn andre typer arbeidsoppgaver man får. Som laerer kan du få ulike arbeidsoppgaver. Å vaere sensor er en av dem, sier skolesjef Jørn Pedersen.
Da fristen for å melde seg til å vaere sensor ved muntlig eksamen gikk ut 3. mars, manglet Stavanger kommune 60 sensorer. Dette er 30 prosent av totalen. Til Aftenbladet sa flere laerere at de ikke ville vaere sensor, blant annet på grunn av totalbelastningen. Skolesjefen sa da at det kunne bli aktuelt å pålegge laerere å vaere sensor. Forrige uke hadde han møte med rektorene.
– De ble bedt om å sette opp laerere med riktig kompetanse til å gjøre sensorarbeid. Jeg legger til grunn at de har gjort det, sier Pedersen, som nå altså mener dette ikke er pålegging.
– Hvordan blir dette møtt?
– Jeg har ikke gått ut og innhentet synspunkter på det, men har tatt det opp med hovedtillitsvalgte. Tilbakemeldingen vi har fått, er at vi har anledning til å gi disse arbeidsoppgavene. På bakgrunn av innspill fra tillitsvalgte, har vi valgt å beholde den økonomiske kompensasjonen laererne får for å vaere sensor.
Stavanger har fram til i år hatt en ordning der laerere frivillig melder seg til sensoroppdrag.
– Det er fordi at vi ønsker å få de mest motiverte laererne til å stille. Det har vaert praksis for å gjøre det på den måten, og det har ikke vaert noe problem tidligere. Men nå ser vi at det er en utfordring. Vi må vaere sikker på at vi får gjennomført lokal eksamen, sier han.
I onsdagens politiske møte i utvalg for oppvekst og utdanning, redegjorde Pedersen for sensorsituasjonen.
– Politikerne har hatt et engasjement her, men dette er en oppgave som vi også kan løses fint i partssamarbeidet.
– Betyr det at dere ikke trenger politikernes engasjement?
– Det skal jeg ikke mene noe om, sier han.
Vifte med gulrøtter
Flere politikere engasjerte seg i diskusjonen i utvalgsmøtet.
– Vi må vifte godt og lenge med gulrøttene før vi begynner med pisk, sa Ingvild Sørensen (MDG).
– Vi tar på alvor at det har bygget seg opp en frustrasjon blant laerere. Samtidig er dette noe som fagforening og arbeidsgiver må finne løsninger på, sa Eirik Faret Sakariassen (SV).
– Laerere som uttrykker trøtthet over en situasjon de har stått i over tid, må ikke bli pålagt mer arbeidsoppgaver, sa Marie Ljones Brekke (KrF).
– Jeg ble overrasket da det kom fram at kommunedirektøren vurderte å bruke tvang. Frustrasjonsnivået blant laerere er høyere enn noen gang, og tenke tvang uten at det kompenseres er å be om ytterligere uro. Vi må doble honoraret, sa Sissel Knutsen Hegdal (H).
Høyre, Venstre, Frp og KrF foreslo å doble godtgjørelsen for sensorarbeid. Dette ble ikke vedtatt.
Flertallet vedtok imidlertid å be kommunedirektøren fremme en sak i formannskapet om situasjonen.
Ønsker dobbelt honorar
Gunn Reidun Tednes-Aaserød, leder av Utdanningsforbndet Rogaland, mener kommunen burde prøvd andre midler.
– Hvis de går en ny runde nå og spør folk på ny for å få 60 sensorer, er ikke det å pålegge, men å tilby. Men hvis de da ikke får 60, hva skal de da gjøre, spør hun.
– Å vaere sensor skal vaere frivillig, det har det alltid vaert. Det er noe annet hvis man bruker gulrot. I Nordfylket har man valgt å doble honoraret for å få sensorer. Det gjør at det er lettere å finne folk frivillig, sier hun.
Vi må vaere sikker på at vi får gjennomført lokal eksamen.
Skolesjef i Stavanger, Jørn Pedersen.
folk hit, og at folkehelsen blir svekket, sier hun.
Kan sette rekord
Ellertsen er utdannet sivilingeniør og jobber som landskapsarkitekt. Hun håper kommunestyret i Bjerkreim tirsdag takker nei til spektakulaere planer:
12–16 vindturbiner på Trollåsen med turbinhøyder fra 220 til 270 meter.
Potensiell høyderekord i Norge og synlige vingespisser fra Stavanger og Flekkefjord. Småbarnsfamilien bor cirka én kilometer fra planområdet. Etter Aftenbladets omtale av milliardplanene, studerte hun detaljene og plottet data inn i 3D-modeller.
Mål? Få innbyggere, folkevalgte og hytteeiere til å våkne og innse rekkevidden av planene.
– Svaert mange vet ikke engang at de vil bli direkte berørt, sier hun.
– Håper vi aldri ses igjen
Ellertsen advarte i Dalane Tidende og presenterte sine 3D-illustrasjonene for politikere i Bjerkreim. Her var også prosjektutviklerne til stede.
– Jeg fikk snakket mye med IOWN. Tonen var fin, men jeg sa jo at jeg håper vi aldri snakkes igjen, sier Ellertsen.
Hun mener modellene viser gigantiske vindturbiner i naerheikke ten av skole, kirke og sentrum i Bjerkreim.
– Det legges altfor naert mange boliger, også nye, planlagte boligfelt. Jeg tviler på at det finnes tilsvarende eksempler i Norge på at så høye turbiner kan komme så tett innpå der folk bor og lever livene sine.
– Hva står på spill?
– Kvalitetene vi flyttet hjem for: Naturen, boforholdene og det som gjør Bjerkreim til en turistdestinasjon. Hvem vil fiske i Bjerkreimselva med gigaturbiner i sidesynet? Vil turister komme til en natur pepret med vindturbiner, spør hun.
– Mange sier de vil flytte om utbyggingen blir en realitet. Mange er enten nabo eller i slekt med grunneiere, men forholder seg tause i frykt for konsekvenser av å snakke høyt. Jeg tråkker jo folk på taerne når jeg gjør det jeg nå gjør.
– Men bygdesnakk er vanskelig å konsekvensutrede?
– Bygdemiljøet er vanskelig å utrede. Ta et eksempel: Før 17. mai får vi en lapp i postkassen der man får tildelt en oppgave som for eksempel parkeringsvakt. Samholdet er utrolig sterkt, men bygdemiljøet blir ikke så trivelig om Trollåsen blir bygget ut.
– Mulig å stoppe det nå
– Er en utredning så farlig?
– Ja, potensielt. Et ja gjør at konsesjonsprosessen kan starte, men da har man deretter ikke noe vetorett til å stoppe dette igjen. Reglene er under endring, og man vet enda ikke helt hvordan dette vil bli, sier hun.
– Vi vet allerede vet nok. Vi vil ikke få masse ny og spektakulaer info – bare mer av det vi allerede vet om hubro, kystlynghei, helseplager og støy. Et ja nå betyr usikkerhet i lang tid. Det kan påvirke tomteverdier og kanskje stoppe investeringer i nye attraksjoner for turister, sier hun.
IOWN: – Fin dialog
– Vi hadde en fin dialog med Ida på siste kommunemøte, og vi respekterer hennes standpunkt, svarer IOWN-partner Gustav Grumert.
Han påpeker at kommunen risikerer å miste vetoretten dersom kommunestyret sier ja til konsekvensutredning. Han understreker også at IOWN har forpliktet seg til å trekke søknaden dersom IOWN ikke blir enig med kommunen.
Politikerne sitter nå med all relevant informasjon, forteller prosjektlederen.
– Vi håper vi får anledning til å starte konsekvensutredning for å få frem et klart og faglig beslutningsgrunnlag, skriver han og peker på at visuell påvirkning vil bli en del av en slik gjennomgang.
Oppsummert og omformulert uttaler han også dette:
Det er vanskelig å kommentere hvor relevante Ellertsens modeller er, men de er i det minste indikasjoner. Prosessen videre vil avgjøre hva som kan aksepteres og hva som helhetlig er teknisk best.
220–270 meter er et teknisk estimat og en forventning av det mest sannsynlige per i dag, men vind og teknologi blir avgjørende for høyden. Vi prøver å beskrive hva som er teknisk mulig opp mot egne prognoser for teknologiutviklingen.
Mange er enten nabo eller i slekt med grunneiere, men forholder seg tause i frykt for konsekvenser av å snakke høyt.
Nei i første runde
Ida Bjerkreim Ellertsen
I formannskapet sa et mindretall