Godfred Frafjord er død
Natt til søndag døde vår far, Godfred Frafjord, 94 år gammel.
Erkjennelsen av at livet vil bli annerledes fremover for mange av oss, er påtrengende. Det føles sårt og det føles tomt. Men sorg rommer også takknemlighet, og savnet utgjør også en trøst. Fars liv, hans historie, opplevelser og erfaringer, vil leve videre og prege både egne og nye generasjoners liv.
Far levde til det siste. Alltid like engasjert, raus, positiv og nysgjerrig.
Den natten livet ebbet ut - rolig og fredfylt - la det seg et tungt, kaldt og vått teppe av snø over byen. Det ligger en symbolikk i det. Han var ikke spesielt glad i den kalde mørketiden. Far elsket lys, varme og farger. Han kunne vandre timevis rundt i hagen I Brønngata på Eiganes, i en flora av tulipaner, kala, roser – og på en gressplen fri for mose. Innendørs tilbrakte han uker foran et lerret med detaljene i et storslått oljemaleri der farger, lys og kontraster alltid fant sin plass i sin naturlige form. Når høstmørket kom sigende, tok han med seg mor og dro sørover for å forlenge den lyse årstiden så langt det lot seg gjøre For snart sju år siden mistet han mor. Han har savnet henne hver eneste dag. Til tross for lengselen etter sin livs kjaerlighet, klarte han bevare en glede over hverdagen. Han engasjerte - og lot seg engasjere - av alle som fikk gleden av å møte ham. Alltid spøkefull og med glimt i øyet, varm og omsorgsfull, og opptatt av hvordan små og store hadde det.
Vi lever i en verden av motsetninger, der liv og mennesker ofte fremstilles i sort og hvitt. Men er det ikke slik at livet i alt det vesentlige befinner seg mellom ytterpunktene, med ulike farger og nyanser i det enkle, naere og naturlige?
For vår far handlet livet om å utnytte hele lerretet, og ta i bruk den fargefloraen som finnes – male med både bred og liten pensel, og med alle livets nyanser som motiv. For ham var livet familie, gode venner, samvaer, opplevelser, turer, en god bok eller film, en vakker blomst, en lun solvegg, latter, lukt og smak, en velfortjent pipe, en mør biff, et lite glass whisky, fersk napoleonskake, en kaffekopp med mor ute på terrassen, å møte barnebarn krypende rundt på gulvet, en god bridgehånd, en fisketur, en Northug på sitt beste. Det ga mening, og liv til selve livet. Er det ikke sånn for de fleste av oss?
Tusen takk skal du ha, kjaere far. Vi vil savne deg. Men vi skal ta godt vare på arven du etterlot deg. Vi lover å forsøke å bruke hele fargekartet, dyrke livet, minnene, tankene, historien, samtalene, opplevelsene og alt du har laert oss.
Du vil fortsatt vaere der - hele tiden.
Familien