Hva skal jordmor hete?
YRKESTITLER: Mangel på helsepersonell er en av vår tids store utfordringer. Mange helseprofesjoner sliter med rekrutteringen, men jordmoryrket har i tillegg en saerskilt utfordring: det rekrutterer naermest ikke menn.
På kvinnedagen 8. mars hadde NRK en sak om akkurat dette, hvor menn under utdanning i helsefagene fortalte at yrkestittelen jordmor er utslagsgivende for at de ikke velger denne karriereveien.
Norge har kanskje verdens beste likestillingspolitikk, men også et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked. Derfor finnes det en rekke tiltak, slik som kvotering og målrettet rekruttering i underrepresenterte grupper for å bøte på dette. Et tiltak er også Stortingets anmodningsvedtak i 2018 om å endre utdaterte og kjønnede statlige yrkestitler til kjønnsnøytrale navn.
Eksempler på dette er fra helsesøster til helsesykepleier og fra sysselmann til sysselmester. Her er det gjort tankearbeid for å finne nye titler som står seg likestillingsmessig. For tittelen sysselmester snakker vi om et stort stykke arbeid for å finne ny tittel for én statsansatt på Svalbard. Dette er flott, og sier oss at vi har å gjøre med noe prinsipielt viktig for samfunnet vårt. Ordene vi bruker er med å skape måten vi ser verden på.
Jordmor gjenstår enda. Jordmorforeningene virker ikke opptatt av denne saken, selv om det finnes flere tusen jordmødre i Norge som involverer seg i hverdagslivet til mange av oss. Heller ikke Helse- og omsorgsdepartementet har denne saken på sin dagsorden. Leder Lena Henriksen i Den norske jordmorforening sier i NRK-saken fra 8. mars at «jordmortittelen er historisk og må bestå». Men er det slutten på debatten?
Å fornye eller bevare?
Vi som skriver denne kronikken synes det er synd at tradisjon alene skal trumfe behov for fornying. En av oss er selv jordmor, og har jobbet på sykehus både nasjonalt og internasjonalt. Men begge to har et forhold til faget, og til opplevelsene veldig mange av oss deler med jordmødre i løpet av et liv. Som vi vet er jordmødre med og forløser barn, men vi vil understreke at jordmødre også bidrar til å forløse følelser, traumer, foreldreskap, og ikke minst ressurser hos blivende foreldre. Yrket er svaert sosialt, krever både teknisk innsikt, emosjonell tilstedevaerelse, trygghet og gode kommunikasjonsevner. Selve ordet jordmor er gammelt med noe uviss etymologi. Vi har forståelse for at etablerte navn betyr mye, og kanskje kan det for en jordmor føles verdifullt å stå i en stolt tradisjon med et slik «urgammelt» navn. Gode assosiasjoner om hva en jordmor gjør, og hvilke fantastiske, men også krevende, øyeblikk de er til stede i er også øyeblikk som knytter jordmoryrket til sterke følelser for mange av oss.
Akademisk yrke med mastergrad
For tiden er fødselsomsorgen under sterkt press. Vi vet at det er mye å ta tak i for å bedre jordmødres arbeidshverdag, og for fødende. Yrket er i dag en femårs utdanning. Slik vi ser det, er det ingen god grunn, annen enn tradisjon og navnet, at denne yrkesgruppen kun rekrutterer kvinner og nå er sist i klassen når det gjelder å følge med i timen og rette seg etter Stortingets anmodning. Dette er ingenting å vaere stolt av.
Vi mener at alle yrker er tjent med både balanse og mangfold, både fordi ulike kjønn har noe eget å tilføre ethvert yrke og fordi et godt arbeidsmiljø trenger flere perspektiv og erfaringer. For å kunne oppnå dette, må navnet endres. En ikke kan forvente at menn generelt skal akseptere å bli kalt jordmor, og vaere naermeste kollega med andre jordmødre. Over 99 prosent av alle arbeidende jordmødre i vårt land er kvinner, så for alle praktiske formål snakker vi om en fullstendig kvinnedominert yrkesgruppe. Dette til tross for at de andre yrkene som er innom fødestua, slik som obstetriker, gynekolog, bioingeniør, hjelpepleier, anestesilege og barnelege like godt kan ha hvilket kjønn som helst. Kan ikke det samme legges til rette for jordmor?
Maietikk for framtida
Et forslag som vi har diskutert, er maieutikk eller maietikk for jordmorfag og maietiker for jordmor. Det er et ord kommer fra gresk. Filosofen Sokrates’ mor var jordmor, og yrket skal ha blitt kalt «maie» på den tiden. Det kan slik sett sees på som navnet til en slags «urjordmor». I antikken ble ordet maieutikk brukt i overført betydning; der det betyr noe sånn som «forløser» eller «forløse tanker eller ideer».
Det er jordmoren av oss som bringer dette begrepet til torgs her, noe vi tenker skyldes hennes forståelse for og forankring i den solide tradisjonen som jordmoryrket står i. Vi mener navnet maietiker er atskillig mer dekkende for en jordmors oppgaver enn ordet jordmor, som kan minne mer om attenhundretallets gangkone; en yrkestittel heldigvis ingen kunne blitt gitt i dag.
Når det er sagt så er vi selvsagt åpne for flere forslag til hva jordmor kan kalles. Det viktige er å få debatt rundt navnet, og økt rekruttering. Vi trenger så mange som mulig i arbeid som jordmødre på helsestasjoner og sykehus for å få en god og fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg i Norge. La oss invitere dem inn.