Nå spår sveitserne at Senterpartiets skattejakt vil gi skred av konkurser
TRONDHEIM: Mens norske milliardaerer flytter til Sveits for å spare skatt, intensiverer regjeringen skattejakten på utenlandske eiere av vindparker i Rogaland.
29 vindturbiner i Rogaland er eid fra Sveits:
Senterpartiets to mektigste finanspolitikere lar ikke «trusler» om utenlandsk exit fra norsk vindkraft stoppe skattejakten.
– Vi kommer til å gjennomføre dette her. Det blir en tyngre beskatning på norsk vindkraft, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Aftenbladet.
Han og Geir Pollestad (Sp) vil ta solide skattejafs fra vindkraft på land ved å innføre grunnrenteskatt (se fakta).
Dermed trosser duoen sterke advarsler fra utenlandske bransjegiganter med vindparker i Rogaland.
– Skred av konkurser
Kanskje lengst går Elektrizitätswerk der Stadt Zürich (EWZ).
Strømleverandøren for Zürich i Sveits eier Måkaknuten og Stigafjellet i Rogaland. EWZ har investert i disse 29 vindturbinene i Bjerkreim for å kutte utslipp, bidra i det grønne skiftet – og tjene penger.
I et brev til Finansdepartementet advarer selskapet mot en serie med konsekvenser: Ytterligere redusert lønnsomhet «i en bransje med allerede lav lønnsomhet» kan gi et skred av konkurser.
Mest sannsynlig konkurser eller nesten-konkurser, oppsigelse av langsiktige kraftavtaler og misligholdte lån. Investeringsviljen fra inn- og utland i fornybar kraft vil garantert reduseres, fordi den politiske risikoen vil anses for høy.
Verdien av Måkaknuten og Stigafjellet vil reduseres med cirka 30 prosent.
EWZ mener regjeringen med dette urettferdig diskriminerer naeringen.
Sveitserne mener det er «svaert spekulativt» å basere forslaget utelukkende på en mulig reduksjon i produksjons- og utbyggingskostnader og en tro på at kraftprisene vil fortsette å vaere betydelig høyere enn de siste ti årene.
Blackrock er ansett som verdens største kapitalforvalter.
Gigantfondet har investert cirka 5,4 milliarder kroner i vindkraftanlegg i Guleslettene i Kinn og Tellenes i Sokndal. Her er det installert henholdsvis 47 og 50 turbiner som lager kraft tilsvarende årsforbruket til rundt 70.000 husstander.
Blackrock mener forslaget kan:
Skade levedyktigheten til vindkraftverk i Norge. Gi problemer med evnen til å betjene gjelda.
Føre til et alvorlig tap av investert kapital.
Gi betydelige kontantproblemer og store finansielle utfordringer.
Så tvil om den økonomiske levedyktigheten til vindkraft i Norge.
Sette ytterlige kraftutbygging i Norge i fare.
Blackrock kaller dette en plutselig, uventet og diskriminerende skatt som alvorlig vil skade investorenes tillit til Norge som et stabilt naeringsmiljø. Dette vil motvirke nye investeringer, ifølge gigantfondet.
Står på sitt
– Rokker den typen bekymringer noe ved din lyst til å gjennomføre grunnrente for vindkraft på land, Vedum?
– Vi leser selvfølgelig alle høringssvarene, det er derfor vi har en høring, naturlig nok. Vi jobber videre med det, sier Vedum, som likevel forsikrer at grepet vil bli tatt.
Han går ikke inn i ankepunktene konkret, men viser til at innsigelsene minner om diskusjoner fra tidlig 1900-tall om at utenlandsk kapital ville rømme.
– Men takket vaere tøffe valg da har vi en fantastisk inntekt fra vannkraften vår i dag, sier Vedum. I sin partiledertale varslet han en større andel både til vertskommuner og til fellesskapet.
– Norske lokalsamfunn kommer til å sitte igjen med mer og utenlandske skatteparadis kommer til å sitte igjen med mindre, sa Vedum til applaus fra delegatene.
Pollestad er klar på at en mindre andel av overskuddet skal gå ut av landet og at mer skal bli igjen i Norge.
– Er det en fare at vindturbinene stopper og blir stående og ruste – kanskje uten penger eller eiere til å ta vare på anleggene?
– De kommer til å produsere akkurat like mye som før. Det kommer til å bli bygget nye vindkraftverk. Antallet konsesjoner avgjør hvor mye vindkraft vi får i Norge – ikke skatt, sier Pollestad.
Sokndal, Hå og Eigersund er blant kommunene som i høringsrunden påpeker at forslaget til regjeringen legger opp til at for mye av skattegevinsten vil tilfalle kommuner som ikke har vindkraft i det hele tatt.
Sandnes og Bjerkreim kommuner peker på innspillet fra Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK), som reagerer på at bykommuner vil motta hovedtyngden av grunnrenteskatten, mens vertskommuner med få innbyggere vil motta «helt bagatellmessige andeler.»
Eigersund viser til en beregning fra kommuneorganisasjonen KS om fordelingen av en pott på 700 millioner kroner.
Regnestykket viser at vertskommuner for vindkraft får 14 prosent (98 millioner) av en slik pott, mens 86 prosent (602 millioner) «vil gå til store bykommuner», deriblant 83 millioner til Oslo, 35 millioner til Bergen og 24 millioner til Trondheim.
Poenget er i tråd med en innsigelse fra Hå kommune om at en slik naturressursskatt i stor grad vil tilfalle folkerike kommuner sentralt i landet i stedet for vertskommuner som påtar seg de faktiske ulempene.
Sokndal presiserer at det er vertskommunene som skal kompenseres – ikke alle kommuner som ikke er berørt. Sokndal kommune antar at den vil sitte igjen med en så liten andel at det gir betydelig mindre insentiv til å fristille natur til energiproduksjon.
Vedum sier han vil sikre at vertskommunene skal sitte igjen «med en viktig andel av inntektene.»
Pollestad svarer dette på spørsmål om justeringer i favør vertskommuner:
– Det er utvilsomt blant de mest sentrale punktene. Jeg har fått veldig klare meldinger fra Senterpartiet om at vertskommunene bør sitte igjen med noe mer enn det som er foreslått. Vi må se på innretningen før vi konkluderer, men jeg har stor forståelse for ønsket. Inntektene fra vindkraften skal i større grad havne i Norge og i større grad i vertskommunene, sier Pollestad.
Han minner om at kommuner uten havbruk, vannkraft og vindkraft også skal tilby gode tjenester til sine innbyggerne.
– Derfor må vi finne den riktige balansen, sier han.
– Men når vi er ferdig med dette, er jeg trygg på at ordførerne i Bjerkreim, Eigersund, Sokndal og andre vindkraftkommuner vil vaere fornøyd, sier han.
Varsler kursendring
Tirsdag tar Bjerkreim kommunestyre stilling til vindkraftplaner på Moifjellet og Trollåsen. Skatteparadisfaktoren er til stede i sistnevnte.
Tax Justice Norge ber regjeringen kreve:
Fullstendig eieroversikt. Økonomiske nøkkeltall. Detaljer om finansiering. – Med full støtte fra Sp og Ap i Stortinget legger regjeringen opp til mer åpenhet og informasjon om de faktiske eierforholdene.
– Mindre skatteparadisfaktor og mer åpenhet også i denne runden?
– Ja, også når det offentlige er innkjøper. Finner vi ut at motparten er i et skatteparadis, kjøper vi heller fra noen andre, sier Pollestad.
Han har lenge vaert positiv til offentlig-private samarbeid innen for eksempel samferdsel.
– Nå er jeg ikke lenger så sikker på om utenlandske investeringsbanker skal stå naermest som eier av veianlegg i Norge. Bør vi ikke heller ha full nasjonal kontroll over prosjektene? Den politiske endringen som har skjedd ute i verden, må få innvirkning på hvordan vi tenker i Norge. Det betyr åpenhet om eiere av selskap og infrastruktur i Norge og hvem kjøper vi varer og tjenester av. Der tror jeg vi står overfor et skifte.
PS! Landsmøtet vedtok å gjennomgå lovverket med sikte på å styrke og sikre nasjonalt eierskap blant annet innen vindkraft.