Bonden må retta ryggen!
BRYNE: Korleis pregar måten me snakkar om bønder og jordbruk det offentlege biletet av bonden? Jorddøgnfestivalen på Bryne vil ha fleire bønder inn i debatten.
– Dei som meiner jordbruket er bakstreversk, kan verken matfatet sitt eller utviklinga i jordbruket.
Dette sa Hans Bårdsgård, kornbonde frå Selbu i Trøndelag og kommentator i Nationen då Brynes eigne litteraturfestival Jorddøgn inviterte til debatt om den offentlege bonden laurdag. Jorddøgn har spesialisert seg på ord og jord. Festivalen koplar litteratur og landbruk.
Biletet av bonden
Kva bilete har me av bonden i 2023? På den eine sida lett romantisk, inspirert av «Farmen» eller «Jakten på kjaerligheten» på TV 2 og enkelte byfolks draum om å driva sitt eige småbruk. På den andre sida inntrykket av eit sutrete subsidiesluk, noko sidrumpa og bakstreversk som aldri kan få gode nok landbruksoppgjer.
– Du ser ikkje bondens rolle når du kjøper ei bolle på 7-Eleven. Men du skal ikkje ta meir enn tre daglege måltid mat frå eit menneske før det vil oppdaga kor viktig bonden faktisk er. Tenk på Ukraina, på kva som skjer når krisen set inn, sa Bårdsgård.
Faerre bønder
Kalde fakta fortel oss at det blir stadig faerre bønder her til lands. Dei siste 50 åra har tre av fire bønder lagt ned drifta. I ei fersk undersøking omtalt i tidsskriftet Bondevennen, seier heile 20 prosent av bøndene i matfylket Rogaland at dei vil leggja ned drifta innan 15 år. Det er snautt 37.000 bønder att i Norge. Dei skal bli faerre.
– Når me blir faerre bønder, blir kvar enkelt bonde desto viktigare som ambassadørar og premissleverandørar i jordbruksdebatten, sa Bårdsgård.
Både Inger Lise Aarrestad Rettedal og Ingve B. Berntsen blei bønder på grunn av kjaerleik. Mens Bårdsgårds slekt har drive garden sin sidan 1732, hamna Aarrestad Rettedal på Utstein Gard på Klosterøy fordi ho gifta seg med ein odelsgut og dei valde landbruket framfor gode jobbar i olje og finans.
Andre verdiar
Berntsen forelska seg i tanken om å jobba med jord og natur. Han driv Fjordfegarden i Hå, med 100 prosent grasbasert storfeproduksjon av Vestlandsk Fjordfe.
– Meininga med livet er å gi livet meining. Eg har gjort mine eigne val i korleis eg driv. Dette er ikkje masseprodusert kjøt til dei store kjedene, sa Berntsen.
Også Aarrestad Rettedal meiner livet som bonde handlar om andre, fleire og større verdiar enn dei reint bedriftsøkonomiske.
– Det ligg ein stor rikdom i å vera bonde. I å dyrka jorda. I å produsera mat. I å jobba i landskap andre vil betala for å få oppleva når dei skal ut og reisa, sa ho.
Stadig kritikk
Samtidig er norske bønder og jordbruk stadig gjenstand for debatt. Somme meiner dei får for store økonomiske overføringar – noko dei faerraste bønder vil vera samde i. Men dei kan også få kritikk både frå dyreaktivistar og klimaaktivistar. Eller frå folk med sterke meiningar om matproduksjon og kosthald.
– Før dyrka alle mat, nå gjer nesten ingen det. Nå kan kven som helst kasta sine eigne fordommar og manglande kunnskapar inn i debatten og bonden kan bli framstilt som veldig mykje rart, meiner Bårdsgård.
– Dei fleste bur i byar og avstanden mellom bonden og byen kan bli for stor. Dei som set premissane for debatten gjer det utan å involvera bøndene. Som når Gunhild Stordalen og Eat diskuterer kva som er smart og berekraftig, sa Aarrestad Rettedal.
– Heile debatten til Stordalen og Eat er noko forbanna tull og tøys. Verda har verken råd til eller kan produsera nok mat til å fø alle om ein skulle gjort det på den måten. Det trengst folk i debatten som har peiling og som seier dette høgt i staden for å jatta med, sa Bårdsgård.
Ta ordet!
I god litteraturfestivalstil bestod debattpanelet av folk som allereie var einige om det meste. Men ikkje minst var dei einige om at bønder og jordbruket må melda seg på og vera aktive i debatten, og slik påverka det offentlege biletet av bonden:
– Folk som produserer mat må retta ryggen og vera stolte. Den norske bonden må ta meir plass enn i dag, samanfatta Bårdsgård.