«Tyrkias Gandhi» utfordrer Erdogans grep om makten
ANKARA: Kemal Kiliçdaroglu beskrives som en undervurdert, stille kraft i tyrkisk politikk. Nå tar «Tyrkias Gandhi» opp kampen mot Recep Tayyip Erdogan i presidentvalget.
I over 20 år har Erdogan styrt Tyrkia i en retning som har gjort landet stadig mer polarisert og autoritaert. Spørsmålet er om Kemal Kiliçdaroglu er karismatisk nok til å slå den islamistisk orienterte presidenten, som har brukt rettsvesenet til å kvitte seg med både uavhengige medier og politiske motstandere.
Den 10. mars gikk startskuddet for valgkampen. Bare fire dager tidligere var seks tyrkiske opposisjonspartier endelig blitt enige om å stille med Kiliçdaroglu som felles presidentkandidat.
Nå har de to måneder på seg før valget i mai, som det knyttes stor spenning til.
Første runde går av stabelen 14. mai, og hvis ingen får over 50 prosent av stemmene, blir det en runde til 28. mai.
Analytikere har spådd et jevnt valg, men målingene viser foreløpig et behagelig forsprang for Kiliçdaroglu. Han får over 50 prosents oppslutning, mens Erdogan ligger på 44 prosent, viser en gjennomsnittsberegning av flere ulike målinger, ifølge Euronews.
Flere bitre tap
Det tok over ti år og en rekke bitre tap før Kiliçdaroglu greide å sikre seg tillit fra den tyrkiske opposisjonsalliansen. Den 74 år gamle stillfarne økonomens framtoning – som ofte er blitt sammenlignet med Indias frigjøringshelt Mahatma Gandhi – står i skarp kontrast til Erdogans mer bombastiske stil.
Hvis Kiliçdaroglu vinner valget, har han lovet å styre Tyrkia ved hjelp av samarbeid og konsensus. Dessuten vil han bringe landet tilbake til det parlamentariske demokratiet som Erdogan kvittet seg med i 2018 til fordel for et mer presidentstyrt land.
– Vårt eneste mål er å føre landet mot dager med velstand, fred og glede, har Kiliçdaroglu uttalt.
– Disiplinert
En tidligere kollega beskriver ham som disiplinert og hardt arbeidende. Selv foretrekker han å bli omtalt som en «stille kraft».
Kiliçdaroglu vokste opp i enkle kår som nummer fire i en søskenflokk på sju. Når han tidligere har snakket om barndommen, har han fortalt hvordan faren kjempet for å få mat på bordet, og at han som guttunge gikk til skolen barføtt med hull i klaerne, skriver nettavisen Middle East Eye.
Partiet hans, Det republikanske folkepartiet (CHP), er sosialdemokratisk og landets eldste. Men det har ikke hatt regjeringsmakt siden 1990-tallet.
Partiets grunnlegger var Tyrkias landsfader Kemal Atatürk, som på 1920- og 30-tallet moderniserte og sekulariserte restene av det ottomanske riket, men som også styrte landet naermest som en diktator.
Mangler karisma?
De siste årene har Kiliçdaroglu gjort partiet mer attraktivt, blant annet ved å danne allianser med andre opposisjonspartier og tidligere erkefiender.
Han har også omfavnet landets minoriteter, deriblant kurderne. Kiliçdaroglu tilhører den historisk undertrykte minoriteten alevitter, et tyrkisk religiøst samfunn med røtter i sjiaislam.
Dette er imidlertid noe han opp gjennom årene ikke har gjort noe stort poeng ut av.
Spørsmålet er om 74-åringen er karismatisk nok til å utgjøre en virkelig trussel mot Erdogan, som har sittet trygt på sin post siden han kom til makten i 2003.
Politiske observatører – noen av dem Kiliçdaroglus egne tilhengere – tviler på hans evne til å oppnå den populariteten som trengs.
Nøyaktig hvordan sjansene hans er, er uklart, spesielt etter jordskjelvkatastrofen som rammet landet i februar.
Uansett er det klart at Kiliçdaroglu ikke mangler politisk erfaring eller visjoner. CHP-lederen har dyrket fram sin egen stil og politiske agenda i årevis. Og i en tid der få tyrkiske politikere har våget å stå opp mot Erdogan, har Kiliçdaroglu hatt flere oppsiktsvekkende utspill.
Protestmarsj
Etter det mislykkede kuppforsøket i 2016 begynte Erdogan å innskrenke befolkningens demokratiske rettigheter og styrke sin egen makt. Parallelt innledet Kiliçdaroglu en 25 dager lang «rettferdighetsmarsj» fra Ankara til Istanbul. Tusenvis av tilhengere med ulik politisk og sosial bakgrunn hengte seg på.
I 2019 var han arkitekten bak den politiske planen som førte til at Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) ble fratatt makten flere steder, ikke minst i Ankara og Istanbul, der regjeringspartiet hadde styrt i 25 år.
Etter de ødeleggende jordskjelvene sørøst i Tyrkia i februar har Kiliçdaroglu anklaget Erdogan og regjeringen hans for å ha sett gjennom fingrene med korrupsjon og byggesvindel som førte til at svaert mange mistet livet.
Hva som er presidentkandidatens utenrikspolitiske agenda, er relativt ukjent. Men ifølge Middle East Eye antas det at Kiliçdaroglu ønsker å styre Tyrkia tilbake mot Vesten og samtidig opprettholde den skjøre relasjonen med Vladimir Putins Russland.