No har dei Kaizers på siloen
GJESDAL: Silje og Gudmund Edland har sett seg lei på veksttanken i jordbruket. Dei vil satsa på noko heilt anna, men får nei.
Eg har inga peiling, seier Fernando Martins.
Nei, den portugisiske kunstnaren veit ikkje kor mange bitar mosaikken hans består av. Men i løpet av juni skal dei knuste flisene bli til ein Kaizers-logo, visstnok heilt tilfeldigvis berre eit par månadar før bandet kjem tilbake på utselde norske konsertscenar.
I sommar kan dermed alle som vandrar vestover på Prestvegen frå Ålgård, sjå kunstverket. Og tar dei garden naerare i augesyn, får dei også auge på mosaikken Martins laga av Garborg i 2018.
Kven er bøndene som pungar ut for å gjera garden til ein kunstinstallasjon? (Rett skal vera rett, dei har fått god hjelp frå lokale sponsorar som stiller med fliser, lim og stillas, og til Garborg-verket fekk dei også kommunal støtte.)
Ja vs. nei
Gudmund og Silje Edland er ikkje mette med dette. Dei ønsker seg endå meir kultur på garden, ikkje berre visuell kunst, men slikt som går føre seg på ein scene. Dei har søkt om å få lov til å bruka ein gammal verkstad, som lenge har stått ubrukt, til selskapslokale og kulturscene.
– Me er glade i folk, og vil ta i bruk rommet som blei ledig, seier Gudmund.
Dei har gjort verkstaden om til ein møtestad med gamle møbel, biljardbord, bordtennis og diverse pyntegjenstandar frå opphalda deira i Afrika.
Ja! seier lokalpolitikarane. Det har dei sagt to gongar.
Nei! seier Statsforvaltaren. Det har han også sagt to gongar.
Og der står saka.
– Jordbruk fattig utan kultur
Kvifor bruker ekteparet Edland tid og pengar på søknadsprosessen? Får dei ja, risikerer dei at det blir kø ved biljardborda deira, som allereie er gilde å ha for familiens fire ungar.
– Me ønsker at det skal vera rom for kultur i jordbruket, seier Silje, som også håper å kunna bruka lokalet til verksemd knytt til mat, landbruk og helse.
– Jordbruket blir fattig utan kultur, seier Gudmund, som blant anna fortel elevar om livet til Garborg på Garborgheimen og tar vare på vandrehistorier frå landbruket i spalta si i Bondevennen.
Lyngen gard, som garden deira heiter, er frå før av heller ikkje heilt A4. Det kommunale kursog kompetansesenter Smiå disponerer eit område der dei blant anna dyrkar fram grøde og har sosiale samlingar.
Ekteparet er tredje generasjon på garden, og dei har eit mål om å driva med dei ressursane dei har. Altså leiger dei seg ikkje jord andre stadar, men har så mange mjølkekyr som graset på garden kan metta.
– Ekspansjonstanken på Jaeren tilseier at ein heile tida skal veksa, seier Gudmund, som ikkje har adoptert mentaliteten.
Og då er det greitt med ei attåtnaering. Silje har spesialisert seg på surdeigsbakst som ho sel vidare. Men noko meir skulle dei gjerne også hatt, som til dømes dette kulturlokalet.
Kven får lov?
Familien Edland er ikkje dei einaste som vil ha kulturelt liv på garden sin. Her er to døme på bønder som har fått ønske oppfylt:
Røysaland gard på Vigrestad fekk i 2021 lov til å gjera ein etasje i eit gammalt grisehus om til nisseutstilling. Bruken er avgrensa til perioden rundt jul. Resten av året skal lokalet vera i ordinaer bruk. Nisseutstillinga blir sett som ei tilleggsnaering som ikkje kjem i konflikt med jordbruket.
Ein gard på Rennesøy fekk i 2016 lov til å ta i bruk eit tomt drivhus til private og kulturelle arrangement. Dispensasjonen var i fyrste omgang avgrensa til tre år. Rådmannen meinte dette ikkje kom i konflikt med jordbruket, og at det gjorde det mogleg for eigarane å få nye inntekter. I regionalplanen står det at alternativ bruk av bygningar på garden «kan vurderes» dersom dette er bygningar med kulturminneverdi.
Skal ein forstå dette slik at bygningar med null verdi som kulturminne, har null sjanse for å bli godkjende til alternativ bruk? I så tilfelle stiller nok ikkje verksta–
den på Lyngen gard saerleg sterkt.
– Dette er ei retningslinje og ikkje ein absolutt regel, forklarer Anfinn Rosnes, assisterande landbruksdirektør hos Statsforvaltaren, som her uttaler seg på generelt grunnlag.
Det er til sjuande og sist kommunane som fattar vedtaka, mens fylke og statsforvaltaren kan uttala seg og klaga. Kulturminneverdien treng ikkje vera avgjerande, saerleg der bruken ikkje kjem i konflikt med jordbruket, ifølgje Rosnes.
– Her vil det også vera noko ulik praksis etter kvar du er i fylket. Det vil til dømes vera lettare å få dispensasjon i Suldal enn på Jaeren. Dette kjem blant anna av lågare konfliktnivå, og at ein legg vekt på distriktsomsyn.
Vil ikkje øydelegga for seg sjølve
Statsforvaltaren fryktar at arrangementa på Lyngen gard kan vera til hinder for jordbruket.
Ekteparet Edland meiner derimot at Statsforvaltaren ikkje har noko å frykta:
Om kulturlokalet skulle bli til hinder for drifta, er det dei sjølve som vil tapa på det, anten fordi dei ikkje får produsert mjølk, eller fordi dei får gretne naboar.
– Me vil ikkje ha arrangement når det ikkje passar, som når me har siloslått og gjødselkøyring, seier Gudmund.
Statsforvaltaren er heller ikkje begeistra for den relativt smale vegen utan fortau, og han ser ikkje lyst på parkeringsmoglegheitene.
Edland meiner parkeringa går heilt fint, om ein berre sørgjer for at nokon dirigerer. Ein traktor skal alltid kunna koma seg gjennom tunet, lovar dei.
Vidare vestover går Prestvegen forbi den store nabogarden.
Austover er derimot vegen stengt med bom. Men det er ikkje til hinder for at ein kan bruka han til fots eller på sykkel til Ålgård.
– Det er ganske kjapt å gå over haugen her, argumenterer Gudmund mot innvendinga frå Statsforvaltaren om at forsamlingslokale bør ligga sentralt med god tilgang for gåande, syklande og kollektivtransport.
Tjuvstarta
Dei har allereie tjuvstarta litt, med samling i samband med avdukinga av Garborg-kunsten og arrangement under litteraturfestivalen Jorddøgn. Alt alkoholfritt, og sånn vil dei ha det også i framtida.
– Statsforvaltaren ville nok helst at me skulle ha søkt før me prøvde, men då får me berre beklaga at me hadde dei arrangementa, seier Gudmund.
Erfaringane dei hausta, gjorde dei lystne på meir.
Under Jorddøgn var blant anna Arvid Maeland på scenen, og han takka vertskapet for at dei lagar liv i bygdene. Så står det att å sjå om det blir meir av det på Lyngen gard.
Dei har allereie tjuvstarta litt, med samling i samband med avdukinga av Garborg-kunsten og arrangement under litteraturfestivalen Jorddøgn. Alt alkoholfritt, og sånn vil dei ha det også i framtida.