Etterlyser den andre historien om lutfattig og gal kunstner
KUNST: Han har reddet Hertervig-bilder fra søppelhaug og peis. Nå vil han berge kunnskap og anekdoter om den utstøtte og genierklaerte maleren fra evig glemsel.
Holger Koefoed har jobbet med Lars Hertervig i mange tiår. Nå er kunsthistorikeren på jakt etter nestenglemte historier, anekdoter og tradisjoner knyttet til en av Norges helt sentrale malere. Han tror og håper nemlig at det må finnes folk som har hørt fra sine foreldre og besteforeldre, mennesker som minnes hva naboen fortalte, noen som har hørt eller vet eller kan dokumentere ...
Og skulle det dukke opp brev eller bilder eller andre konkrete gjenstander som knyttes til Hertervig, er lykken stor!
Lutfattig geni
Vi snakker altså om Lars Herterha vig, maleren som har en «ukomfortabel biografi», for å bruke Koefoeds egne ord:
Han ble født i Tysvaer i 1830, døde underkjent og lutfattig i Stavanger 72 år senere. Da hadde han i over fire tiår vaert erklaert mentalt syk, han var umyndiggjort og avhengig av fattigkassen og tilfeldige strøjobber. Alexander Kielland og det stavangerske borgerskap hadde for lengst plassert ham på utsiden, som en mislykket maler.
Men historien har en egen evne til å ta hevn: I dag regnes Hertervig som en av Norges virkelig store malere. Selv om han var nesten isolert, var han viktig for utviklingen av modernismen her hjemme. Mange av hans samtidige er glemt – selv er han løftet fram og får stadig større oppmerksomhet.
Lokalt, selvsagt, og nasjonalt. Men også internasjonalt. Sannelig på tide, mener Koefoed.
Han gir seg ikke der, med å se at maleren fra kvekermiljøet i Tysvaer får den heder han fortjener. Han vil finne ut mer om maleren, tror det må finnes en annen versjon enn tragedien Hertervig.
Den andre historien
– Vi er interessert i den Hertervig-skikkelsen som byens borgermester Alexander L. Kielland ikke skrev om. Finnes det familietradisjoner som sier noe om Lars Hertervig som vi ikke vet? Er det noen som kjenner til hus eller personer han besøkte hyppig, eller steder han bodde når han ikke var hjemme hos familien? Kjenner noen til at Hertervig skal ha bodd i et bestemt hus i kortere eller lengre tid, spør Koefoed.
Han vet allerede at Hertervig tidvis bodde hos malermester Lars Larsen, hans beste venn, ved Nytorget og i Nedre Strandgate. Han skal også ha bodd i naerheten av Waisenhuset rundt 1890, men adressen er ukjent.
– Vi har enkelte opplysninger om steder han fikk høre musikk og annet som berører hans biografi, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert. Vi vet at han malte eller dekorerte skip som lå i opplag om vinteren. Kan noen
informasjon om navn på skip og sjøfolk, eller båteiere og årstall? Alle opplysninger er viktige, understreker Koefoed.
Videre:
– Kjenner noen til at noen har kjøpt, eller byttet til seg bilder av ham? Finnes bildene? Vi vet at far og sønn Hertervig drev en torghandel fra 1867 og utover til 1880-årene. Er det noen som har skrin eller sybord eller annet som stammer herfra?
Brev og bilder som forsvant
Og ikke minst:
– Kanskje det finnes opplysninger om et mulig kjaerlighetsforhold? Vi vet at Hertervig skrev brev fra Düsseldorf til familien hjemme i Stavanger og til velgjøreren H.G.B. Sundt. Disse har vaert etterlyst før, men kan det tenkes at samlere sitter på brev eller annet lokalhistorisk stoff?
Bilder er også uhyre interessant, selvsagt:
– Hertervigs portrett ble tatt hos en fotograf i Düsseldorf cirka 1853. Dette var fortsatt i familiens eie da han døde – men hvor er det blitt av? Og muligens finnes det fortsatt ukjente bilder fra Hertervigs hånd, bilder som ikke er registret hos oss?
Ingen har oversikt over hvor mange bilder Hertervig etterlot seg, Koefoed anslår at det kan vaere 500 med stort og smått. For Hertervig tegnet og malte hele livet, også når han var fattig. Sammen med papirkonservator Kari Greve ved Nasjonalmuseet viste Koefoed tidlig på 2000-tallet hvordan malerens fattigdom ble styrende for kunsten hans.
– Hertervig brukte alt han kom over, tobakkspapir, innpakningspapir, poser, papp. Han samlet på dette, klippet det til, limte det sammen. Ofte lot han brettene og sprekkene i papiret bli til et hushjørne, for eksempel. Han lot altså kunsten spille på lag med materialet. Her var han 40 år tidligere enn dadaistene og kunstnere som Picasso.
Berget bilder
Holger Koefoed er ikke alene i arbeidet. Han jobber sammen med Svein Ivar Langhelle og Atle Heskja fra Tysvaer historielag, som håper å publisere en artikkel om dette arbeidet i løpet av høsten. Papirkonservator Hanne Karin Sandvik og arkivforsker Helene Bjørntvedt er med, det samme er fotograf Svein Erik Dahl fotograf.
Koefoeds interesse for Hertervig er ikke ny. Lenge før høstens to bøker, en kunstfaglig og en fiksjonsbasert biografi, har han gitt ut tre bøker om kunstneren, blant annet «Lysets maler» i 1984. Da hadde han allerede brukt mange år på maleren.
– Første gang jeg var i Stavanger, var i 1969. Da var det ikke alle som så verdien av Hertervigs senere arbeider, mange snakket om den gale kunstneren og satte ikke pris på det han tegnet og malte på papir og papp. Jeg reddet faktisk bilder fra å bli kastet, den gangen!
Ved siden av noen landskapsmalerier på hjemmelagede bunner, dukket det opp et sybord med ett snodd ben som hadde et motiv fra Stavanger havn på bordplaten. Det var så slitt at det var vanskelig å fastslå helt nøyaktig, men det var sannsynligvis malt av Hertervig, forteller kunsthistorikeren.
– Jeg er glad det ble reddet, for det hadde alle de egenskaper hans dekorerte bord skulle ha på den tiden han arbeidet hos S & P Aanensens verksted og seinere.
– Og nå skal du redde historier om ham fra glemselen?
– Ja, vi håper fortsatt det finnes mennesker som sitter med kunnskap, tradisjoner, eller brev og bilder som kan utvide vår kunnskap om maleren.
PS: Hvis noen har informasjon som kan vaere relevant, kan de ta kontakt med Aftenbladet eller Holger Koefoed direkte på hvagk@online.no