Akademisk fridom er svekka
GJESTEKOMMENTAR: Trua på evidensbasert kunnskap blir utfordra. Ytringsklimaet hardnar. Forskarar vegrar seg for å delta i offentlege ordskifte. Då får borgarar svekka grunnlaget for å ta velfunderte avgjersler.
Tidlegare denne månaden var eg i Stockholm saman med alle yngre vitskapsakademi i Europa for å diskutere akademisk ytringsfridom. Dei siste 25 åra har vi sett at akademisk fridom er under press, og eit saerleg tydeleg døme kom under presidentperioden til Donald Trump frå 2017 til 2021. Spesielt undergrov han klima- og folkehelseforsking, og han leia ein samla innsats for å undergrave føderal vitskapleg forsking. På generelt grunnlag la Trump ned innsats for å bryte ned trua på vitskap og vitskaplege institusjonar.
Eit gode for mange
Akademisk fridom er eit juridisk og etisk grunnprinsipp i forsking og høgare utdanning. Studentar og forskarar har rett til å undersøke og formidle sine fagleg grunna synspunkt heilt fritt.
Akademisk fridom vert ofte sett på som ein unødvendig og utdatert luksus, eit privilegium for dei få. I røyna er akademisk fridom eit gode for dei mange, skreiv Ole Petter Ottersen, dåverande rektor ved Universitetet i Oslo, for nokre år sidan.
Og Anine Kierulf, som leia arbeidet med den offentlege utgreiinga om akademisk ytringsfridom, seier at demokratiet vårt kviler på at opplyste borgarar kan ta informerte val. Dermed er det viktig at kjent kunnskap blir delt.
Trump-administrasjonen forsøkte å avgrense tilgangen til vitskapleg informasjon, eller å så tvil om kor sann og dermed truverdig den er. Dermed avgrense han offentleg forståing av problema – og svekka motstanden mot planane til administrasjonen, skriv juristane Romany M. Webb og Layren Kurtz, som har forska på dette.
Fryktkultur og sjølvsensur
Webb og Kurtz skildrar «The Silencing Science Tracker», som registrerer rapporterte forsøk frå føderale, statlege og lokale myndigheiter på å avgrense eller forby vitskapleg forsking, utdanning eller diskusjon, og dessutan publisering eller bruk av vitskapleg informasjon (sokalla «anti-vitskaplege handlingar»).
Ifølgje denne sporaren vart 246 antivitskaplege handlingar utførte av den føderale regjeringa mellom valet av president Trump og innsetjinga av president Biden. Handlingane frå Trumpadministrasjonen
skapte ein fryktkultur blant dei føderale forskarane, for nokre vart fjerna frå stillingane sine, andre vart forhindra til å forske på emne som vart sett på som kontroversielle, som klimaendringar. Andre undertrykte informasjon som kunne oppfattast å vere i strid med Trump-administrasjonen sin agenda, som til dømes ved å slette innhald på nettsider.
Nettopp fordi demokratiet vårt kvilar på opplyste borgarar, så er eit grunnleggande premiss at kunnskap som finst, skal delast og diskuterast med befolkninga. Men vi ser at desse ulike formene for knebling gjorde det vanskelegare for amerikanske veljarar å få kunnskap om klimaendringar og andre vitskaplege spørsmål, som igjen kan ha gjort det lettare for Trump-administrasjonen å gjere som den ville.
Akademisk fridom på retrett
Under valkampen lova Joe Biden å følge vitskapen og ta evidensbaserte avgjersler. Det tok ikkje lang tid før Trump kom på banen og sa at å lytte til forskarar var noko berre ein tosk ville gjere.
Den noverande administrasjonen har følgt opp løftet Biden gav, men samstundes opplever den utfordringar som etterfølgjar til dei omfattande angrepa på vitskapen gjennomført av Trump og hans administrasjonen.
Men det er ikkje berre i USA at akademisk fridom opplever utfordringar. I Stockholm vart den nyleg publiserte rapporten «Academic Freedom Index» (AFI) presentert. Denne gir ei oversikt over tilstanden til akademisk fridom i 179 land i 2022.
Her kjem det fram at akademisk fridom er på retrett på område som omfattar meir enn halvparten av verdas befolkning – altså for fleire enn fire milliardar menneske. Rapporten identifiserer dei 22 landa og territoria der universitet og forskarar har betydeleg mindre fridom i dag enn for 10 år sidan. I løpet av same periode har den akademiske fridomen blitt betre i berre fem små land (berre 0,7 prosent av verdas befolkning kan nyte godt av dette), medan akademisk fridom stagnerer i dei fleste land (152), ofte på altfor lågt nivå.
Tendensar her òg
Ved nordiske universitet oppgir akademikarar i nordiske land ei større tru på at dei har godt av akademisk fridom. Trass dette, ser vi tendensar til at vi tek akademisk fridom for gitt. Og utbreiinga av tidsavgrense stillingar, som er utbreidd innan akademia, er ein alvorleg trussel mot akademisk ytringsfridom. Det å kunne uttrykke seg fritt, utan politisk eller økonomisk press, og utan frykt for ikkje å få halde på jobben, er ein berebjelke for eit demokratisk samfunn. Dette må vi ikkje må ta for gitt, med stadig jobbe for.
God ytringskultur må byggast nedanfrå, kvar einaste dag, for å sitere overskrifta til Kierulf-utvalet.
Donald Trump sa at å lytte til forskarar var noko berre ein tosk ville gjere.