Brannvesenet sa de hadde kontroll. Da hadde brannen allerede fått spre seg uhindret i ni minutter
FORUS: Mannskapene fra Rogaland brann og redning trodde papirmottaket var en separat branncelle, og trappet ned slokkearbeidet. Tre kvarter senere var det full fyr i nabohallen.
Brannvesenets beslutning om å avgrense slokkearbeid og overvåking til papirmottakshallen skyldtes at de trodde det var fullverdige brannskiller i bygget.
Det var det ikke i anlegget, der ulike avfallsfraksjoner, i dette tilfellet papir, fraktes på transportbånd gjennom vegger og mellom hallene.
I den uavhengige rapporten om brannen er én av mange anbefalinger fra Sintef at det trengs organisatoriske forbedringer hos brannvesenet, slik at innsatsstyrkene får tidsriktig og relevant informasjon om brannobjektet innledningsvis i oppdraget.
Under storbrannen på Forus ankom brannvesenet 09.48 og meldte 10.05 at de hadde brannen under kontroll.
Allerede spredning
Inntil nylig har man antatt at det var like etter dette tidspunktet at brannen spredte seg til nabohallen. En server tilknyttet vannkanonen i papirmottaket ble gravd fram fra ruinene før påske. Data fra denne, fisket fram av svenske eksperter, forteller en annen historie.
Spredningen oppunder taket skjedde allerede klokken 09.56, ni minutter før brannvesenet meldte om full kontroll nede på gulvet. Bilder fra det infrarøde kameraet viser at det allerede da var høy temperatur oppunder taket der transportbåndet leder over i sorteringshallen, flere steder over 300 grader.
Brannens utvikling
Slik var utviklingen på branndagen:
09.27: Første varmeutvikling i papirmottakshallen fanges opp av en detektor, varmekameraet på vannkanonen.
09.34: Driftspersonalet begynte å slokke med brannslanger. 09.37: Stor alarm aktivert. 09.40: Først tre minutter etter at det var iverksatt «stor alarm» mottok Rogaland brann og redning (RBR) varsel om automatisk brannalarm ved IVARs ettersorteringsanlegg. RBR iverksatte umiddelbart utrykning.
09.41: RBR mottok telefon fra en av driftspersonalet på ettersorteringsanlegget, som bekreftet at det brant i anlegget. Utrykningen ble da oppgradert til bygningsbrann (fra automatisk brannalarm), og to andre brannbiler med mannskap rykket ut. Til sammen rykket fire mannskapsbiler fra brannvesenet ut til ettersorteringsanlegget.
09.45: Slokkegassanlegget ble utløst i mottakshallen.
09.48: De første brannbilene ankom. På veien observerte innsatsstyrken hvit røyk. De vurderte at dette indikerte «en mindre hendelse».
Innsatsstyrken ble ved ankomst orientert av driftspersonalet om at det brant i papirmottaket, og at slokkegassanlegget hadde blitt løst ut. Et røykdykkerlag ble sendt inn i papirmottakshallen.
09.56: Røykdykkerlaget så at det brant i en papirhaug som lå mot veggen mellom mottakshallen og sorteringshallen. Det var på dette tidspunktet stor røykutvikling som ga sikt kun i nedre del av hallen, og røykdykkerne oppfattet transportbåndet på høyre side av hallen som en trapp.
10.05: Innsatsstyrken informerte om at de hadde kontroll på brannen. Etter hvert ble det mindre røyk i papirmottakshallen. Røykdykkerne oppdaget da at det de først hadde oppfattet som en trapp, viste seg å vaere et transportbånd som gikk opp i høyden. Røykdykkerlaget oppfattet fortsatt at bygget var seksjonert, og at det ikke var noen åpninger mellom hallene.
10.30: Brannslokkingen gikk over i etterslokkingsmodus. Det vil si at røykdykkerlaget kontrollerte brannen, hadde oversikt over brannstedet, og fortsatte å lufte ut fra mottakshallen. Noen av brannressursene ble også frigjort, og forberedte seg på å returnere til brannstasjonen.
Stusset
Etter en stund observerte imidlertid røykdykkerlaget i papirmottakshallen at det ble mer røyk. De stusset over at det fortsatt var mye røyk oppunder taket som de ikke fikk luftet bort. Med bruk av infrarødt kamera observerte de høy temperatur i hjørnet til høyre over transportbåndet. Vannkanonen som røykdykkerlaget brukte i mottakshallen, hadde for liten slagkraft til at den nådde opp til hjørnet oppunder taket der transportbåndet gikk.
10.4: Én fra røykdykkerlaget og kjentmann fra IVAR gikk inn i sorteringshallen. Da de kom inn i hallen, la de ikke merke til noe røyk, men det luktet svidd. De oppdaget at det var full fyr oppe under taket. Gjennom glasset på stjernesikta så de at det brant voldsomt inne i maskinen. Det var flammer opp mot taket, og brennende materiale dryppet ned mot gulvet.
Ikke samband
10.45: Røykdykkeren forsøkte å
varsle øvrige mannskaper om brannen via radio, men radioen fungerte ikke. De to måtte derfor komme seg ut raskeste vei ut av sorteringshallen og gi beskjed til innsatsstyrken om at det var observert brann i sorteringshallen.
10.52: Slokkegassen ble utløst manuelt i sorteringshallen. Det var imidlertid kun en begrenset mengde inergen-gass igjen, etter den første utløsingen i mottakshallen. Gasslokkingen var derfor ikke tilstrekkelig til å slokke brannen.
Brann- og redningssjef Razmus Viggen sier at brannen og brannforløpet kom som et resultat av en rekke uheldige omstendigheter. Selv tiltrådte Viggen stillingen etter storbrannen i fjor.
Han understreker at etaten nå har en veldig god dialog med IVAR, og at det alt er avholdt et evalueringsmøte mellom innsatsledere i brannvesenet og industrivernet hos IVAR på Forus.
Brannvesenet
– Vi har også nedsatt en intern arbeidsgruppe som på ny skal gå gjennom og følge opp vår egen evalueringsrapport som er sendt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Viggen overlater til avdelingsleder beredskap Ståle Fjellberg å svare på spørsmål om selve branndagen 22. juli.
– Klokken 10.05 meldte innsatsstyrken deres at brannen i papirhaugen i mottakshallen var under kontroll. Nå viser nye data at brannen var i ferd med å spre seg over i nabohallen allerede ni minutter før, og at det var 300 grader eller mer oppunder taket. Hvordan forklarer dere det?
– Sånn jeg har forstått det, var det svart av røyk og tilnaermet ingen sikt. Det var også en oppfatning om at det var et solid brannskille i bygningen. Mannskapene oppdaget at det var en høyere temperatur oppunder taket, men var opptatt med etterslokking og oppfattet ikke at temperaturen var så høy som den var, sier Fjellberg.
– Bedriftens ansvar
– Mannskapene deres så transportbåndet i papirsorteringshallen, men trodde det var en trapp?
– Det var førsteinntrykket, ja. Igjen må det sies at det var tett røyk i lokalet.
– Hvem mener dere har ansvaret for at innsatsstyrken antok at de befant seg i en separat branncelle?
– I prinsippet er det bedriftens ansvar at det blir opplyst om det i branntegninger og vise at det var et brannskille. Branntegningene viste at det var et brannskille. Det ble også meddelt mannskapene på stedet, det ble i hvert fall oppfattet slik. Alle bygg har krav til brannnskiller. Det er et bygningsteknisk krav at det skal vaere brannskiller. Det er kjernen i utfordringen ved denne brannen. Når vi kommer til et brannsted, så antar vi at dette er ivaretatt.
– Men her er det jo transportbånd som går gjennom vegger og haller. Det er ikke så lett å ha det tett da?
– Det finnes forskjellige løsninger på å lukke slike transportbånd, blant annet fallemmer som faller ned og stenger i en brannsituasjon. Her kan man spekulere i om brannkonseptet har hatt en for usvikelig tro på de aktive slokkemidlene. Brannmenn blir opplaert i at det skal vaere tett, og er det åpninger, skal de også vaere tatt hånd om, sier Fjellberg.
– Hvorfor brenner det?
– I rapporten står det at brannvesenet jevnlig gjennomfører øvelser og fellesøvelser med andre nødetater og brannobjekter, men at dere ikke har hatt felles brannøvelse med driftsorganisasjonen av ettersorteringsanlegget, og heller ikke hatt fellesøvelse i andre avfallsanlegg i området?
– Vi har vaert til stede på forebyggende branntilsyn, der også beredskap har deltatt, i og med at det ofte er branner på slike anlegg. De blir ofte håndtert av personalet på stedet. Et generelt råd fra oss er å ha mer fokus på spørsmålet om hvorfor det begynner å brenne så ofte.
– Dere fikk først melding om brannen tre minutter etter at personalet på sorteringsanlegget hadde varslet «stor alarm». Hvordan kan slik forsinkelser skje?
– Jeg har ingen formening om hvorfor det skjedde.
– Da det for alvor ble mistanke om spredning og en røykdykker og en kjentmann oppdaget brannen i nabolokalet, virket ikke sambandet. De to måtte evakuere bygget på grunn av varmen og for å varsle. Vet dere hvorfor sambandet ikke virket?
– Nei. Det kan ha vaert et dødt område i en bygning med mye betong. Det kan ha vaert svikt i selve radioen. Den manglende nødnettdekningen er ellers et eget punkt i rapporten som vi må ta med videre.
– Hvordan vil du oppsummere Rogaland brann og rednings innsats denne julidagen i fjor?
– Jeg har ingen kommentar til det nå. Vi har satt ned en egen arbeidsgruppe internt, som skal se på de forbedringspunktene som kommer fram. Det er viktig for oss å laere, sier Ståle Fjellberg.
Vi har satt ned en egen arbeidsgruppe internt, som skal se på de forbedringspunktene som kommer fram. Det er viktig for oss å laere.
Ståle Fjellberg, avdelingsleder beredskap