– Jeg var heldig som fikk beholde beinet
SOLA: Atle Sirevaag (55) fikk et kutt i leggen da han ramlet hjemme på Sola. Under et døgn senere lå han på operasjonsbordet. Nå oppfordrer han andre til å vaere obs på de livstruende streptokokkene.
Atle (55) ble alvorlig syk av kjøttetende bakterier:
17 dager på isolat, tre operasjoner og mange bekymringer etter at han falt og fikk et kutt i leggen, kan Atle Sirevaag endelig puste lettet ut.
55-åringen skulle bare bytte batterier i brannvarsleren på datterens rom hjemme på Sola. Neste formiddag hadde livstruende bakterier angrepet kroppen hans.
– Det var veldig skummelt og skikkelig ekkelt. Jeg har fått meg en ordentlig støkk, sier Sirevaag.
Det har gått to og en halv måned siden han 9. mars fikk sydd et ordinaert sår på legevakten i Stavanger. Arrene på beinet hans vitner imidlertid om at noe helt uvanlig skjedde i dagene som fulgte.
Etter å ha dratt på jobb dagen etter, fikk Sirevaag i 13-tiden plutselig veldig vondt i foten.
Han kjøpte en eske Paracet og tok først én tablett og deretter én til – uten å merke noen effekt. Så gikk han hjem og la seg.
Store smerter
Da kona kom hjem et par timer senere, hadde smertene økt voldsomt, og den Sola-bosatte firebarnsfaren ringte legevakten.
– Smertene var fryktelige. Helt uutholdelige. Og de rimte ikke med et helt ordinaert kutt. Da jeg satt på venterommet fredag ettermiddag var jeg hoven og rød i huden fra fotbladet og videre oppover leggen. I tillegg hadde jeg feber, sier Sirevaag.
Forrige tirsdag skrev NRK at det har vaert en økning i alvorlige bakterieinfeksjoner i Norge denne våren. Også i Stavanger har det vaert dødsfall som følge av alvorlige, livstruende streptokokkinfeksjoner.
Voksne pasienter av begge kjønn og ulike alder har blitt syke. Noen av dem har hatt dårlig immunforsvar, men flere av pasientene var også friske i utgangspunktet.
Atle Sirevaag er én av dem. – Jeg forteller dette for å advare folk og gjøre dem obs på denne faele sykdommen. Hvis et lite sår gjør mye vondere enn normalt, og du i tillegg får andre symptomer, så oppsøk for all del lege, sier 55-åringen.
Flere tilfeller
Siden nyttår har norske helsemyndigheter registrert et oppsving av den sjeldne og livstruende varianten av gruppe A-streptokokker.
På Stavanger universitetssjukehus (SUS) har det så langt vaert ti tilfeller av denne alvorlige bakterieinfeksjonen.
Faerre enn fem SUS-pasienter er døde som følge av infeksjonen.
– Det har vaert flere pasienter enn vanlig i vinter og vår med alvorlige gruppe A-streptokokkinfeksjoner i form av nekrotiserende fasciitt. Dette er hissige infeksjoner i hud og muskler som kan utvikle seg raskt, sier seksjonsoverlege Børge Førland Gjøse til Aftenbladet.
Han uttaler seg på generelt grunnlag, og er snar med å legge til at slike streptokokker vanligvis ikke gir livstruende infeksjoner.
– Infeksjoner med gruppe Astreptokokker er ikke uvanlige, og noe vi stadig møter. Noen får halsbetennelser, brennkopper eller skarlagensfeber og blir sjelden sykehusinnlagt, mens andre kan bli innlagt med overfladiske hudinfeksjoner. De aller fleste tilfellene gir mild sykdom, sier Gjøse.
Tidligere ble alle typer streptokokkinfeksjoner meldt til Folkehelseinstituttet (FHI). Da var det rundt 40.000 tilfeller i Norge årlig.
– Alvorlige infeksjoner er langt mer uvanlig. Nasjonalt ble det meldt inn cirka 200 slike tilfeller hvert år i årene før pandemien. Når det gjelder nekrotiserende fasciitt har det vaert noen få tilfeller årlig ved SUS, men altså noe hyppigere i år, sier Gjøse.
Les svarene hans om gruppe A-streptokokker lenger nede i saken.
Fryktet amputasjon
For Atle Sirevaag ble sykdommen raskt alvorlig. Allerede samme kveld som han oppsøkte legevakten, ble han operert på SUS.
– Legene mistenkte at jeg hadde kjøttetende bakterier i foten. De åpnet opp og fjernet dødt vev, og jeg fikk store mengder antibiotika og smertestillende. Da så det egentlig greit ut, sier han.
Søndag formiddag forverret imidlertid tilstanden hans seg igjen. Rødheten hadde steget til over kneet, han hadde over 300 i crp og betennelsen var i ferd med å spre seg.
Sirevaag ble nok en gang lagt på operasjonsbordet.
– Jeg skjønte umiddelbart at det var alvor, og legen forberedte meg på at det ikke var sikkert jeg fikk beholde foten. Nok en gang måtte dødt vev fjernes. Deretter måtte vi bare vente og se, og la penicillinet virke, forteller han.
Tirsdag 14. mars ble 55-åringen operert for tredje gang, og legene var endelig fornøyde. Sirevaag måtte imidlertid forbli på isolat i hele 17 dager, har fått heftige antibiotikakurer og transplantert hud fra låret til det skadde venstrebeinet.
Han må også belage seg på flere måneder med kompresjonsbehandling.
– Det har vaert knallhardt for både meg selv og familien, og det er ingen tvil om at det fortsatt preger meg. Heldigvis har jeg fått fantastisk behandling på SUS, sier Sirevaag.
Aftenbladet har stilt seksjonsoverlege Børge Førland Gjøse ved SUS flere spørsmål om alvorlige streptokokkinfeksjoner. Han svarer slik:
Hvorfor og hvordan oppstår sykdommen?
– Det kan skyldes en forutgående hudskade. Men det er ikke alltid noen tydelig inngangsport i huden.
Hvem blir rammet?
– Noen vil vaere mer utsatt, som pasienter med redusert immunforsvar, diabetikere og nyopererte. Men i prinsippet kan alle rammes, også unge og friske personer. Heldigvis er det en sjelden tilstand.
Hvilke symptomer bør man vaere obs på?
– Høy feber over 39 grader og dårlig allmenntilstand er vanlig. En slik infeksjon gir som regel også svaert sterke smerter i et område av huden (vanligst armer eller ben). Smerten kan komme før du kan se noe på huden. Huden kan etter hvert bli varm, rød og hoven
Hvordan behandles sykdommen?
– Infeksjonen behandles med antibiotika. Heldigvis er bakterien følsom for mange typer antibiotika, inkludert vanlig penicillin. I tillegg må man raskt til operasjon for å fjerne infisert vev, dette er livreddende. Ellers trenger pasienten organstøttende behandling på intensivavdelingen.
Hva kan konsekvensene av sykdommen vaere?
– Når man fjerner infisert og nekrotisk vev kan det gi funksjonstap i etterkant. Noen vil også måtte amputere en arm eller et bein. Sykdommen har en betydelig dødelighet, selv ved optimal behandling. I studier er dette beregnet til cirka 15–35 prosent.
Hvordan smitter sykdommen?
– Dette regnes ikke som en saerlig smittsom sykdom. Det er som regel ikke noen kobling mellom de ulike tilfellene, og uhyre sjelden med smitte til familie eller andre i kretsen rundt.
Hva med barnehager, som vel er en vanlig smittespreder?
– Barn med f.eks. brennkopper skal behandles og holdes hjemme til brennkoppene har tørket ut. Ved streptokokk-halsbetennelse eller skarlagensfeber skal barna holdes hjemme til de har vaert på full antibiotikabehandling i minst ett døgn. I tillegg må barna vaere klinisk friske og feberfrie.
– Det er lurt å sørge for god tildekking av sår for å unngå overføring av streptokokker ved hudinfeksjoner som brennkopper. Vanlige hygieniske tiltak som god håndvask og desinfeksjon er vesentlig, i tillegg til hostehygiene og å holde seg hjemme når man er syk. Unngå også å drikke av samme flaske og unngå bruk av samme sigarett, kluter og lignende.
– Vi pleier å ha noen få tilfeller årlig. Økningen i vinter og vår har i så måte vaert uvanlig.
– Det er all grunn til å tro at dette er en lokal opphopning som vil gå over og returnere til vanlig nivå. Det er grunn til å understreke at det fortsatt har vaert få tilfeller, og at sykdommen er lite smittsom.