Dårlig nytt fra Tyrkia
LEDER: Erdogans valgseier er ingen god nyhet for EU og Nato.
FORHOLDET MELLOM VESTEN OG TYRKIA er blitt komplisert, noe den tyrkiske treneringen av Sveriges Nato-medlemskap er et eksempel på.
Det var ventet at et regimeskifte i Ankara ville forbedret det skrantende forholdet. Nå må vi leve med Recep Tayyip Erdogans lunefulle, politiske manøvre i minst fem år til.
Heller ikke er det noen grunn til å tro at valgseieren er en god nyhet for de tyrkiske velgerne, selv om et flertall har stilt seg bak ham.
GJENNOM 20 ÅR ved makten har Erdogan svekket landets demokrati og styrt Tyrkia i retning av autokratiet. Han har gjennomført politiske utrenskinger i politiet og forsvaret, og har stått bak yrkesforbud for – og fengslinger av – opposisjonelle akademikere, jurister og journalister.
Den tyrkiske økonomien er blitt ødelagt under Erdogan. Inflasjonen er høy og levekårene er blitt forverret for landets 85 millioner innbyggere. Jordskjelvet i februar kostet flere enn 50.000 personer livet, og gjorde rundt 2,5 millioner hjemløse. Gjenoppbyggingen vil legge ytterligere press på den allerede skakkjørte økonomien.
Til sammen skulle dette vaert oppskriften på et valgnederlag for den sittende presidenten.
Landets sterke mann har fått fornyet tillit.
MEN SLIK ER DET IKKE i Tyrkia. 52 prosent av velgerne stilte seg bak Erdogan da de gikk til urnene søndag i andre omgang av presidentvalget. Landets sterke mann har fått fornyet tillit. Det virker ikke som om noen ting kan true posisjonen til presidenten som også har overlevd et kuppforsøk.
Opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu lovte å gjeninnføre ytringsfrihet og pressefrihet i Tyrkia. Han sa at han ville sette politiske fanger fri, avpolitisere domstolene, respektere menneskerettighetene og gjeninnføre en sekulaer og demokratisk styreform.
DET VAR IKKE GODT NOK for de tyrkiske velgerne.
Samtidig har opposisjonen slitt med to avgjørende faktorer. De er for det første ikke blitt sett og hørt på samme måte som den sittende presidenten. Erdogans jerngrep på tyrkisk presse og kringkasting har naermest usynliggjort dem.
I tillegg mangler opposisjonen en helhetlig, politisk plattform. Det synes som om dens eneste prosjekt har vaert å bli kvitt Erdogan. Kemal Kiliçdaroglu prøvde å få valgkampen til å handle om økonomi og korrupsjon. Erdogan fikk den til å handle om identitetspolitikk, polarisering og terrorfrykt. Slik kunne han stå fram som den sterke, samlende lederen som enda en gang må redde nasjonen.
HAN HAR FREMMEDGJORT vestlige, liberale verdier og fått et flertall av velgerne til å tro på hans nasjonalkonservative agenda. På flere måter minner han om politikere som Vladimir Putin, Viktor Orban og Donald Trump.
Da nyheten om Erdogans valgseier ble publisert, stupte den tyrkiske liraen. Valutaen har falt som en stein, sammen med tilliten til landets økonomi som er gått fra frynsete til ikke-eksisterende.
Til tross for Erdogans utenrikspolitiske alenegang, vil Nato og EU vaere nødt til å følge ham et stykke på vei. Tyrkia er militaert, strategisk viktig for Nato. For EU er landet et bolverk mot storstilt, illegal migrasjon.
Dette vet Recep Tayyip Erdogan fryktelig godt, og det er grunn til å tro at han kommer til å utnytte det. I hvert fall setter det grå hår i hodene på deltakerne ved Natos utenriksministermøte i Oslo onsdag og torsdag denne uka.
på sandstrendene våre, men gjerne der det også er stein.