Flere grønne satsinger kraftig forsinket
MILJØ: Store klimaprosjekter har blitt stanset eller forsinket den siste tiden. Økte kostnader er fellesnevneren. Zero-lederen frykter dominoeffekt.
Mandag kom nyheten om at Equinors havvindprosjekt Trollvind utsettes på ubestemt tid. Det føyer seg inn i rekken over grønne satsinger som er utsatt eller forsinket.
– Biozin. Klemetsrud. Trollvind. Alle er enormt viktige klimaprosjekter som nå stanses fordi kostnadsveksten blir for stor. Snart er det bare olje og gass som lønner seg i Norge. Det er trist, men også veldig kortsiktig, sier Sigrun Aasland, leder av miljøstiftelsen Zero, til E24.
Disse prosjektene er så langt forsinket eller utsatt: Karbonfangstanlegget på Klemetsrud risikerer å aldri bli ferdigstilt. I beste fall blir oppstarten enda ett år forsinket Karbonfangstanlegget Heidelberg Materials (tidligere Norcem) i Brevik er forsinket med seks måneder
Equinors Trollvind-prosjekt, som skulle levere kraft til felhøyere tene Troll og Oseberg, og til kraftnettet på land, er utsatt på ubestemt tid Biodrivstoff-fabrikken Biozin, som skulle levere biodrivstoff til fly, trailere og skip, ble stoppet i mai
Batteriselskapet Freyrs første testfabrikk i Mo i Rana skulle startet opp i 2021, men åpnet i 2023. Den større fabrikken Giga Artic kan også bli utsatt, ifølge NRK. Det avhenger av den norske regjeringens respons på de gunstige skattereglene i USA, opplyser selskapet til E24
Prosjektene har blitt dyrere
Til felles har prosjektene spesielt én utfordring: Økte kostnader.
Equinors Trollvind-prosjekt har blitt krevende på grunn av økte kostnader i vindkraftmarkedet. Karbonfangstprosjektene på Klemetsrud og i Brevik har møtt økte priser på utstyr som igjen skyldes en miks av inflasjon, ustabile internasjonale forhold og svak krone.
Biodrivstoff-fabrikken Biozin ble stoppet fordi Shell, som står for mye av teknologien, regner den økonomiske risikoen i prosjektet som for stor. Og batteriselskapet Freyr ser heller mot USA etter en gedigen subsidiepakke kalt Inflation Reduction Act (IRA).
Til E24 sier Freyr-sjef Tom Einar Jensen at selskapets norske batterisatsing avhenger av en avklaring fra regjeringen om bedre rammevilkår.
– Vi bygger Giga Arctic i et kontrollert tempo nå inntil Norges respons til IRA er avklart. Våre 50 norske leverandører, alle våre ansatte, Mo i Rana, den norske batteriindustrien og hele Nord-Norge håper at dette kommer før sommeren, sier Jensen.
– Den planlagte Giga Arctic vil vaere én av Norges største fastlandsinvesteringer på mange tiår, sikre tusenvis av nye arbeidsplasser og skape betydelige positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, sier han.
Jensen viser til en fersk rapport fra analyseselskapet Minviro som viser at ett års produksjon ved Giga Arctic vil fortrenge 80 millioner tonn CO2 over batterienes levetid.
– Konsekvensen er at alt dette skjer utenfor Norge, men vi er optimistiske til at regjeringen stiller opp slik de har lovet, sier han.
Zero-leder Aasland etterspør strengere prioriteringer fra regjeringen.
– Det blir ikke noen nye grønne teknologisatsinger så lenge det er dyrere enn fossile løsninger. Derfor er vi opptatt av at vi trenger risikoavløsende tiltak, sier hun.
Bekymret for dominoeffekt
Zero har blant annet foreslått CO₂-avgift og en elavgift for oljebransjen. Dette for å sørge for at Equinor og andre satser på havvind, fremfor å elektrifisere olje- og gassfelt med strøm fra land.
Aasland mener de grønne satsingene droppes delvis på grunn av oljeskattepakken til Solbergregjeringen, som ga et ekstra press på markedet. Investeringer har gått til olje og gass, fremfor grønne naeringer, mener Aasland.
– Man må spørre seg, er det sånn at klimamålene fortsatt gjelder? spør hun.
Zero-lederen mener regjeringen må bestemme seg for om de ønsker å nå klimamålene eller ikke.
– Man kunne gitt disse selskapene noe mer avlastning. Det er penger i statsbudsjettet for å kompensere for prisvekst, men det går ikke til klimaprosjekter. Det kan ikke vaere slik at når kostnader og usikkerhet øker, så er klimaprosjekter det første som faller, sier Aasland,
Til felles har prosjektene spesielt én utfordring: Økte kostnader.
som er bekymret for at flere prosjekter skal legges på is fremover.
Deler bekymringen
Statssekretaer Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet sier at regjeringen selvsagt skal nå klimamålene som er satt, og at det jobbes aktivt med hvordan staten kan bidra til at viktige naerings- og klimaprosjekter realiseres.
– Jeg er helt enig med Sigrun Aasland i at det er grunn for å vaere bekymret over den kostnadsutviklingen vi nå ser som følge av ettervirkninger av pandemien, Russlands invasjon av Ukraina og stort press på internasjonale leverandørkjeder, sier han til E24.
Bjelland Eriksen sier regjeringen stiller opp med betydelige midler for å få i gang de nye naeringene, eksempelvis gjennom et støtteopplegg for havvind, og penger til hydrogen og karbonfangst- og lagring.
– Samtidig må vi unngå at det bare handler om økt støtte. Saerlig
nå er det viktig at vi utnytter statens verktøykasse effektivt, og at vi legger til rette for at grønne naeringer raskest mulig skal kunne stå på egne ben, sier han.