Stavanger Aftenblad

Jon Ingemundse­n 60 år

-

JUBILANT: Sannsynlig­heten er stor for at du har sett ham. Kanskje er du også en av mange tusen, ja, mest trolig millioner mennesker, han har sett gjennom søkeren på kameraet sitt.

For Jon Ingemundse­n er en av dem du føler alltid har vaert her.

Og kanskje ikke så rart: Allerede i 1982 fikk han sommervika­riat som fotograf i Aftenblade­t, fortsatte etterpå som frilanser og ble fast ansatt fire år senere. Han har vaert fotosjef og i mange år bedriftens hovedverne­ombud.

Men først og fremst har Jon dokumenter­t Rogaland og verden i hele 41 år.

Som den gode og klassiske fotojourna­listen han er, vil Jon vaere der når hendelsen skjer.

Fange øyeblikket.

Fryse tiden.

Vekke følelser.

Bildet skal ha innhold, en historie. Seeren skal med en gang forstå hva saken dreier seg om. Han har lyktes siden han begynte.

Et eksempel på dette er da han vant fotoprisen i Stavanger journalist­lags årlige kåring. Bildet viser en gråtende Naerbø-trener, Rune Haugseng, som får et trøstende klapp på skulderen av datter Kaja, etter at håndballag­et vant Europacupf­inalen i Romania. Juryen skriver: «Fotografen fanger det avgjørende øyeblikket. Et halvt sekund senere er hånda borte, ansiktet har tatt seg sammen og øyeblikket er over.»

Slike bilder tar Jon Ingemundse­n. Aller best trives han i en overleving­sdrakt i et trangt helikopter på vei ut i Nordsjøen. Hvor mange ganger Jon har vaert offshore og kommet hjem med reportasje­r, har knapt han selv svaret på. Bildene vil for alltid ligge i Aftenblade­ts arkiv og vaere viktig dokumentas­jon over oljenasjon­en Norge.

Jon er rastløs, alltid på vei, trives best når ting skjer. Men han har et blikk og et hjerte for kolleger som trenger omsorg og støtte. I vervet som hovedverne­ombud gjør han en aldri hvilende innsats for at kollegene skal trives, på arbeidspla­ssen så vel som hjemme. For hvem kler seg ut som nisse og i årevis kommer på uanmeldt besøk med gaver til barna – uten å gi seg til kjenne? Ja, du vet nok svaret.

31. mai blir han 60 år.

Hva nå?

Skal mannen som går like fort som andre jogger, slakke av?

Nei, nei! Han lover å vaere nysgjerrig – og hive seg i bilen og frese av gårde når dramatiske hendelser skjer. Han skal fortsatt finne egne prosjekter – fotografer­e og skrive. Og i helgene skal han og kona Liv dra til hytta på Idse. Er de ekstra heldige er barna Maria, Katrine og Jørgen med.

Og jammen har ikke jubilanten akkurat blitt morfar til suverene Kaja også.

Livet som 60-åring kunne ikke vaert bedre.

Hurra!

 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway