Prata med to tunger? Aftenbladet kan også kunsten
ne gruppen er svaert aktive og engasjerte. Gruppetenkningen om eldre er ifølge dem lite treffsikker, men den rammer alle eldre med samme kraft – og den må bekjempes.
Tydeligere gruppebevissthet
Oppfordringen fra Bjørg Karlsen og Jan Erik Karlsen er på sin plass, men vi må også rette en kraftig oppfordring til de eldre selv. Kampen mot alderismen må starte hos gruppen 60+. Utfordringen er å få denne gruppen til å si kraftigere fra og engasjere seg i de offentlige arenaene. Det må etableres en tydeligere gruppebevissthet.
Begrepet «alderisme» ble lansert av på slutten av sekstitallet og beskrev fenomenet på linje med diskriminering etter hudfarge og sosial klasse og kjønn. På samme måte som kvinnekampen og fargede gruppers strid for å få like rettigheter, må kampen mot alderismen ta utgangspunkt i en stolthet av hvem en er og hva en står for. Alle grupper som blir diskriminerte, må definere sitt unike ståsted. Også de gamle.
De som passerer 60 har aldri vaert sunnere, mer aktive, mer opplyste, mer sugne på opplevelser enn nå. Men de synes å vaere lite opptatt av å vaere med og forme den alderdommen de er på vei mot. Årsak? De identifiserer seg ikke som «seniorer». Når de ikke engasjerer seg som gruppe kan de heller ikke vaere med på å forme samfunnet og politikken.
Veldig ofte blir seniorspørsmål utelukkende knyttet til spørsmål som pensjon og sykehjemsplasser. Seniorpolitikk bli sektorpolitikk, ikke samfunnspolitikk. De faerreste som passerer 60 ser på seg selv som seniorer. Seniorpolitikk assosieres oftest med dem som er 80+, ikke dem som er 60+; de som fremdeles er aktive samfunnsborgere. Resultatet er at de heller ikke markerer seg som gruppe. De trekker seg i stedet tilbake, blir tause – helt til de blir 80 og trenger hjelp.
Nå starter snart oppkjøringen til stortingsvalget 2025 og de politiske partienes nominasjonsprosesser begynner å rulle. Før sist stortingsvalg var det en debatt om den manglende representasjonen av kandidater over 60 på partienes valglister. Seniorkandidatene ble stort sett plassert et stykke nede. Resultatet ble en nasjonalforsamling som aldersmessig ikke gir et representativt bilde av befolkningen. De eldre utgjør 1/3 av og er den gruppen som øker mest, men den har ikke 1/3 av representantene. Uten et Storting som gjenspeiler den reelle alderssammensetningen i landet vil aldri seniorene bli synliggjort og verdsatt ellers i samfunnet.
For å bli lyttet til må du ta ordet
Seniorpolitikk skal vaere politikkutforming for hele mennesket. Seniorene må ses på både som konsertgjengere, teaterentusiaster, kafégjester, deltakere i samfunnsdebatten – og mottakere av helsetjenester. Begrepet «leve hele livet» fanger opp dette perspektivet, at vi ikke slutter å vaere hele mennesker selv om alderen stiger. Skal vi leve hele livet må vi også ha en stemme hele livet. Men for å bli lyttet til må du ta ordet.
SULDAL: På leiarplass 28. september 2023 meiner Aftenbladet at Suldal kommune må tåla total øydelegging av om lag 3000 mål med natur.
Tidleg i januar kom NRK med ei stor undersøking som dokumenterer den storstilte øydelegginga av norsk natur som går føre seg.
Aftenbladet kjem etter dette med «to tette». Først ein leiar 8. januar der Aftenbladet tøft proklamerer at det «knapt er noen nyhet» at natur blir øydelagt i stor skala. Så kjem neste leiar, 19. januar, der Aftenbladet gir myndigheitene ei overhøvling og meiner dei taler med «to tunger».
I leiaren seier Aftenbladet m.a. dette: «Skal denne alvorlige utviklingen kunne bremses, i beste fall stoppes, trengs det rammer, ikke veiledning. Grenser, ikke råd. Og forbud, ikke fromme ønsker.»
Det var altså NRK som måtte vekka Aftenbladet? Det heile kling hult, for Aftenbladet søv aldri. Dei vel sjølv kva dei vil engasjera seg i.
I mars 2021 (tre år sidan!) blei dåverande redaktør i Aftenbladet varsla om ting i Suldal som burde undersøkast naerare. Det handla om ei industribedrift i Suldal som hadde laga ulovlege vegar i naturen, for å førebu overtaking av området til bergdrift. I lang tid hadde bedrifta førebudd nytt uttaksområde utan nokre form for søknader. Dei kunne jobba i ro og mak utan det normale offentlege søkelyset på seg, som ein normal søknadsprosedyre fører med seg. Bedrifta fekk ei føretaksstraff, altså ei mindre bot.
Så fekk dei gjennomslag i kommuneplanen for å øyremerka 3000 mål til bergdrift. Nå ruller reguleringsplanarbeidet, der kommunen sine sakshandsamarar førebur korleis øydelegginga av naturen skal skje. Ein skulle tru at det var slike saker Aftenbladet burde engasjera seg i. Det er lett å sjå splinten i andre sine auge, men ikkje bjelken i sitt eige.