USA vil investere på Sola: Regjeringen sier ja til massiv utvidelse av forsvarsavtale
OSLO: USA har utpekt åtte nye militaere områder i Norge for et utvidet forsvarssamarbeid. Regjeringen har sagt ja, men Stortinget får det siste ordet.
Sola inngår i forsvarssamarbeidsavtalen med USA.
Fredag undertegnet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på en massiv utvidelse.
– Jeg er veldig glad for at vi nå har inngått denne avtalen, sier Gram.
Han sier diskusjonene med USA har pågått de siste månedene, men utviklingen er i tråd med avsløringer Aftenbladet hadde i 2022.
USA ønsket «betydelig flere» enn de fire områdene Norge og USA ble enige om i første sving.
Sola, Rygge, Evenes og Ramsund er en del av den opprinnelige avtalen.
Nå vil regjeringen legge til disse militaere områdene:
Andøya militaere flystasjon og flyoperative flater
Bardufoss militaere flystasjon og flyoperative flater Haakonsvern orlogsstasjon (Bergen)
Namsen drivstoffanlegg, Statland (vest for Namsos)
Ørland militaere flystasjon og flyoperative flater
Osmarka fjellanlegg (på grensen mellom Nordland og Troms)
Setermoen garnison og skyteog øvingsfelt (Bardu)
Vaernes garnison, militaere flystasjon og flyoperative flater
Investeringer på Sola
USA vil gi Sola en viktig rolle i forsvaret av Norge og styrking av allierte flyoperasjoner. Planen er at Sola skal tilrettelegge for fylling av drivstoff i lufta.
Fredag utfordret Aftenbladet USAs ambassadør til Norge, Marc Nathanson, på amerikanernes investeringsplaner på Sola og ved de andre områdene.
– Dette er nå under planlegging i samarbeid med Forsvaret i Norge. USA planlegger betydelige infrastrukturinvesteringer der (på Sola) og andre plasser i samarbeid og med tillatelse fra den norske regjeringen, sier han til Aftenbladet.
Gram skyter inn at det ikke er garantert at de amerikanske investeringene vil komme på Sola, men at avtalen legger til rette for dette.
Trump-effekten
– Beklager at jeg stiller dette spørsmålet, ambassadør, men hvordan kan en gjenvalgt USApresident Donald Trump sette denne avtalen i spill?
– For det første antar du at Trump vil bli republikanernes presidentkandidat. Det er jo høyst sannsynlig. Jeg er egentlig ikke den rette til å svare på dette. Selv om jeg er nøytral som ambassadør, er jeg en livslang demokrat, og jeg forlater snart Norge for å bli en del av Bidenkampanjen før valget, fordi president Biden har bedt meg om det. Jeg ville helst ha blitt vaerende i Norge om sommeren, men siden presidenten har spurt meg, kommer jeg til å gjøre det, sier Nathanson til Aftenbladet.
– Personlig håper jeg, ikke som ambassadør, men som Marc Nathanson, at vi aldri må ta stilling til spørsmålet du nettopp stilte, fordi Biden blir gjenvalg som president, fortsetter han. – Men hvis ...?
– Men hvis Trump blir gjenvalgt som president, tror jeg at oppslutningen fra USA til Nato, uavhengig om det er en demokratisk eller republikansk president, er veldig solid og vil fortsette, sier Nathanson til Aftenbladet.
– Hvor mye har krigen i Ukraina påvirket USAs ønske om å inkludere ytterligere åtte områder i avtalen?
– Fra vårt ståsted er Ukraina kritisk viktig. Putins uprovoserte angrep på Ukraina har vaert en dramatisk forandring i det europeiske landskapet. USA og Norge var med på å grunnlegge Nato sammen, og begge nasjoner er veldig klar over dette. Det som er viktig nå, er inkluderingen av Finland og snart, forhåpentligvis, også Sverige, for å gjøre Nato sterkere, sier Nathanson.
Stortinget avgjør
Selv om regjeringen nå har sagt ja, er det Stortinget som får det siste ordet.