Ungdomsvold
– Etter den forrige rettssaken brøt jeg fullstendig sammen. Jeg ble innlagt på sykehus. Det er så mye smerte og sorg.
Kvinnen ser ned på mobiltelefonen som er satt på høyttaler. Hun venter til tolken er ferdig før hun fortsetter.
Hun og barna kom til Norge i 2014. Hun kan norsk, men når hun skal snakke om sønnen, og det han og resten av familien har opplevd, er det viktig at alt blir helt korrekt.
– Sønnen min er ikke perfekt. Men uretten vi opplevde har vaert med på å forme personligheten hans. Først da vi kom til Norge, følte vi oss som mennesker med verdi. Endelig kunne vi kjenne på trygghet og sikkerhet, men dype sår er vanskelige å lege.
Flukten
2011: Familien er på flukt i sitt eget hjemland. Krigen herjer. De drar fra region til region. «Hvilken by er den neste til å bli bombet?».
Kvinnen husker flukten så altfor godt. For henne er det fortsatt vondt å høre lyden av fly.
– Vi ble smuglet ut av landet. Vi hoppet fra bil til bil. Fly over oss sendte raketter. Helt mirakuløst klarte vi å komme oss ut. Det var en utfordrende reise gjennom ørkenen.
Hun forteller om blikkene flyktningene ga hverandre. Frykten gnistret i øynene.
– Vi visste alle at vi kanskje ikke ville overleve dette, sier moren og tar en kort pause før hun fortsetter:
– Se for deg denne situasjonen: Ingen strøm, ingen lys, det er kaldt, folk er samlet og det eneste vi kan se og høre er lyden av fly. Alt vi klarer å tenke på, er hvor redde vi er for hva som kan skje i neste sekund. Hvilket hus er det neste til å bli bombet? De bombet nabohuset vårt, og jevnet det med jorden. Hele huset vårt ristet. Dette
opplevde vi utallige ganger før vi flyktet til nabolandet.
Sammen med flere andre ble de smuglet ut i 2011.
Aftenbladet møter moren hos advokat Marie Synnøve Seldal Jansen, som tidligere har bistått henne.
– Flyktninger ble ikke behandlet på en god måte i landet vi kom
til. Hverdagen var preget av mobbing, krenkelser, fornedring og sult. «Dette er maten deres, tiggere», kunne folk rope, og plassere søppel utenfor døren vår. Det var grov rasisme. Vi fikk alle slags skjellsord slengt etter oss. «Pakk!». «Snyltere!». «Dere hører ikke hjemme her!».
– Flyktningbarn ble slått av lokale ungdommer. Mine barn også. Jeg fulgte dem over alt for å forhindre den verste volden, sier kvinnen.
I Norge ble det bedre, men det var fremdeles vanskelig.
– Vår kultur og den norske kulturen er svaert ulike. Skikkene er fullstendig annerledes. Miljøene også. Mange familier kjenner på dette. Overgangen er nok spesielt utfordrende for ungdommer. Vi voksne klarer å kontrollere følelsene våre. Ungdommer har ikke den samme kontrollen. For dem kan det bli et eneste stort kaos. Og så kan det ende med kriminalitet.
Sosiale medier
I fjor satt sønnen hennes i Sør-Rogaland tingrett tiltalt for grov vold mot en annen gutt. Ifølge sakkyndige som vitnet under rettssaken, kunne volden endt med drap. Det var snakk om centimeter.
Han ble imidlertid verken tiltalt eller dømt for drapsforsøk. Hvorfor ikke? Han hadde ikke til hensikt å drepe. Ifølge retten var det aldri meningen hans.
– Jeg er fremdeles påvirket av det som kom frem under rettssaken. Hele familien er preget, sier kvinnen.
Hun tror at mye kunne vaert forhindret hvis sønnen hadde fått hjelp tidligere.
– Han har blitt oversett av systemet, og ikke fått den hjelpen han har hatt behov for. Derfor gikk dette så langt. Og så ble ting blåst opp. På sosiale medier ble min sønn omtalt som drapsmann. Det var vondt for ham. Og det var vondt for familien. Han hadde aldri en drapshensikt, sier moren.
Hun tenker også på fornaermede og hans familie, og på de andre tiltalte og deres familier.
– Sosiale medier gjorde det hele verre. Min sønn hadde det svaert vanskelig, og han begikk en stor feil. Han ble hengt ut, og det som hadde skjedd ble spredd ukontrollert. Det var som å kaste bensin på et bål.
Sårbare ungdommer
Seks av de sju ungdommene i Stavanger-regionen med flest anmeldelser mot seg for grove lovbrudd i 2023, var første- eller andregenerasjons innvandrere.
– Ingen innvandrere er voldelige fordi de er innvandrere, men fordi de er mer eksponert for faktorer som er kjent for å ha sammenheng med kriminalitet.
Det sier Hildegunn Fandrem, som er professor i pedagogikk ved Laeringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
– Vi snakker ofte om menn i ungdomsalder, som er på leting etter sin identitet. Lav sosioøkonomisk status – altså lavere utdanning og dårlig råd – opplevd diskriminering og større generasjonskonflikter. Innvandrerungdommer er oftere mer ek