Hvem skal elske toget?
KOMMENTAR: Vi kan fly til Oslo på 50 minutter, og snart kjøre til Kristiansand på under to timer. Hva i alle dager skal vi da med en snegle på skinner?
– Haha! Seriøst?
– Ja, helt seriøst.
– Du skal ta ...
– ... mhm, toget.
– Fra Oslo til Stavanger?
– Jess.
– Men ... men ... hvorfor?
– Fordi jeg har hørt så mye faelt om det. Buss for tog, ødelagte toaletter, elendig wi-fi, vonde seter, kjip mat, forsinkelser. Jeg liker tanken om å droppe fly og heller ta toget. Hvor gale kan det liksom vaere?
Norges beste tog
Som alle vet: Oslo ligger voldsomt avsides og knede til. Noen ganger må man likevel ta turen for å se hvordan det går med dem der borte. De har jo slottet og trikk og innvandrere og allslags, så det er jo litt skoient også dette med Oslo.
Fornuftige mennesker, saerlig de som skal rekke noe, flyr jo til Oslo. Full-fullfart, og – vips! – så er man i Oslo. Strengt tatt er man vel på Eidsvolls Verk eller Jessheim, eller hvor det nå er Gardermoen egentlig ligger. Men, ironisk nok, fra denne flyplassen oppi tåkeheimen kan man ta Norges beste tog, og så – vipps! – er man i Oslo.
Pussig dette, at landets desidert beste tog har ett formål: Å få folk til å ta fly.
Så dingler man rundt i det frosne slapset i hovedstaden i noen dager, drikker sin kaffe latte, spiser sin sushi (rå fisk, meget populaert) før man er klare for himturen.
Med tog, altså.
De neste åtte timene blir interessante.
Jernbanelapskausen
Jeg reiser med Vy. Eller, billetten er bestilt i Vy-appen, men kjøres av GoAhead og/eller Sørtoget, alt etter hvor man er på turen. Toget deler skinnene til Bane Nor med tog merket Vy, Flytoget, Go-Ahead Nordic, SJ Norge, CargoNet, OnRail, og er vedlikeholdt av Baneservice AS.
Puh!
Det ble vedtatt å konkurranseutsette deler av NSBs virksomhet i 2002. Alt skulle bli så meget bedre. Statseide Entur AS har nå ansvaret for grunnleggende digitale tjenester, og hvis jeg har forstått det hele riktig, er denne jernbanelapskausen organisert av Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn. Jadda.
Da jeg leste at Naerings- og fiskeridepartementet også var med i miksen her, tok jeg to Paracet og sluttet å lese.
Ekstra! Ekstra!
Ingenting av dette betyr egentlig noe. Jeg vil komme meg fra Oslo til Stavanger raskt og rimelig, helst komfortabelt, og på en miljøvennlig måte. Det er liksom argumentet for tog. Ifølge min billett (966 kroner) sparer jeg miljøet for 70,6 kg CO₂-ekvivalenter. Helt aerlig, jeg vet ikke nøyaktig hva det betyr, eller om det er mye, men i motsetning til vinduene på toget, og toalettet, er min samvittighet gullende ren.
«Du vet hvor du finner kaffe og te?» spør en smørblid konduktør.
Jeg har nemlig flottet meg, på bedriftens regning, og sitter i Ekstra-avdelingen, hvilket viser seg å vaere en helt vanlig avdeling, med tilgang på kaffe, te, knekkebrød og twist. Verdt hver eneste av de ekstra 169 kronene.
Turen tar ganske nøyaktig åtte timer. Når vi passerer Kongsberg stasjon, innser jeg at jeg kunne ha vaert hjemme nå, hvis jeg ikke på død og liv skulle spare disse CO₂-ekvivalentene. «Your computer seems to be offline», får jeg beskjed om når vi passerer Hokksund. Akkurat, ja. Og det slår meg, for første – men ikke siste – gang:
Bortsett fra CO₂-ekvivalentene, hva er fordelene her? Hvem skal elske toget?
Full-full-fart
og jeg kan lese NRKs sak fra 2022 om at raskeste tog mellom Stavanger og Oslo brukte 49 minutter mindre i 2002 enn i 2022. Akkurat, ja.
Mens vi venter på kryssende tog, avlegger jeg restaurantvognen et besøk. Jeg er sulten, men det blir ingen handel. Så sulten er jeg faktisk ikke.
Vanskelig å elske
Når vi passerer Kongsberg stasjon, innser jeg at jeg kunne ha vaert hjemme nå.