Proff og hyggelig kjederestaurant
Olivia i Sandnes byr på god og trygg mat og profesjonell service. Det kommer man langt med.
OK, det er kanskje ikke hit du skal hvis du ønsker en restaurantopplevelse utenom det vanlige. Olivia i Sandnes har det samme preget av kjederestaurant som man kan forvente på et sted med mange søstre og brødre over hele landet. Både interiør og meny er til å kjenne igjen, og man har i stor grad satset på kjente og kjaere retter som mange vil like.
Du vet med andre ord hva du får, og kvaliteten på både mat og drikke er helt godkjent, om ikke direkte spektakulaer.
Vi startet med å dele en fjøl med antipasti – en raus porsjon med alt fra parmaskinke og sterk salami til en miniversjon av tomat- og mozarellasalat, oliven og solide biter parmesanost. Dette er den typen delerett som passer utmerket til et glass god musserende vin, og heldigvis har de en variant fra Franciacorta på glass her. En helt ok rett, hovedsakelig med gode råvarer.
Menyen er forholdsvis omfattende, med hovedvekt på ulike pastaretter og pizzaer. Noen salater, en suppe, to kjøttretter og en fiskerett finnes også, samt fem desserter og en egen meny for de minste.
God pizza
Til hovedrett bestilte undertegnede pizza, et naturlig valg på et sted som dette. Og ofte en god indikator på kjøkkenets generelle nivå. Og pizzaen var god den, ikke på elitenivå, men med godkjent, tynn bunn, bra saus og smaksrik topping av bra kvalitet. Helt i tråd med forventningene, med andre ord.
Medspiseren var ikke fullt så heldig med sin ravioli med steinsopp. En ganske liten porsjon grei pasta, helt ok fyll som riktig nok smakte litt av steinsopp, men med en saus som var såpass rik på hvitløk at denne aromaen kjørte litt over resten. Helt greit, men på ingen måte noe røverkjøp til nesten 300 kroner.
Olivias vinkart er tro mot konseptet – her er det italienske viner som gjelder, fra de mest kjente distriktene. På nettsiden får jeg greie på at hver Olivia-restaurant er inspirert av en italiensk by, og i Sandnes skal vi til Palermo på Sicilia. Kanskje kunne man da benyttet anledningen til å tilby en vin eller to fra en av øyas gode produsenter på glass? Men det er muligens ikke like lett å selge inn til gjestene som de mer folkekjaere variantene fra Veneto og Piemonte. Vi endte i sistnevnte distrikt, med hvert vårt glass Langhe Nebbiolo fra Giovanni Rosso, en flott match til både pizza og pasta.
Ingen overraskelser
Dessertkartet avslører også at dette er et restaurantkonsept som ikke henvender seg til de mest
eventyrlystne restaurantkundene. Her får man noen av de hyppigste innslagene på norske restaurantmenyer: Panna cotta, is, sjokoladefondant og tiramisu.
Medspiseres sjokoladefondant var mørk og mektig, servert med en kule kurant vaniljeis og litt frisk bringebaersaus. Godt laget, men ganske traust og trygt. På den andre siden av bordet dukket et pent glass med tiramisu opp. En enkel, men kompetent laget dessert med luftig mascarponekrem og akkurat passelig dynkede fingerkjeks. Om man ønsker vin til desserten, er det et par gode varianter tilgjengelig. Som avslutning på et måltid som dette, er det lite som passer bedre enn en kopp kruttsterk espresso. Dette har de også god kontroll på her.
Dette er Olivia-kjedens største restaurant, med tre etasjer og veldig mange sitteplasser. Da er det selvsagt grenser for hvor personlig servicen kan bli. Ikke minst derfor er det fint å oppleve å bli godt ivaretatt av vennlige, oppmerksomme ansatte. En rolig og fin stemning preget restauranten denne kvelden, det var passelig ventetid på mat, rask servering av drikke og aldri noe stress å spore. Profesjonelt i alle ledd. Ja, det er ganske kommersielt og det er et godt stykke unna en autentisk opplevelse av det beste Italia har å by på.
Men det er et godt og trygt valg, ikke minst hvis det du helst vil ha en kveld er en velsmakende pizza og et glass god vin til en overkommelig pris.
Vi måtte ut med 1753 kroner for to ganger tre retter, fire glass vin og en espresso. Det er helt passelig og står godt i stil med både mengde og kvalitet.