Menneskets tidsalder?
KRONIKK: I år kan det bli slått fast at vi er inne i den geologiske epoken antropocen. Vil det vaere politikk eller vitenskap – eller begge deler?
Begrepet antropocen – «menneskets tidsalder» – brukes flittig, men uten entydig definisjon. Fagfolk har brukt mange år på å vurdere hvorvidt det formelt skal fastslås at vi er i antropocen, når den i så fall begynte og hvor overgangen best vises.
Geologiske tidsenheter er et hierarkisk rammeverk som deler inn jordas historie. Vi lever nå i eonet fanerozoikum, aeraen kenozoikum, perioden kvartaer, epoken holocen og alderen meghalayan. Men det kan endre seg i sommer.
Inndelingen er basert på store og viktige overganger i jordas historie, og er ofte definert av såkalte «global boundary stratotype section and point» (GSSP). En GSSP – også kalt gylden nagle – er et referansepunkt i en lagrekke som markerer overgangen mellom de geologiske epokene. For å bli godkjent av International Union of Geological Sciences (IUGS) må en rekke kriterier oppfylles. Det finnes ikke noe sted på jorda som inneholder en ubrutt lagrekke over geologisk tid. Derfor vil gylne nagler vaere plassert ulike steder.
Det finnes foreløpig 79 godkjente gylne nagler over hele verden, fra Grønland til Australia, men ingen i Norge. Disse kan for eksempel vaere definert av når et gitt fossil først opptrer, en reversering av jordas magnetfelt, eller mest kjent: meteorittnedslaget for 66 millioner år siden som bidro til å utrydde dinosaurene og ga økt iridiuminnhold i atmosfaeren.
Menneskelig påvirkning
Den gylne naglen for epoken vi (foreløpig) lever i – holocen – er satt til 1492,45 meter ned i iskjernen NGIP2 fra Grønland, hvor innholdet av deuterium (tungt hydrogen) endres brått når siste istid slutter, og den er datert til 11.650 år. Nå er det ikke slik at holocen startet på Grønland, men det å tid- og stedfeste slike grenser er et viktig rammeverk for geologisk arbeid.
Menneskets påvirkning på jorden er i sannhet mangslungen: Økt erosjon og transport av sedimenter som følge av urbanisering og jordbruk, markante endringer av grunnstoffer som karbon, fosfor og ulike metaller, endringer i miljø, havnivå og klima, og plast i alle mulige former, størrelser og steder. Det er ingen tvil om at sporene etter oss vil vedvare, også i geologisk tid, selv om menneskehetens tidsalder bare utgjør snaut 0,0004 prosent av jordens 4,56 milliarder år lange historie.
Men er det er hensiktsmessig fra et geologisk ståsted å definere antropocen? Uten en klar definisjon vil det fortsatt vaere uklarhet rundt begrepets betydning og bruk. The Anthropocene Working Group (AWG: en undergruppe av IUGS) har siden 2009 jobbet med spørsmålet. Det første spørsmålet var om antropocen skal behandles som en formell kronostratigrafisk enhet, eller om det bare burde anses som en geologisk hendelse (som for eksempel vulkanutbrudd og jordskjelv). I 2016 ble AWG (mot et mindretall) enige om at antropocen skal vurderes som en enhet, ikke en hendelse, og at den passende enheten er epoke.
Neste spørsmål hvor og når skal den gylne naglen plasseres, hvilken lokalitet representerer best overgangen fra holocen til antropocen?
12 lokaliteter ble vurdert, og i juli i fjor – etter måneder med drøftelser og avstemninger – ble Crawford Lake i Canada valgt. Innsjøen er relativt dyp, så avsetningene får ligge urørt. Dermed gir sesongvariasjoner avsetninger som kan sammenlignes med årringer, og som danner et ypperlig bilde av miljøendringene de siste årtusener. I lagene avsatt tidlig på 1950-tallet fant forskere tydelige spor etter mennesker, som økt askenedfall fra kullkraftverk, økte mengder av tungmetaller, og plast som korrelerer med «den store akselerasjonen» i blant annet befolkning, matproduksjon, klimagasser og annet.
Spor fra atomprøvesprengning
Enda klarere er imidlertid en enestående økning i plutonium, et grunnstoff som vanligvis kun finnes i spormengder. Økningen stammer fra prøvesprengningene av hydrogenbomber, og finnes igjen i avsetninger over hele verden.
Ofte understrekes betydningen av å formalisere epoken antropocen for å anerkjenne størrelsesorden av den globale påvirkningen menneskeheten har, og for å gjøre offentligheten og myndighetene oppmerksomme på denne påvirkningen.
Kritikere hevder at å definere antropocen som en egen enhet ikke primaert er vitenskapelig begrunnet, men et politisk vedtak for å tekkes institusjoner og allmennheten som allerede bruker begrepet antropocen. Med andre ord: Det burde vaere politisk handling snarere enn geologiskbyråkratiske vedtak som tar opp kampen mot negative konsekvenser av vår framferd som klimaendringer og plast i havet.
Dersom forslaget kommer seg gjennom den stratigrafisk-byråkratiske hinderløypen, vil det kunne ratifiseres endelig på IUGS-konferansen i Busan i Sør-Korea i august – 25 år etter at begrepet antropocen først ble lansert av nobelprisvinner Paul Crutzen.