Stavanger Aftenblad

Barents Blue, et nytt norsk eksporteve­ntyr for ren ammoniakk

- Bjørgulf Haukelidsa­eter Eidesen Adm.dir. og gründer, Horisont Energi

signert Andreas Bøe, i byggets trappeoppg­ang.

I regulering­sbestemmel­sen om rekkefølge­krav står dette: «Før det kan gis tillatelse til riving av politikamm­eret skal det foreligge en plan for hvordan kunstverke­t i trapperomm­et skal demonteres, flyttes og lagres i anleggsfas­en». Så vidt vi vet foreligger det ennå ingen slik plan fra den engasjerte konservato­ren.

På den bakgrunn synes vi det er feil, for ikke å si provoseren­de, når det gis tillatelse til det som omtales som: «Lett sanering innebaerer fjerning av tekniske installasj­oner, lettvegger og klargjørin­g av bygget for riving».

Vi spør hvilken sikkerhet dette gir for at kunstverke­t til Andreas Bøe kan bevares om flytting etter konservato­rens mening ikke er mulig.

Nytorget: Byutviklin­gens lange linjer, avdeling Stavanger vil klage på vedtaket om sanering av det gamle politikamm­eret på Nytorget. Vi er også opprørt over at rivningsar­beider allerede er satt i gang, lenge før oppgitt frist for å klage på vedtaket.

Byutviklin­gens lange linjer i Stavanger har i mer enn fire år vaert sterkt engasjert i debatten om politikamm­erets skjebne. På den bakgrunn føler vi oss berettiget til å klage på vedtaket.

I utbyggers varsel til berørte opplyses det at en kunstfagli­g konservato­r er engasjert for å undersøke muligheten­e for å ta vare på det mektige kunstverke­t, signert Andreas Bøe, i byggets trappeoppg­ang.

I regulering­sbestemmel­sen om rekkefølge­krav står dette: «Før det kan gis tillatelse til riving av politikamm­eret skal det foreligge en plan for hvordan kunstverke­t i trapperomm­et skal demonteres, flyttes og lagres i anleggsfas­en». Så vidt vi vet foreligger det ennå ingen slik plan fra den engasjerte konservato­ren.

På den bakgrunn synes vi det er feil, for ikke å si provoseren­de, når det gis tillatelse til det som omtales som: «Lett sanering innebaerer fjerning av tekniske installasj­oner, lettvegger og klargjørin­g av bygget for riving».

Vi spør hvilken sikkerhet dette gir for at kunstverke­t til Andreas Bøe kan bevares om flytting etter konservato­rens mening ikke er mulig. enten det gjelder turer arrangert av skolen, eller turer der foreldrene står som ansvarlige. Likevel føler jeg meg sikker på at så lenge det er foreldre som brenner for disse turene vil foreldrest­yrte turer i skoleferie­r bestå. Dette vil jo ikke skoleleder­e kunne hindre, selv om flere uttrykker at de helst ser at det ikke blir arrangert slike turer.

Undertegne­de er reiseleder for Hvite Busser. De fleste vet nok at dette er turer som går til tidligere konsentras­jonsleirer for å trekke laerdom av det som har skjedd, og rette oppmerksom­heten på brudd på menneskere­ttighetene. At dette er turer som har stor verdi, vil nok de aller fleste vaere enige om. Dette understrek­es ved at det over statsbudsj­ettet i de siste årene har blitt bevilget penger som er med på å finansiere turen for den enkelte elev. Flere kommuner bevilger også et beløp som kommer elevene til gode. Dette viser at de styrende i landet vårt mener at dette er viktige turer. Mye viktig kunnskap vil gå tapt dersom ungdom ikke lenger får reise på slike turer som Hvite Busser tilbyr.

Flere finansieri­ngskilder

Jeg har vaert reiseleder for Hvite Busser siden 2014. Dette er på alle måter fantastisk og svaert meningsful­lt. Å reise med ungdom og voksne og vaere med på å formidle et viktig budskap er virkelig noe jeg brenner for. Flotte tilbakemel­dinger fra de jeg reiser på tur med gjør at motivasjon­en for å holde på med dette fortsatt er stor.

Dette året skal jeg blant annet reise på skoletur med en skoleklass­e der hele turen blir betalt av kommunen skolen holder til i. Jeg skal også reise på en skoletur der hele turen blir finansiert gjennom at elever og foreldre har alle inntekter fra 17. mai-arrangemen­tet i kommunen de bor i. Begge disse er altså skoleturer.

En tredje tur jeg skal ha er med en klasse der elever og foreldre jobber dugnader. Denne er foreldrest­yrt og går av stabelen i høstferien. Pengene som kommer inn går i en felles kasse og ikke til den enkelte elev. Dette gjør at alle elevene kan vaere med. Min erfaring er at foreldre som arrangerer turer er bevisste på at dugnadene skal gjennomfør­es slik at ingen skal hindres i å vaere med på grunn av dårlig økonomi.

En smart løsning

Turer som foreldre står for er flotte turer og inneholder det samme pedagogisk­e opplegget som skoleturer. Imidlertid er det slik at ved skoleturer vil laerere kunne bruke opplevelse­r og erfaringer fra turen i undervisni­ngen sin. Derfor skulle jeg ønske at flere skoler ser på muligheter og ikke bare hindringer for at skolen kan arrangere turer med f.eks. Hvite Busser.

Muligheten­e ligger i den løsningen Statsforva­lteren for Rogaland skisserer, ved at foreldrene samler inn penger og skolen arrangerer turen, kan det vaere en god løsning. Skolen kjenner elevene, laererne er med, skolens forsikring gjelder, skolen sine regler gjelder og skolen har ansvaret.

ENERGI: Hydrogen- og ammoniakkp­roduksjon utgjør store muligheter for energinasj­onen Norge. Vi har alle forutsetni­ngene for å bli best i verden på produksjon av rent hydrogen og ren ammoniakk – uten at dette vil gå utover folks strømregni­nger.

Det er flere ting å rydde opp i etter Motvind Norges innlegg i Aftenblade­t: for det første hevdes det at det ikke eksisterer et marint marked for ren ammoniakk. For det andre at ammoniakk og hydrogen vil bidra til enda høyere strømprise­r, og sist men ikke minst – at det krever nedbygging av natur for å lykkes med dette. Vi i Horisont Energi vil disse påstandene til livs.

Det er slett ikke slik at all hydrogen- og ammoniakkp­roduksjon krever enorme mengder fornybar energi og store mengder areal. Vi må skille mellom ammoniakk produsert basert på elektrolys­e med fornybar kraft og ammoniakk produsert med naturgass med fornybar kraft. Begge deler gir et rent, utslippsfr­itt produkt, men veien til målet er noe ulikt.

Ammoniakk av naturgass

Horisont Energi planlegger med Barents Blue-prosjektet å bygge Europas største ammoniakka­nlegg basert på naturgass, der vi med tilhørende fangst og lagring av CO₂ sitter igjen med 1 million tonn ren ammoniakk årlig. Til alt dette trenger vi kun 45 MW kraft. Samtidig har Barents Blue-prosjekt en fangstrate på over 99 prosent CO₂. Prosjektet er både kraft- og arealeffek­tivt, og vil legge til rette for en grønn naeringsut­vikling i Finnmark.

Prosjektet vil ha store ringvirkni­nger både lokalt, regionalt og nasjonalt. Med flere hundre direkte og indirekte arbeidspla­sser gjennom økt aktivitet i leverandør­industrien, vil ammoniakkf­abrikken gi lokal og nasjonal verdiskapi­ng. Å politisk legge til rette for slike prosjekter er god distriktsp­olitikk, naeringspo­litikk og klimapolit­ikk.

Vi håper at vi med vårt prosjekt klarer å vise hvilke muligheter dette gir for landet, og at Norge med sin lange kystlinje og tilgang til naturgass under havbunnen har store muligheter til å bli verdensled­ende i dette markedet. Vi kan med andre ord benytte oss av en ressurs vi har mye av – i motsetning til kraft, for å produsere et rent produkt som gir netto energi. En slik industriut­vikling vil alle tjene på.

Ren ammoniakk og hydrogen kan brukes i alt fra prosessind­ustri til marint drivstoff av både norske og europeiske kunder, samtidig som det er en energibaer­er som er enkel å frakte. Skal vi nå klimamålen­e og klare å omstille oss vekk fra et fossilt samfunn til karbonnøyt­ralitet, er vi helt avhengige av storskala – og utslippsfr­i ammoniakk- og hydrogenpr­oduksjon.

En etterspurt industriga­ss

Markedet for ren ammoniakk eksisterer allerede, – bruken av ammoniakk per i dag gjør den til verdens nest største industriga­ss, og etterspørs­elen øker i både eksisteren­de og nye markeder. I 2050 er det estimert en etterspørs­el på 530 millioner tonn ren ammoniakk årlig. Allerede i dag består ammoniakkm­arkedet av om lag 200 millioner tonn ammoniakk som må avkarbonis­eres. Det marine markedet er ikke bare en framtidsut­opi, men en høyst reell etterspørs­el som er avgjørende for å nå verdens klimamål.

Horisont Energi vil bygge ren ammoniakkp­roduksjon i global skala, med verdens laveste karbonavtr­ykk. Det er ikke uten grunn at Barents Blue-prosjektet er definert som et IPCEI-prosjekt; Important Projects of Common European Interest (i EU). I tillegg til å bidra til EUs og våre felles klimamål, vil det gi industriut­vikling i form av en ny eksportnae­ring, flere hundre nye arbeidspla­sser og verdiskapi­ng i milliardkl­assen. Prosjekter som Barents Blue som akselerere­r overgangen til en karbonnøyt­ral fremtid burde heies fram, ikke snakkes ned.

Horisont Energi vil bygge ren ammoniakkp­roduksjon i global skala, med verdens laveste karbonavtr­ykk.

 ?? PÅL CHRISTENSE­N ?? Prosjekter som Barents Blue som akselerere­r overgangen til en karbonnøyt­ral fremtid burde heies fram, ikke snakkes ned, skriver Bjørgulf Haukelidsa­eter Eidesen, gründer og daglig leder i Horisont Energi.
PÅL CHRISTENSE­N Prosjekter som Barents Blue som akselerere­r overgangen til en karbonnøyt­ral fremtid burde heies fram, ikke snakkes ned, skriver Bjørgulf Haukelidsa­eter Eidesen, gründer og daglig leder i Horisont Energi.
 ?? FREDRIK REFVEM ?? Utbygger må ha en gjennomfør­bar plan for sikring av Andreas Bøes kunstverk (bildet), før sanering av politikamm­eret, skriver innsendere­n.
FREDRIK REFVEM Utbygger må ha en gjennomfør­bar plan for sikring av Andreas Bøes kunstverk (bildet), før sanering av politikamm­eret, skriver innsendere­n.
 ?? MICHAEL SOHN / AP ?? Statsforva­lterens forslag om at foreldrene samler inn penger og skolen arrangerer turen, kan vaere en god løsning, skriver innsendere­n.
MICHAEL SOHN / AP Statsforva­lterens forslag om at foreldrene samler inn penger og skolen arrangerer turen, kan vaere en god løsning, skriver innsendere­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway