– Har vaert et problem over lengre tid
STAVANGER: Søkertallene til laererutdanningene stuper. Både minister og studenter er enige om at statusen til yrket må opp.
Oddmund Hoel (SP) kom til UiS med en splitter ny plan:
– Det er ikke mange nok som synes at det er attraktivt å vaere laerer. Det må vi gjøre noe med, sier Oddmund Hoel (Sp), forskningsog høyere utdanningsminister.
Mandag var han på en rundtur i distriktet, og ministeren besøkte blant annet fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS. Med seg på turen hadde han regjeringens dagsferske strategi om hvordan flere skal rekrutters til laereryrket – og hvordan flere skal bli i jobben.
Les hovedpunktene lenger nede i artikkelen.
Mange ledige studieplasser
Søkertallene til laererutdanningene har falt kraftig flere år på rad. I høst sto én av tre laererstudieplasser tomme.
Og til sammen mangler det i dag rundt 5400 kvalifiserte laerere i norske barnehager og skoler.
Universitetet i Stavanger er ikke noe unntak fra den nasjonale trenden.
Høsten 2023 registrerte 250 førsteårsstudenter seg ved institutt for grunnskolelaererutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Det er 40 faerre enn året før og en nedgang på 100 studenter fra 2015. Institutt for barnehagelaererutdanning hadde ved studiestart forrige høst 155 studenter som var registrert for første gang. Dette er en reduksjon på 60 studenter fra året før. Og det er 100 studenter faerre sammenlignet med 2015.
– Sprik mellom liv og laere
Maja Dahle går siste året ved lektorutdanningen ved UiS. Hun peker på flere årsaker til at laererPraksisen yrket ikke står høyt i kurs blant unge.
– Noe går på statusen laereryrket har i samfunnet og lønn. I tillegg opplever vi et sprik mellom utdanningen og det som møter oss i skolen, sier Dahle og fortsetter:
– Arbeidsdagen består av langt mer enn man er forberedt på. Det er ikke bare undervisning; du skal vaere oppdrager, psykolog og sosionom i tillegg.
Hun forteller at hun vet om flere som tar laererstudiet, men som likevel ikke ser for seg en karriere i skolen.
– De står løpet ut i utdanningen, men så ønsker de seg en annen jobb med kanskje bedre lønn og en annen arbeidshverdag etterpå, sier Dahle.
Ministeren er enig
Oddmund Hoel kjenner igjen utfordringene som studenten peker på.
– Dette hører vi veldig mange sier. Vi er nødt til å få yrkeshverdagen mer inn i utdanningen ved å forbedre praksisen. Og vi må få flere impulser og flere folk fra yrkeslivet inn i utdanningen. Vi trenger mer jordnaere profesjonsutdanninger, det gjelder både i laererutdanningen og i andre retninger, sier Hoel og fortsetter:
– Vi kan likevel ikke forvente at utdanningsinstitusjonene skal utdanne gryteferdige kandidater som kan gå inn og gjøre alle sider ved en jobb fra dag én. I hele arbeidslivet er det slik at nyutdannede må laeres opp. Det blir en nøkkelfaktor å få til dette på en god måte.
Dette er den nye strategien
I den nye, felles strategien har regjeringen og 11 organisasjoner blitt enige om å samarbeide for å utvikle utdanningene, jobbe for at barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser, og vise frem de gode sidene ved laererutdanningene og laereryrket, ifølge en pressemelding fra regjeringen.
Den nye strategien til regjeringen er på 38 sider, og dette er hovedpunktene: i utdanningene skal bli bedre.
Nyutdannede laerere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en laererutdanning, skal få mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
Laerere skal få mer tid til å vaere laerere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket.
Skolen skal vaere en trygg arbeidsplass og laerere skal vaere trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner. Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at faerre velger laereryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.
– Nå har vi fått alle vesentlige aktører som driver med skole og barnehage til å stå sammen. Vi har felles virkelighetsforståelse om hvorfor rekrutteringen er
som den er, og vi er enige om at vi må ta et felles krafttak for bedre rekruttering. Det er noe nytt, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren til Aftenbladet.
– Vi skal dele de gode tiltakene som allerede finnes og samarbeide om nye løsninger, legger han til.
Internasjonal trend
Den ferske statsråden som nylig overtok etter Sandra Borch, påpeker at det er flere årsaker til den synkende rekrutteringen til laereryrket.
– Blant annet ser vi en internasjonal trend, og rekrutteringen påvirkes av konjunkturer. Når økonomien går godt, er det faerre som søker seg til de offentlige velferdsyrkene, sier Hoel, som tror at utdanningen i seg selv har liten betydning for nedgangen.
– Min jobb som minister er likevel å se på om det er noe ved utdanningen som kan bidra til å bedre rekrutteringen, sier han.
Ingen «quick fix»
Elaine Munthe er senterleder ved
Kunnskapssenter for utdanning ved UiS. Hun står også bak publikasjonen «Å rekruttere og beholde laerere i barnehage og skole – et kunnskapsgrunnlag.» Her ser de ulike bidragsyterne på den sviktende rekrutteringen og hva som kan gjøres.
– Det samme bildet tegner seg over hele landet. Vi har ikke nok søkere til laererutdanningen, og det har vaert et problem over lengre tid, slår Munthe fast overfor Aftenbladet.
Hun er klar på at det ikke finnes noen «quick fix», og hun understreker det trengs mer enn en kampanje for å bedre rekrutteringen.
– Vi har ingen forskning som viser at kampanjer har effekt, sier Munthe, som legger til at det som skjer i skolen har stor betydning for rekrutteringen til laereryrket.
– Rekrutteringen til laereryrket skjer i skolen i dag. For det er elever i skolen som senere skal søke seg til å bli laererstudent. Da er det viktig at de opplever en skole som de i framtiden har lyst til å jobbe i. Skolen må vaere en god arbeidsplass der folk har det godt, sier Munthe.
Kommunene er i gang med å ansette
I disse dager er kommunene i full gang med å ansette nye laerere til neste skoleår.
Hege Egaas Røen, skolesjef i Sandnes, opplyser at Sandnes kommune har 96 ledige laererstillinger. Til sammen er det 27 skoler som trenger nye laerere.
– Vi er midt i rekrutteringsprosessen og spente på hvor stor andel søkere vi får. Søknadsfristen er mandag 12. februar. Rett før helgen var det registrerte 850 søknader. Mange søker på flere skoler, så det er ikke snakk om 850 like søkere.
– Opplever dere konkurranse mellom kommunene?
– Ja, på dette området er det konkurranse mellom kommunene, men også mellom skolene internt i Sandnesskolen. Både rektorene og jeg er bekymret for rekruttering av laerere. Vi ser en nedgang i andel søkere, det er også bekymringsfullt at søkere til laereryrket synker.