Derfor må mobilen bort
KRONIKK: Vi har kunnskapsgrunnlag nok til å redusere all unødvendig bruk av skjerm.
I NRKs Politisk kvarter, onsdag 7. februar, diskuterer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og tidligere kunnskapsminister Guri Melby (V) regjeringens anbefaling om å fjerne mobiltelefonene fra skolen. En rektor fra Varhaug er også med.
Det mest oppsiktsvekkende i diskusjonen er fravaeret av den omfattende kunnskapen vi har om hvordan teknologien påvirker hjernen – eksempelvis fra Jean Twenge, professor psykologi, som i 2019 publiserte en omfattende studie om dette. Det er saerlig interessant fordi Melby flere ganger etterlyser «mer kunnskapsgrunnlag» (sic), og jeg lurer derfor litt på hvor Melby har sitt nåvaerende kunnskapsgrunnlag fra, og hva det egentlig dreier seg om.
Overstimulering
Hjernens mest primitive mekanismer trigges daglig foran skjermen, spesielt i såkalte sosiale medier. Men sort/hvitt-tenkning, gruppetenkning, polarisering og rasjonalisering – og «oss» mot «dem»-tendenser er ikke av ny dato. Det er så forankret i vår natur, at vi bygger svaere arenaer hvor vi samles for å se «vårt» lag kjempe mot «fienden». Å måle krefter eller sammenligne oss med hverandre er intuitive mekanismer vi til en viss grad har laert oss å regulere fra barnsben av, gjennom analog samhandling. Hjernen vår «forventer» dette, for å kunne utvikle seg på en best mulig måte.
Nå har vi imidlertid en liten dings i hendene som trigger dette primitive apparatet døgnet rundt, og som langt på vei har overtatt oppdragelsen av våre barn. Men barn og unge har en umoden og lett påvirkelig hjerne, med dårlig utviklet impulskontroll. De aktiveres raskere emosjonelt, og med et forhøyet stressnivå, fordi de ikke har kognitive strukturer som hjelper dem med fullgodt å regulere det emosjonelle apparatet – noe for øvrig også altfor mange voksne mangler.
Mobilbrukens største trussel mot barnas fysiske og psykiske helse er altså ikke det vi ser, men det vi ikke ser: Aktiveringen av den sympatiske delen av det autonome nervesystemet; uro, frykt, angst og depresjon – et forhøyet stressnivå som reduserer hjernens oppmerksomhets- og laeringskapasitet, og som bidrar til ytterligere aktivering.
Barn og unge forsøker kontinuerlig å finne sin plass i et sosialt system. Deres intuisjon forteller dem at det er det viktigste de kan gjøre. Men det er ikke lett, og noe barn tidligere gjorde gjennom lek, inkludert risikolek. Hjernen er konstruert for dette. Men nå har de fleste barn en mer skjermbasert oppvekst, som hjernen ikke er konstruert for.
Hjerneforskeren John Medina hevder at hjernen er utviklet for laering i et utendørs miljø, som er i stadig forandring mens vi er i stadig bevegelse. Altså vil neppe alle sorger slukkes om en bare fjerner mobiltelefonene, men Nordtuns forslag er godt, og kan samtidig underbygges enda bedre fordi den generelle kunnskapen om hjernens prosesser ser ut til å vaere svak, både blant politikere og i samfunnet for øvrig, selv om mange norske skoler også gjør et fantastisk arbeid for barns beste.
Siden Melby etterlyser «mer kunnskapsgrunnlag», tillater jeg meg å anbefale sosialpsykologen Jonathan Haidts bok «The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness», i håp om at innholdet ikke automatisk rasjonaliseres bort, selv om det kanskje ikke passer så godt med politisk-ideologiske ideer.
I november 2022 forteller Haidt at angst hos generasjon Z har økt med 92 prosent, saerlig etter 2012. Hos jenter har alvorlig depresjon økt med 112 prosent, hos gutter med 109 prosent. 10–14 år gamle jenter som legges inn på sykehus for ikkedødelig selvskading, har økt med 188 prosent, for gutter med 48 prosent. Samme trend ses i land hvor mobilbruk skjøt i vaeret blant barn/unge etter 2012. Vi ser også lignende tall i Norge.
Skaper avhengighet
Er jeg motstander av skjermbruk i skolen? Nei, en ser flere fordeler med skjermbruk i skolen, blant annet innen matematikk, og for elever med ulike laerevansker, fordi hjernens belønningssystem kan aktiveres hyppig ved skjermaktivitet, en antatt fordel for barn med ADHD.
Men, når barn/unge sitter foran en skjerm og løser oppgaver, frigjøres også signalstoffer som regulerer følelser, og gir «lykkerus». Det er avhengighetsskapende. Vi forsterker altså barns avhengighet av skjerm, samtidig som vi gir dem tilgang til skjermbasert laering. Et etisk dilemma, absolutt.
Men vi har nok kunnskapsgrunnlag til å redusere all unødvendig bruk av skjerm, så mye som mulig. Derfor må mobilen bort.
Lykke til, Nordtun!
Resultatet er uro, frykt, angst og depresjon – et forhøyet stressnivå som reduserer hjernens kapasitet for oppmerksomhet og laering.