– Må ta et lite magadrag
OPPDRETTLAKS: Både Mowi og Salmar jobber nå for å få dødeligheten ned, men de er uenige om hva som er et realistisk nivå.
blant norske oppdrettere steg til ny rekord på 65 millioner fisk i fjor. Snittnivået er 15–16 prosent, med opptil 27 prosent i noen områder, ifølge Havforskningsinstituttet (HI).
Bransjen fokuserer nå på å få dødeligheten ned. Spørsmålet er hva som er realistisk hvis man samtidig skal øke veksten. HI-forsker Lars Helge Stien har uttalt at man fint kan komme ned på 5–10 prosent dødelighet.
Det mener Mowi, verdens største lakseoppdretter, er helt urealistisk, mens nest største, Salmar, mener det er fullt mulig.
– Vi opererer i syv land og jeg har vaert med i 20 år. Jeg har aldri sett noen som har klart 5 prosent dødelighet så langt, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim til E24.
– Så du tenker ikke det er realistisk?
– Det er ikke det jeg sier. Jeg sier at det er det aldri noen som har klart. Så i dag er det helt urealistisk.
Mange tiltak
Vindheim påpeker at det blir vanskelig å finne et felles mål for hele landet, fordi det er så store geografiske variasjoner.
– Det er selvsagt målet til alle å få ned dødeligheten. Men over tid har den vaert ganske stabil, så skal vi få gjort noe med det, så tror jeg vi må ha ny teknologi i tillegg. Og så må vi underveis gjøre så godt vi kan, sier han.
Mowi-sjefen ser likevel muligheter for å redusere dødeligheten noe fra fjorårets nivå.
– Det handler om teknologi. Noen lokaliteter er gode, noen er dårlige. Vi prøver å jobbe oss rundt de dårlige lokalitetene ved å bruke postsmolt, slik at vi reduserer produksjonssyklusen og slipper å vaere i sjøen når det er virkelig ille.
– I tillegg så vil laksen vaere mye mer robust når den kommer i sjøen. Det er nok det viktigste enkelttiltaket, sier han videre.
Fra neste år venter han å se bedringer som følge av det.
– Laksen er ikke overbegeistret
Vindheim sier også at han ønsker debatten om fiskevelferd velkommen.
– Det er flott at folk engasjegen rer seg og at vi får søkelys på oss. Det gjør at vi skjerper oss, sier han.
– Gode biologiske prestasjoner og resultater går hånd i hånd. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det har vaert flere negative mediesaker om havbruksnaeringen det siste halvåret enn normalt.
– Så vi må bare jobbe enda hardere for å gjøre det jeg mener er en baerekraftig produksjon enda mer baerekraftig.
Han viser for øvrig til at det skjer endringer i naturen hele tiden, og at de merker stadig mer til klimaendringene.
– Laksen er ikke overbegeistret for alt det fører med seg.
– Store krefter
Salmar-sjef Frode Arntsen har virkelig fått føle på uforutsigbare naturkrefter i det siste, med millioner av døde laks på grunn av perlesnormaneter, samt rømmingsrisiko i forbindelse med ekstremvaeret Ingunn.
– Det gjør at man kjenner ekstra på ansvaret. Man har mange operasjoner som foregår i tøffe og vaerutsatte områder på havet og store krefter. Da tenker man både på de folkene som står ute og selvfølgelig på fisken og fiskens velferd, sier han til E24.
Arntsen synes også det er vanskelig å sette et konkret mål på dødelighetsnivået. Men i motsetning til Mowi-sjefen mener han 5–10 prosent er fullt mulig.
– Jeg kan ikke vaere for bombastisk her, men basert på dødelighetstall som Salmar har hatt historisk, så er mellom 5 og 10 prosent realistisk hos oss, sier han.
For å klare det trekker Arntsen frem stadig forbedringer i hele verdikjeden, alt fra sterk og god smolt, genetikk, og bedre måter å hindre lus, samt teknologiutvikling.
– Så ser man jo at det er noen tall på dødelighet i andre proteinproduksjoner som ikke er superbra heller, men vi ønsker jo å vaere en proteinprodusent som folk skal vaere stolt av og få lyst til å kjøpe produktene.
Salmar etterlyser også en felles standard for rapportering av dødelighet så man sikrer at man snakker om det samme når det gjelder prosentvis dødelighet.
– Må finne bedre løsninger
Manetangrepene som HI regner med har tatt livet av rundt tre millioner laks det siste halvåret, har rammet Salmar hardt. Det førte til at selskapet nå måtte kutte forventningen til årets slaktevolum med 20.000 tonn til 237.000 tonn.
Salmar-sjefen tror likevel det er muligheter for solid vekst fremover, på flere måter. Han viser til både organisk vekst, ved at man klarer å utnytte lisensene sine bedre, lavere dødelighet, utvidelse på de aller beste og mest baerekraftige lokalitetene, samt oppkjøp.
– Sånn sett så tror vi fortsatt at det er mulig å øke produksjonsvolumet i Norge både for Salmar og hele den norske laksenaeringen, sier Arntsen.
– Samtidig må man kanskje innimellom ta seg et lite magadrag for å løse noen utfordringer annerledes, sånn at man ikke bare tenker highway og vekst, legger han til.
Han understreker at naerinLaksedødeligheten som helhet nå er avhengig av å finne bedre løsninger for lusehåndtering.
– Men overordnet og langsiktig, så tror vi det absolutt er mulig å oppdrette mer laks i Norge.
Teknologioptimist
Mowis Vindheim savner også bedre tilrettelegging fra myndighetene.
– Ideelt sett burde myndighetene ha lagt rette for nye lokaliteter. De burde rangert dem over tid, slik at man ser hvilke som er veldig gode og kan legge de dårlige bak seg.
– Er det aktuelt for Mowi å starte med landbasert oppdrett?
– At landbasert kan komme, det tror vi. Men teknologien er ikke klar og ingen har fått det til enda. Men vi følger med altså. Det gjør vi. Det gjør vi. Men jeg tror alltid det vil bli produsert laks i norske fjorder, fordi de er ideelle for formålet.
– Og så tror jeg at det vi gjør i dag kommer til å vaere mer baerekraftig om fem år. Og jeg tror det kommer til å vaere enda mer baerekraftig om ti år. Jeg er veldig teknologioptimist.
– Hva mener du med baerekraftig?
– Jeg tror at vi skal få til økt overlevelse. Jeg tror at kvaliteten på fisken vår kommer til å øke. Og jeg tror at produktiviteten vår kommer til å bli bedre. Vi, altså norsk lakseindustri, er verdens beste på dette her. Og det har vi tenkt å fortsette å vaere.
Både Mowi og Salmar har lagt fram resultater for fjerde kvartal denne uken. De finner du her: