Den nye familien står i sentrum av barselomsorgen
BARSELOMSORG: Den nye familien er de viktigste i diskusjonen om Tidlig hjemreise fra SUS. Barselkvinnen og den nye familiens ønsker, og behov må stå sentralt i tilbudet som gis i dag i fremtiden.
Dette er også i tråd med politiske føringer om brukermedvirkning og pasienten i sentrum. Samhandlingsreformen sier at pasientens rolle skal vaere tydelig.
De fleste barselkvinner har svart at de ikke ønsker å reise hjem tidligere enn det som er normalt i dag. Aftenbladet har skrevet om fra prosjektet Tidlig hjemreise etter fødsel. Resultatene er presentert og kommentert av SUS som har fått prosjektpenger for å jobbe med dette. Vi ønsker å informere om tilbudet kommunen har i dag.
Det er ikke undersøkt hva partner tenker om tidlig hjemreise. Det er per i dag også mulig å reise tidlig hjem, det er ikke systematisk undersøkt om kvinner som har reist tidlig hjem er fornøyd.
Flere treffpunkter
Gravide og familier i Stavanger bruker jordmor og helsestasjonstjenesten i kommunen. Svangerskapskontrollen har rundt 8 faste treffpunkt med den gravide og partner. Det er også mulighet for flere treffpunkt om behov. Gravide blir informert om helsestasjonstilbudet i svangerskapstiden og oppmuntres til å ta kontakt med sin jordmor mens de er inneliggende på barsel.
Dette er for å avtale hjemmebesøk fra jordmor innen 72 timer om familien ønsker dette. Når familien reiser fra SUS tar helsestasjonen kontakt med familien innen 48 timer etter at fødselsmelding er mottatt. Familier med nyfødte prioriteres på helsestasjonen. I tillegg til faste konsultasjoner kan familier ta kontakt ved behov hos seg selv eller barnet. Alle helsestasjoner har avsatt ledig tid for vektkontroll og ammehjelp på kort varsel. Helsesykepleier kommer på hjemmebesøk 7–10 dager etter fødsel. Både jordmor og helsesykepleier har mulighet for å komme på enda ett hjemmebesøk om det vurderes nødvendig.
Jordmor og helsestasjonstjenesten kan amming. Vi er sertifiserte ammekyndige, samtlige ansatte har kompetanse på amming. Noen ansatte har i tillegg etterutdanning i amming. Vi har tilbud om ammekurs hos jordmortjenesten, helsestasjonene har avsatt tid til ammeveiledning. Likevel er det sånn at en god ammestart skjer etter fødsel og på barsel. Det er sykehuset som må legge til rette for en god ammestart. Når starten blir ugrei, er det mer krevende og skaper
unødvendig strev for mor og barn. Vi vet at en kavete ammestart kan ha påvirkning på psykisk helse.
Turnus skaper utfordringer
Helsesykepleiere og jordmødre er en knapphetsressurs. De ansatte skal ha en arbeidshverdag som er håndterbar. Dette er allerede en tjeneste under press. Det er ikke sikkert at det er samfunnsøkonomisk riktig å endre åpningstidene i den kommunale jordmor- og helsestasjonstjenesten. Vi må bruke ressursene der de har mest nytte. Omlegging av tjenesten vil kreve mer ressurser i form av personal og økonomi. Dette vil også gjelde i mindre kommuner med faerre ansatte.
I jordmor- og helsestasjonstjenesten forsøker vi å få til at familien har en fast jordmor eller helsesykepleier. Dette er en av suksessfaktorene og har betydning for opplevelsen av tilbudet vårt. Dersom noe er vanskelig er dette lettere å fortelle om til en jordmor eller helsesykepleier som man har vaert hos før. Det vil vaere utfordrende å opprettholde en fast kontaktperson dersom vi skal innføre turnus.
Noen få, 14 prosent av 700 spurte kvinner ønsker å reise hjem innen 24 timer etter fødsel. Vi vet ikke sikkert hvor mange av disse som hører til Stavanger kommune. Det er mulig å reise tidlig hjem i dag og få god hjelp og oppfølging. har vedtatt et budsjett med enorme kutt til oppvekst og utdanning, helse og velferd og til administrasjonen, er det helt umusikalsk å bevilge penger til at man selv skal få finklaer som kan brukes en enkelt dag i året. Det er satt av 750.000 kroner til å gjennomføre feiringen av 17. mai, fra bystyret i Stavanger. Det er kuttet flere i steder i kommunens virksomhet, og det vil vaere oppsiktsvekkende om det kun gjelder ansatte og ikke folkevalgte selv.
Den første perioden jeg var folkevalgt, 2011-2015, satt jeg i 17. mai-komiteen. Jeg gikk da selv i sjakett. Hvis det kan vaere en trøst til de som nå forhåpentligvis ikke får sjakett, føles det som å gå utkledd til karneval. Jeg følte meg mer humoristisk antrukket enn velkledd, og det ville ikke falt meg inn å skulle kle meg slik nå.
Når Ap har startet en viktig diskusjon, mener jeg tiden er overmoden for å legge flosshatten på hylla og la den bli der. Å skulle gå fremst i 17. mai-toget med flosshatt og sjakett etter debatten som har vaert, også i nasjonale medier, unner jeg ingen. Folk kommer neppe til å juble av glede for antrekkene, når bakteppet er at det kuttes i viktige tjenester for kommunen – samtidig som politikerne bevilger dyre festklaer til seg selv.