Til minne om Gunnar Dolven
Vår gode far, «beffa», svigerfar, samboer og venn sovnet inn etter svaert kort tids sykeleie den 12. februar, 73 år gammel.
Gunnar vokste opp i Hjelmelandsgaten, like ved de flotte skibakkene på Varden og badestrendene på Sørnes. Friområdene i nabolaget og store hager ga store muligheter for spennende lek og utvikling av godt kameratskap med alle vennene. Skoletiden på Storhaug skole var en god tid for Gunnar, en flink elev som ikke behøvde å bruke mye tid på lekser og skolearbeid for å klare seg. Det ga ham også mulighet til å finne på andre aktiviteter i skoletiden, ikke alltid til laerernes store begeistring.
Gunnar var den fødte ledertype. Han var alltid flink til å trekke med seg vennene i aktiviteter, fordele oppgaver og ansvar slik at alle satte pris på å vaere sammen med ham og nå de oppsatte mål. Gunnar ble en selvskreven patruljefører i Haukepatruljen 22. Stavanger KFUM. Patruljen var usedvanlig aktiv, og samlet seg ofte til patruljemøter utenom de obligatoriske. Stort sett var det speideraktiviteter, men ikke alltid. Kjekt hadde vi det alltid. Uansett, under Gunnars ledelse vant patruljen Aftenbladets Øks et år i den årlige store speidermønstring i Stavanger.
Gunnar traff Ellen i 1968. De var sammen i et lykkelig ekteskap til Ellen gikk bort i 2018, de hadde da kjent hverandre i 50 år. Hennes bortgang ble et stort tap for Gunnar.
Etter at Gunnar hadde fullført handelsgym og avtjent plikttjenesten i militaeret, reiste Ellen og Gunnar til Bergen. Gunnar studerte på NHH, Ellen jobbet i bank.
Etter endt siviløkonomutdannelse startet Gunnars varierte yrkeskarriere, i det vesentligste i ansvarsfulle lederstillinger, innen Kreditkassen (nå Nordea), både i Stavanger og Luxembourg, Statoil, Sparebanken Rogaland og Bank1 Oslo. Hans grundige erfaringer fra finans, energi og industri, samt personalledelse, ble nyttiggjort de siste årene av hans yrkesaktive alder, med lederoppgaver i blant annet Badger Explorer AS og Procom Venture AS. I tillegg hadde han en rekke styreverv. I disse funksjoner deltok han også i produktutvikling for bruk innen oljeindustrien. I alle disse stillingene vant han stor respekt for sin kompetanse og innsats. Mange av hans tidligere kolleger ble hans venner.
Arbeidet krevde meget av Gunnars tid. Likevel forsømte han ikke familie og venner, og var også engasjert i sosiale aktiviteter. Som medlem av Stavanger
Rotary klubb ble han kjent med to kvinner som hadde engasjert seg i arbeid mot mobbing, «Sommerfugleffekten». Deres administrative kompetanse var begrenset, og økonomien var elendig. Uten å nøle trommet Gunnar sammen noen medlemmer i Rotary, og etablerte en ressursgruppe som støttet de to, både økonomisk og administrativt. Dette ble – takket vaere Gunnars initiativ – en kjempesuksess.
Gunnar var i en periode president i Stavanger Rotary Klubb, og pådriver for å sette i gang og gjennomføre humanitaere oppgaver. Mindre enn to måneder før han gikk bort, var han en ivrig vakt ved Frelsesarmeens julegryte. Gunnar var nysgjerrig og åpen for nye impulser. Han var ikke redd for å ta nye utfordringer. Gikk det greit, var han glad. Gikk det dårlig var hans kommentar «så laerte me någe nytt!»
Som venn var Gunnar fabelaktig. Han var raus, inkluderende, omtenksom og oppmerksom, og opptatt av å skape gode relasjoner og pleie de gode vennskap. Han var opptatt av å lage god stemning omkring seg, ikke minst ved å lage og servere utsøkt mat i kombinasjon med velvalgte viner. Timelange forberedelser lå bak de perfekte måltider.
Gunnar var et friluftsmenneske. Hytten på Bergsagel har alltid vaert et viktig tilholdssted for ham og hans familie. Han fikk gleden av å fullføre bygging av anneks på eiendommen, for å kunne ha et samlingssted for storfamilien.
Hjortejakten om høsten var veldig viktig for ham å få med seg. Han gledet seg hvert år til oppstart av jaktsesongen, og gleden over å kunne servere de lekreste måltider av egenskutt og egenpartert vilt. Det ble ikke rent få hyggelige måltider ut av dette.
Gunnars aller største glede var familien: To døtre, svigersønner og tre barnebarn, og samboer Åse med det som ble Gunnars bonusfamilie. Etter at Åses familie ble inkludert i hans egen, likte han å si at han til sammen hadde fem barnebarn. En ivrig leksehjelper, eventyrleser og alltid tilgjengelig «beffa». Han tok seg tid til å ta barnebarna med på turer, til sjøs og til fjells. Gleden var gjensidig.
Gunnar fikk noen fine år med Åse. Sammen var de aktive med reiser, kulturelle aktiviteter, venner og felleskapet på Vålandstuen.
Familien har mistet et engasjert og omsorgsfullt ankerfeste, de mange vennene har mistet en solid venn. Felles for oss alle, de utrolig mange gode minnene vil vi hegne om.
Erik Mauritzen
(Trykkes på ny fordi deler av teksten manglet i gårdagens avis.)