Lille Mateo skulle bli storebror – nå må familien leve i uvisshet
BJERKREIM: – Mateo spør hver dag om når lillebroren eller lillesøstera kommer. Nå vet vi ikke lenger hva vi skal svare.
– Her gjør vi klar til at det kan komme flere barn, sier Vegard Mong.
I idylliske omgivelser i Bjerkreim er familien på tre i full sving med å restaurere eneboligen på Tørile, med utsikt over Bjerkreimselva.
Her flyttet de inn i fjor sommer, etter å ha bodd flere år på et småbruk i Klepp.
Og snart skulle det bli familieforøkelse. Vegard og kona Ane Reime Mong har for andre gang blitt godkjent som adoptivforeldre, og venter bare på den siste telefonen:
Om at de har fått en sønn eller ei datter som venter på dem.
5 år gamle Mateo ble adoptert fra Colombia i 2020. Nå venter han spent på lillesøsteren eller lillebroren som skal komme fra samme land.
– Han ønsker seg veldig et søsken og spør hver dag om når det skal skje, sier mor Ane.
Men i løpet av de siste månedene er situasjonen blitt snudd på hodet for familien.
Anbefaler full stans i adopsjoner
Etter at både VG og TV 2 har hatt flere avsløringer om ulovlige adopsjoner til Norge, med blant annet tilfeller av korrupsjon, har saker om adopsjon preget nyhetsbildet.
Myndighetene har stanset alle adopsjoner fra Madagaskar, Filippinene, Thailand og Taiwan. I tillegg er det stopp i nye adopsjoner fra Sør-Korea.
Regjeringen har satt ned et granskningsutvalg som skal komme med sin rapport i løpet av 2025. Og i forrige måned kom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med anbefaling om å stanse all adopsjon fra utlandet fram til granskingen er ferdig.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har imidlertid bedt om en bredere utredning fra direktoratet før hun tar stilling til generell adopsjonsstans.
Aftenbladet får opplyst fra Bufdir at de jobber med å få utredningen ferdig så raskt som mulig.
Andre land som Sverige, Danmark og Nederland har tidligere satt i gang granskninger. Ingen av disse har stanset adopsjon fra utlandet.
– Vår spontanabort
Hjemme i Bjerkreim er familien Mong dypt fortvilet.
Ane er laerer på Bjerkreim skule, Vegard jobber som tømrer i tillegg til å representere KrF i kommunestyret.
Bekymringer rundt barnet de venter på, preger hverdagen.
– Plutselig er vi vitne til vår egen spontanabort i sakte film i media. Vi skal kanskje ikke få reise, og Mateo skal kanskje ikke få søsken likevel. Det var et sjokk at det kom ut av det blå, sier Vegard.
– For folk kan det vaere vanskelig å sette seg inn i. Vi føler at det er et barn der ute som venter på oss, legger han til.
Ane forteller at hele adopsjonsprosessen er en følelsesmessig berg-og-dalbane.
– Først har vi vaert gjennom en sorgprosess med at vi ikke kan får barn selv. Det er kjempesårt. Så kjente vi at adopsjon var det rette for oss. Deretter fikk vi den fantastiske nyheten med Mateo, sier Ane og fortsetter:
– Selve adopsjonsprosessen er heftig. Du jubler i det ene øyeblikket, og så er det rett på bunn igjen. Men du vet at det er et mål der fremme. Nå er det likevel ikke sikkert.
– Nekter å gi opp
– Hvordan blir det for dere dersom det ender med stans av all utenlandsadopsjon i to år?
– Da har vi mistet en unge. Har det vaert stengt i to år, vil ikke maskineriet vaere i gang igjen før om cirka 6–7 år. Mateo blir eldre, og vi ønsker ikke at han skal vaere 12 og få et søsken på 2.
– Men vi nekter å gi opp. Vi har et barn som bor på institusjon i Colombia, og som venter på oss. Dette barnet trenger varme, kjaerlighet og omsorg.
– Hvilken beskjed har dere fått fra Bufdir?
– Ingenting. Det er gjennom VG at vi får vite alt.
Ekteparet er skuffet over Bufdir.
– Denne tematikken involverer sterke følelser. Å måtte lese om adopsjonsforbud i mediene har vaert en stor belastning for oss. Vi opplever ikke at Bufdir ivaretar våre interesser, mener adoptivforeldrene, som føler seg rettsløse.
Bufdirs vurdering
– Vi har stor forståelse for at både adopterte, og de som står i en prosess og er på venteliste for å adoptere fra utlandet, kan oppleve situasjonen som vanskelig og vond, sier Anders Henriksen,
divisjonsdirektør i Bufdir, til Aftenbladet.
– Bufdirs oppgave er å vurdere hva som er etisk og faglig forsvarlig. Vår vurdering er at risikoen for ulovligheter er reell, og vi har derfor anbefalt en midlertidig stans, legger han til.
Bufdir anbefaler at familier som har kommet så langt i prosessen at de har fått tildelt et barn, kan få fullføre adopsjonen, men da kun etter saerskilt vurdering. Dette gjelder 23 familier.
Rundt 120 familier i Norge er i samme situasjon som familien Mong; de har fått godkjent adopsjon og venter på tildeling. Disse vil få adopsjonen stanset.
– Fantastisk måte å bli foreldre på
Ane og Vegard Mong kjenner seg ikke igjen i bildet som blitt tegnet av utenlandsadopsjon. De ønsker å fortelle sin historie for å vise at det finnes en annen side.
– Vi ønsker at folk skal høre at adopsjon er fantastisk måte å bli foreldre på. Du reiser og henter et barn som trenger en mor og en far. Det er det største jeg har opplevd, sier Vegard.
Ekteparet understreker at det i adopsjonshistorien finnes rystende fortellinger, men påpeker at løsningen ikke er å stoppe all utenlandsadopsjon.
– Ja, det finnes forferdelige historier. Men de som har opplevd traumer får det ikke bedre om adopsjon blir stoppet. Det blir bare verre for barna som nå vokser opp på institusjon. Vi må ikke miste trua på kjaerligheten og foreldrene, sier Vegard.
Ny forening for adopsjon
Gjennom den nystartede foreningen Adopsjon Norge, deler Ane og Vegard erfaringer med familier i samme situasjon.
Foreningen har blant annet som formål å beholde adopsjonsordningen. Medlemmene er også til god støtte for hverandre.
– Jeg kjenner at det er beinhardt å gå på jobb og fungere. Dette er i hodet hele tiden. Vi skjønner at de fleste ikke forstår hva vi står i, og gjennom foreningen treffer vi andre som opplever det samme. Det har reddet min hverdag, sier Ane.
Adoptivforeldrene mener at folk flest får et galt bilde av adopsjon gjennom media.
– Bufdir haler ut tiden
Ifølge Bufdir skal alle pågående adopsjonssaker gå som normalt fram til Barne- og familiedepartementet sier noe annet.
Familien Mong og andre i for
I Norge er det tre godkjente organisasjoner som formidler adopsjon fra utlandet. Det er Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt.
Per 2024 finnes det sju aktive formidlingstillatelser, det vil si tillatelser adopsjonsorganisasjonene har til å formidle adopsjoner fra et konkret land.
Formidlingstillatelser gis fra Bufdir med varighet på to eller tre år.
De sju aktive tillatelsene gjelder Colombia, Peru, Sør-Afrika, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn og Sør-Korea (sistnevnte er under avvikling).
I 2023 trakk Bufdir tilbake formidlingstillatelsen for Madagaskar, Filippinene, Thailand og Taiwan.
KILDE: BUFDIR eningen Adopsjon Norge opplever at virkeligheten er en annen.
– De har begynt å praktisere sin egen nedstenging og haler ut tida. Det har flere opplevd. En familie vi har fått kontakt med gjennom Adopsjon Norge, fikk tildelt et barn i september, men har ennå ikke fått lov til å hente det.
Dette sier Bufdir
Divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir svarer på kritikken.
– Vi ser grunn til å følge opp adopsjoner i sluttfasen tettere for å sikre at barnas rettssikkerhet er ivaretatt, og at prosessene skjer i tråd med Haagkonvensjonen. Dette er nødvendig fordi den rettslige dokumentasjonen vi får oversendt fra adopsjonsforeningene gjennomgående har vaert mangelfull. Innhenting og vurdering av dokumentasjon har høyeste prioritet.
– Hvorfor har ikke Bufdir vaert i kontakt med adoptivforeldre som venter på tildeling?
– Det har vaert allment kjent siden november at Bufdir skulle vurdere midlertidig stans i utenlandsadopsjoner, og vi informerte adopsjonsforeningene om vår anbefaling i et eget møte i forkant av at anbefalingen ble offentliggjort. Det er adopsjonsforeningene som har direkte kontakt med søkere, og det er naturlig at dialogen går mellom dem, svarer Henriksen.
Vi ønsker at folk skal høre at adopsjon er fantastisk måte å bli foreldre på.
Vegard Mong