Mange pårørende er kritiske – men ingen får se kritikken
STAVANGER: Halvparten av de pårørende som svarte på en undersøkelse, var kritiske til Stavanger kommunes tilbud. Men verken administrasjonen eller politikerne har fått sett all kritikken.
– Dette er fundamentalt udemokratisk, mener Pål Asle Pettersen (R).
– Her finnes det mengder av informasjon som vi ikke har tilgang til. Til sjuende og sist blir vi politikere sittende igjen med ansvaret, sier han.
Pettersen sitter i utvalg for helse og velferd, som for kort tid siden fikk presentert en pårørendeundersøkelse for pårørende til mennesker i kommunale bofellesskap.
45 kritiske kommentarer
I undersøkelsen har pårørende blitt spurt om de har kommentarer eller forslag til forbedringer. Her har det kommet inn 57 såkalt frie kommentarer. Minst 45 av disse er kritiske. Men ingen fra kommunens administrasjon eller politikere har lest kommentarene. Kun Sentio, som har laget undersøkelsen, har dem.
Kun disse to kommentarene er referert i oppsummeringen:
«Kontinuitet må vektlegges. Ingen har den røde tråden som man burde forvente, når brukeren har et sterkt pleiebehov og mangler språk. (...) vi hadde tatt bruker hjem på dagen, hadde vi vaert yngre.»
«Ansatte gjør så godt de kan, men har for mange å passe på. For mye utskifting av personal. (...) Utrygge og slitne ansatte gir utrygge beboere.»
Resten av de frie kommentarene er oppsummert i presentasjonen politikerne fikk:
Stadig nye ansatte kan føre til utrygghet.
For få ansatte på jobb.
Ansattes kompetanse. Beboere som er for lite aktive og/eller for mye alene. Pårørende savner at ansatte har tid til å sette seg ned og slå av en prat.
Mange er kritiske til tilgangen på informasjon.
Manglende renhold/vedlikehold, for varme eller for kalde leiligheter og ønske om hjelp med kosthold.
– For meg høres det ut som om vi har bommet på utformingen av undersøkelsen hvis vi har hentet inn informasjon som ikke er tilgjengelig for oss, sier John Peter Hernes (H), leder av utvalget.
– Min erfaring med spørreundersøkelser er at det du skriver i fritekst gjerne er det som er nyttigst å se naermere på, sier Hernes.
– Tar på alvor
Resultatene av undersøkelsen beskrives av administrasjonen som «i det hele og store akseptable». Pårørende er minst fornøyd med aktivitetstilbudet, og mest fornøyd med hvordan de selv blir møtt av personalet når de er på besøk.
Geir Erik Ellefsen, kommunalsjef i Stavanger kommune, sier at resultatene var som forventet.
– Vi tar rapporten på alvor, og kommer tilbake til politikerne med forslag til tiltak.
Ellefsen mener fritekstområdet er viktig i en spørreundersøkelse.
– Hvis det er noe kommunen bør ta tak i, men som vi ikke har spurt om, kan de skrive det i dette feltet.
– Hvordan kan kommunen ta tak i det når dere ikke vet hva som står der?
– Sentio generaliserer svarene og gir dem til oss. Hvis svarene handler om en enkeltbeboer som ikke får hjelpen han trenger, tror jeg de hadde gitt oss beskjed. Undersøkelsen er ment til å vaere på mer overordnet nivå.
– Hvorfor har dere ikke bedt om å få alle de 57 kommentarene?
– I utgangspunktet har vi vaert enige om at vi ikke skal ha innsyn i disse kommentarene, da vi på forhånd har informert pårørende om at dette er en anonym undersøkelse. Vi er opptatt av at informantene skal vaere trygge på at vi holder det vi lover.
– Men pårørende tror vel de snakker til kommunen i de kommentarene?
– Det kan godt vaere. Alle kommunens pårørendeundersøkelser lages sånn. Vi ser aldri fritekstsvarene. Men jeg er åpen for å diskutere om det sånn vi skal gjøre det framover. Jeg er usikker på om framgangsmåten er politisk forankret, men skal undersøke dette, sier han.
Stina Løkke, direktør for helse og velferd, sa i møtet i utvalget at hun ikke ønsker å legge fram fritekstsvarene for politikerne.
– Jeg er redd for at det vil gjøre at faerre svarer på undersøkelsen, sa Løkke.
Aftenbladet har bedt om innsyn i de frie kommentarene, men har fått avslag på dette. Begrunnelsen var først personvern, deretter at kommunen selv ikke har de frie kommentarene. Avslaget er klaget på.