Lavere lønn og status gjør at faerre velger typiske kvinneyrker
ARBEIDSLIV: Vilde er tømrer, Katrine er pilot, mens Carl Erik er blomsterdekoratør, og Jan Magnus skal bli helsesykepleier. Hvor mye har kjønn å si når vi velger utdanning?
Katrine ble pilot
Hver dag flyr Katrine Areklett hundrevis av passasjerer over 10.000 meter over bakken. Hun er en av 4,5 prosent kvinner som har valgt å bli pilot.
– Jeg ser fortsatt opp på fly i lufta og tenker «jeg flyr faktisk det store maskineriet der».
Hun tror den tekniske delen av jobben gjør at flere damer velger bort yrket.
– Teknisk er det, men som kaptein er du hovedsakelig lagleder. Du skal holde gruppen samlet for å finne en god måte å kommunisere og arbeide sammen.
Areklett er iført blå blazer, hvit skjorte og slips, mens hun følger med på skjermene rundt seg.
– Det har vaert gutta boys og meg i mange år, så det er fint å ha andre kvinner i cockpiten. De må få litt input, disse mannfolka, samme må jo vi.
Ved Norwegians base på Sola er det fire andre kvinnelige flygere av totalt 35, det er de er stolte av.
– Vi har hatt flyginger styrt av kun damer, det er ganske kult. Kvinner kan bli like gode piloter som menn, men jeg tror kvinner ikke alltid har like stor tro på seg selv. Mange menn har kanskje litt lettere for det.
Areklett har jobbet som pilot i Norwegian i 12 år, etter å ha utdannet seg til flyger i Danmark. I april i fjor fikk hun sine fire striper og ble kaptein.
– Pappa mente at jeg ble pilot fordi jeg ble snytt for en tur med en sightseeing flymaskin en gang. Helt aerlig kan jeg ikke peke på en spesiell grunn. De fleste antar at jeg er flyvertinne selv om jeg står med pilot uniformen med fire striper på armen. Men det flirer jeg bare av.
Vilde ble tømrer
Stormen på Tasta har blitt til en lett bris og snøen har smeltet for i år. Utenfor de hvite rekkehusene står Vilde Solbakken Fimreite klar til å montere kledning iført den lett gjenkjennelige neongule kjeledressen.
Hun er den eneste kvinnelige laerlingen hos Frøiland bygg og skulle gjerne hatt noen kvinnelige kolleger. Kun 1,1 prosent av tømrere er kvinner, viser tall fra Utdanning.no.
– Jeg savner litt ei jente eller to. Spesielt i sosiale sammenhenger med jobben. Men jeg blir godt tatt imot av de mannlige kollegaene, jeg tror ikke de tenker på at jeg er jente, sier Fimreite.
Som regel jobber de i par, og hun trives sammen med sine mannlige kollegaer. Men å vaere sammen med gutta er ikke ukjent for henne, hun har i flere år vaert aktiv frikjører, hvor flertallet i bakkene er menn.
Fimreite har hatt skikjøring som fulltidsjobb, men så ønsket hun seg en mer normal hverdag med base hjemme i Sola.
– Etter å ha bygget om en varebil til et sted jeg kunne bo, tenkte jeg at kanskje tømrer var noe for meg. Jeg er veldig glad for at jeg valgte utdanningen, men vi trenger flere kvinnelige tømrere.
Carl Erik binder blomster
I en liten butikk på Stokka står Carl Erik Zwerg på motsatt side av statistikken. Han er utdannet anleggsgartner, men jobber som blomsterdekoratør i familiebedriften.
– De fleste tror meg ikke når jeg sier at jeg er blomsterdekoratør. Jeg må som regel ha bildebevis.
Han er en av 4,1 prosent menn i dette yrket.
– Du må nesten vaere født inn i yrket. De fleste gutta på videregående velger ikke den linja. Selve blomster-biten var et litt spontant valg, det startet som et veddemål. Jeg utfordret blomsterdekoratørene jeg jobbet med til å stille i distriktsmesterskap, så skulle jeg stille i laerling-klassen.
Han vant i laerling-klassen på distriktsmesterskapet og gikk videre til NM hvor han fikk tredjeplass.
– Når vi kom hjem fra NM hadde jeg ikke så mye valg, så da startet jeg å jobbe som blomsterdekoratør.
I 2017 avsluttet familien selskapet Kolnes-Zwerg blomster, og startet heller Zwerg blomster i et tidligere lager på Stokka. I samme lokalet driver kona frisørsalong,
– Den eldste sønnen vår har pratet litt om at han ønsker å jobbe her, men jeg vet ikke om jeg vil anbefalt yrket. Man blir ikke rik av det, og det er mange timer med slitsomme og hektiske dager. Det hadde vaert stas om arven gikk videre, men jeg kommer ikke til å tvinge ham.
Jan Magnus vil bli helsesykepleier
Jan Magnus Rykkvin tar mastergrad ved Universitetet i Stavanger. Han vil bli helsesykepleier.
– Det var litt enklere å søke når det byttet navn fra helsesøster, men jeg hadde nok startet uansett. De fleste har ikke hørt om
helsesykepleier før, men skjønner med en gang hva jeg studer når jeg heller sier helsesøster.
Han blir en av bare 0.8 prosent menn i yrket. Helsesykepleiere jobber som regel på helsestasjoner eller i skolehelsetjenesten.
– Jeg fikk flere kommentarer på at det var et feminint yrke da jeg startet på sykepleien i 2006. Men nå er klassekameratene mine glade for å få en mann inn i klassen.
Han tenker at helsevesenet bør gjenspeile samfunnet, og håper på å snart treffe en annen mannlig helsesykepleier.
– Det er behov for menn i disse yrkene også. Rundt halvparten av elevene i grunnskolen er gutter. Jeg har hørt de få andre mannlige helsesykepleierne si at de opplever det er enklere for guttene å ta kontakt hvis det også finnes menn i yrket.
– Menn velger mest tradisjonelt
Runa Brandal Myklebust er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. For å se hvorfor valgene har blitt kjønnsbaserte må vi se tilbake i tid.
– Kvinner har en høy arbeidsdeltagelse i Norge. Selv om de fleste norske kvinner var husmødre på 60-tallet, ble det en økende arbeidsdeltagelse på 70tallet på grunn av en massiv utbygging av velferdsstaten og offentlig sektor.
Det ble stort behov for arbeidskraft i yrker som sykepleier, sosialarbeider og skole. Disse jobbene tok kvinnene.
– Selv om fordelingen tidligere stort sett var stabil, har det skjedd noen store endringer de siste tiårene. Høyere utdanning har gått fra å vaere mannsdominert til å vaere kvinnedominert.
Hun legger til at kvinner har tatt delvis over flere fag og utdanningsretninger som tidligere var mannsdominerte.
– Mens kvinner går inn i flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle valg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite.
En av forskerens teori er at ferdigheter, roller og egenskaper som blir sett på som tradisjonelt feminine har blitt mindre gunstig, både økonomisk og statusmessig.
– Med en lav verdsettelse av typisk kvinnearbeid skaper lite motivasjon for at menn skal velge disse yrkene.
Og omvendt.
– Mens kvinnene beveger seg inn i de mannsdominerte yrkene fordi de kan gi bedre økonomi og høyere status.
Men det kan tyde på at yrkene blir mer kjønnsbalanserte i fremtiden for prosentandelen vokste betraktelig hos de fleste forskjellige yrkene med en variabelen «under 40 år».
For tømre økte prosentandelen kvinner i yrket fra 0,4 over 40 år, til 1,4 med variabelen under 40 år.
Antall kvinnelige piloter under 40 økte til 7,8 prosent mens over 40 er det kun 3,1 prosent kvinner.
Som helsesykepleier er 1,9 prosent under 40 menn, mens kun 0,4 prosent er over.
Blomsterdekoratørfaget var det eneste faget hvor statistikken falt med variabelen under 40, hvor yrket gikk fra 3,5 under 40, til 4,7 prosent over 40 år.