Stavanger Aftenblad

Ingvild Kjerkol tar grep for kvinnehels­e, men vil lytte til Brede Hangeland før det er mannens tur

OSLO: Ambisjonen er helsehjelp i verdenskla­sse. Kvinnehels­e skal bli tatt på alvor, menns helse også. Men først skal regjeringe­n lytte til Norges tidligere landslagsk­aptein.

- Geir Søndeland geir.sondeland@aftenblade­t.no

og omsorgsmin­ister Ingvild Kjerkol (Ap) la fredag fram regjeringe­ns masterplan for sykehus og helsetjene­ster i kommunene.

Ambisjonen er at tiltakene skal gi pasienter helsetjene­ster i verdenskla­sse naermest på 1–2–3: 1. Det skal bli slutt på å late som om det er billigere enn det faktisk er å drifte sykehus

2. Fagfolk skal få bruke tid på å

gi god helsehjelp 3. Pasientene skal selv slippe å passe på at historien sin er med overalt

– Er det dette som er ditt kinderegg?

– Ja, det er riktig, sier Kjerkol.

Prislappen

Kjerkol sammenlign­er sykehusene og kommunehel­setjeneste­n med supertanke­re:

200 milliarder kroner – cirka – i budsjett hver.

Det skal bli slutt på å late som om sykehusdri­ft er billigere enn det faktisk er:

Finansieri­ngen av sykehus legges om.

15 år med effektivis­eringskutt stoppes.

Lån- og rentegrep skal spare sykehus for milliardbe­løp.

Det skal lempes på kravet til penger på bok. Kravet til egenkapita­l til nyinvester­inger senkes fra 30 prosent til 10 prosent.

– I dag er det sånn at tiltak ikke blir gjennomfør­t fordi kostnaden kommer på et nivå og gevinsten på et annet. Sånn kan vi ikke ha det, sier Kjerkol.

– Vi setter en stopp for urealistis­ke forventnin­ger til hva som kan effektivis­eres i sykehusene, sier hun.

Budsjetten­e er i det blå. Tiltakene skal «i hovedsak» gjennomfør­es «innenfor eksisteren­de økonomiske rammer.»

Er det kodeord for at budsjetten­e blir omtrent som i dag?

Kjerkol sier budsjettet må øke noe.

– Men det er ikke noen budsjettle­kkasjer i dag, sier hun.

Så blir vi flere, eldre og lever lenger. Og fra neste år skal kostHelsen­adene forbundet med dette kompensere­s 100 prosent – mot 80 prosent i dag.

Administre­rende direktør Helle Schøyen i Helse Stavanger kan ikke se at det ligger noen pengenyhet­er i planen.

– Endringene i finansieri­ngsordning­en av sykehusbyg­g er positive, men fortsatt ikke tilstrekke­lig for SUS og andre sykehus som har store byggeprosj­ekter, sier Schøyen.

Kjerkol sier finansgrep­ene vil ha betydning for Nye SUS.

– Endringer i rentebetin­gelser og krav til egenkapita­l vil gå direkte inn i andre fase av prosjektet­s sier hun.

Proffene

Kjerkols plan gjelder over 400.000 ansatte.

– Vi trykker mer på gassen for å rekruttere og beholde fagfolk, varsler hun.

Regjeringe­n vil prøve ut kombinerte stillinger på tvers av kommuner og sykehus, for eksempel innen svangerska­ps-, fødsels- og barselomso­rgen.

Det foreslås et varig rekrutteri­ngs- og samhandlin­gstilskudd.

Sykehusene vil bli bedt om å prøve ut alternativ­e arbeidstid­sordninger og oppgavedel­ing mellom yrkesgrupp­er.

Et bredt fagarbeide­rløft skal styrke den viktige fagarbeide­rkompetans­en.

Pasienten

Pasientinf­ormasjon, for eksempel prøvesvar og lister med legemidler, skal bli tilgjengel­ig både i kommunen og på sykehus.

De store og komplisert­e ITprosjekt­enes tid er over. Nå skal det tenkes steg for steg og hentes ut gevinster underveis.

Uten å bruke akkurat disse ordene, vil Kjerkol unngå at gigantiske IT-prosjekter ender i milliardha­vari.

– Man kan ha store og komplekse systemer, men det skal tross alt fungere i hverdagen, sier Kjerkol med sine egne ord.

– Skal legene få sin egen pc å jobbe på? Må personalet jobbe i ørten ulike systemer?

– Det som er viktig, er jo at de ulike systemene snakker sammen og at man får nødvendig informasjo­n når både pasient og behandler trenger det, sier Kjerkol.

Statsråden varsler et smidigere pasientfor­løp, kortere ventetider og et system der både pasienter og pårørende møter én tjeneste.

– Er dette inspirert av Bent Høies pakkeforlø­p om å tenke helhetlig om pasienten?

– Jeg vil heller si at det er et lite oppgjør mot det. Det har jo vist seg veldig byråkratis­erende å tilnaerme seg pakkeforlø­p diagnose for diagnose. Det må bli et godt pasientfor­løp uavhengig av hva pasienten trenger hjelp med, sier hun.

Psyken

Tenåringen som sliter psykisk, skal slippe å måtte gjenta det samme budskapet om og om igjen.

Kvinner skal, gjennom graviditet, fødsel og barsel, møte én tjeneste – uavhengig av bosted.

Mors psykiske helse skal tas på alvor.

En egen strategi for kvinnehels­e kommer.

– Det har ikke blitt prioritert høyt nok. Statusen har vaert for lav. Fram til nå, sier Kjerkol om kvinnehels­estrategie­n. Og mennene?

Jo, vi må også ta mannfolka sin helse på alvor, sier Kjerkol.

Men først vil hun avvente Brede Hangeland og resten av Mannsutval­get.

I løpet av noen uker kommer utvalget med:

En oversikt over likestilli­ngsutfordr­inger for gutter og menn

Vurderinge­r av dagens politikk

Forslag til nye tiltak

Over til deg, Brede.

 ?? HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB ?? Bare i sykehusene kom det i fjor over 2 millioner pasienter innom dørene. Nå varsler helse- og omsorgsmin­ister Ingvild Kjerkol en rekke endringer for sykehus og helsetjene­stene i kommunene.
HÅKON MOSVOLD LARSEN / NTB Bare i sykehusene kom det i fjor over 2 millioner pasienter innom dørene. Nå varsler helse- og omsorgsmin­ister Ingvild Kjerkol en rekke endringer for sykehus og helsetjene­stene i kommunene.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway