Nå har farmor noe å snakke om
RANDABERG: Basaren har flyttet fra bedehuset til puben. Bli med på «det beste som har skjedd på Randaberg».
Randaberg er et lett bytte for nordavinden. Den grønne landsbyen ligger vaerbitt og gustengul etter vinteren. Eller er den rett og slett gyllen?
Mørket kommer krypende over slettene. Inne på Landsbypubben er det lys og varme. 134 godt voksne pubgjester er på konsert og basar. Det blir allsang når Aina og Arild Schøld drar til med «Thank You for the Music» under det månedlige Landsbytreffet.
Ute er det seks kalde varmegrader. En isnende vind står inn fra Nordsjøen. I dette vaeret er det ikke stort andre å se utendørs enn frosne hundeluftere og de pelskledde vennene deres.
Av og til støter det sentrale torget mellom Megaen og polet ut noen trøtte ettermiddagsbiler. Det blir ikke kø og kaos av det, før en tilårskommen randabergkar som er blitt skral til beins, velger å bruke det beste av et minutt og to på å krysse gangfeltet over Vistnesveien.
Dette kan bli spennende. Skal han på pubtreffet?
Det tar sin tid, dette. Jeg gir opp å følge med.
På restauranten Drivhuset sitter en ensom gjest og legger i seg. Det er ikke like travelt på Indian Spices. Ingen har fått det over seg at de må hit og spise butter chicken den siste onsdagen i februar. I kveld er det Landsbypubben som er stedet.
Voksne kvinner har vaert hos frisøren og lagt siste hånd på fasaden.
Pubtreffet er en høytidsstund for mange.
Da jeg ga beskjed til en dame jeg snakket med at hun måtte drikke kaffen sin før den ble kald, svarte hun at det ikke var så nøye.
– Det er ikke
kaffi.
Idrettslag og bedehus
Randaberg er landsbyen der basaren har flyttet fra bedehuset til puben. Hva er det som har skjedd?
– Tidligere var det et tydelig skille mellom folk på Randaberg. Enten gikk de på bedehuset, eller så var de med i idrettslaget. Det er nye tider nå, konstaterer Bernt Egel Goa som er initiativtaker til treffet.
Elise Johannesen er fast gjest på landsbytreffene.
– Hvis jeg ikke sover, er jeg på plass. Men jeg må ha meg en blund av og til.
Hun har det «jysla bra» og synes det er kjekt å gå på puben en gang i måneden. Elise Johannesen er født i Randaberg. Hun bodde i Hillevåg en stund, men greide å finne tilbake til fødestedet der hun nå har bodd i over 50 år. – Det er best her, synes hun.
– Det er kjekt at vi gamle kan komme oss ut. Landsbytreffet på puben er det beste som har skjedd på Randaberg, sier hun.
Jeg tenker at det er en riktig observasjon. I hvert fall at det må vaere det beste som har skjedd på Randaberg siden persillen ble oppfunnet.
– Kjekt å bidra
Det er rett før Aina og Arild Schøld inntar podiet med et repertoar som passer for voksne ører. Hun skal synge og spille klokkespill. Han er musikalsk altmuligmann: gitarist, kor og lydmann. Det er ikke første gang de opptrer på Landsbytreffet.
– Det er kjempefint å spille her, sier Aina Schøld.
Hun skryter av tiltaket, ikke bare fordi det samler folk, men også fordi programmet alltid er bra.
– For oss som bor i kommunen, er det kjekt å få anledning til å bidra.
Hun ser framover. Inn i tiden. Så sier Aina Schøld at også hun nok vil ha lyst til å gå ut og treffe folk, når hun begynner å dra på årene.
Jeg tenker at det må vaere fryktelig lenge til ennå.
Og jammen greier hun å presse inn et lite nikk til bedehuset også, med en beskjeden salme ved konsertens slutt.
Senere, når Trygve Lillemo kommer på scenen og drar til med «Blue Hawaii» blir det tilløp til idrett. Det er flere som vrikker på seg til tonene fra det som absolutt ikke er den kjipe Elvisutgaven, men selveste Vikingarnas svenske «originalversjon».
Kamp om plassene
Torhild Pihl Pettersen har benket seg på et langbord i lag med en fin forsamling.
– Det er kjekt at de steller til dette for oss som er litt eldre, sier hun.
Arrangementet begynner klokka 17, men de ivrigste innfinner
seg en time tidligere for å vaere sikre på å få plass. Det har hendt at arrangørene måtte avvise folk i døra. Da har de sendt dem bort til Landsbybakeren og spandert kaffe og bakverk som plaster på såret.
– Det er levende musikk og utlodning hver gang. Inntektene fra loddsalget går til veldedige formål, sykehjemmet for eksempel, og det er veldig kjekt, sier hun.
Torhild Pihl Pettersen kommer på landsbytreffet så sant hun kan.
– Jeg setter det på kalenderen: pubkveld.
– Du kan vel i grunnen gå på puben hvilken dag som helst?
– Ja, vi kan det. Men det er veldig koselig med disse samlingene. Vi skulle selvfølgelig gått mer på puben, men i vår alder synes vi det er greit å vaere hjemme også. Dette tar ikke hele kvelden. Det varer et par-tre timer, og det er helt fantastisk. Ildsjelene bak landsbytreffet skal ha stor takk, sier Torhild Pihl Pettersen.
Den takken deler hun med kommunen.
– Viktig møteplass
Ingunn Moa er leder for kultur, idrett og fritid i Randaberg kommune. Hun synes at Randaberg er et veldig kjekt sted å jobbe. Dialekten avslører at hun ikke akkurat kan regnes som innfødt. Hun kommer fra Stjørdal i Trøndelag.
– Vi har en naerhet til hverandre her. Folk kjenner hverandre.
Hun skryter av foreningen som står bak Landsbytreffet og forteller at den også ordner med transport for gjester som har vanskelig for å ta seg fram for egen maskin. Fra sykehjemmet, for eksempel.
– Vi i kommunen synes det er et kjempefint tiltak. Landsbytreffet får et lite tilskudd fra kommunen hvert år, men det er ikke mange tusenlapper. Dette drives nesten fullt og helt på dugnad og frivillighet.
– Det er vel ikke kommunens plikt å sørge for at innbyggerne kommer seg på pub?
– Det er ikke kommunens plikt, nei. Samtidig er det viktig for kommunen at det finnes ulike møteplasser. Landsbytreffet er én av flere gode møteplasser for eldre i Randaberg kommune.
Kultursjefen er for ung til å vaere i Landsbytreffets målgruppe. Likevel har hun vaert tidlig ute i dag og kapret en barkrakk med førsteklasses utsikt til scenen.
Fullt hus
Landsbytreffet startet i 2018. Det er en forening med 20 medlemmer som arrangerer pubtreff for godt voksne og eldre den siste onsdagen hver måned. Treffet varer fra 17 til 19 og har alltid konsert og basar på programmet.
På det første treffet for fem år siden kom det 60 gjester. Nå ligger besøkstallet mellom 110 og 130 hver gang. Det betyr at Landsbypubben blir fullsatt.
Landsbytreffet er en frivillig forening. Den har ikke noe med pubdriften å gjøre. Inntektene fra loddsalget går til kulturelle arrangementer på sykehjemmet, pluss til et barnehjem og Barnekreftforeningen. Ved påske og jul gir foreningen dessuten gaver til sykehjemmet.
– Artistene som opptrer her, elsker å spille for dette publikummet.
Bernt Egel Goa forteller at de fikk veldig god drahjelp fra kommunen, da de startet.
– Er det bare folk fra Randaberg som kommer hit?
– 90 prosent er lokale, men vi har gjester fra andre steder også.
– Burde ikke de startet for seg selv, heller?
– Hvis det er noen som har lyst til å starte noe lignende et annet sted, er det bare å ta kontakt. Da skal vi hjelpe dem så godt vi kan.
Utgangspunktet for Landsbytreffet var at ti ansatte på sykehjemmet tok med seg ti beboere på pub for fem år siden. Det ga Bernt Egel Goa ideen til å lage et fast arrangement, ikke bare for beboerne på sykehjemmet, men for alle på Randaberg som har levd en stund.
– Det er veldig kjekt å se hvordan folk koser seg her. En ung gutt på 25 trakk meg til side en dag og fortalte at «det er så kjekt å besøke farmor nå, etter at hun begynte å gå på pubtreffet, for nå har hun noe å snakke om».
Jeg setter det på kalenderen: pubkveld.
Torhild Pihl Pettersen