Ungdomsvold og voldtektssak
ros når det er grunn til det, og korrigering når det trengs. For da vil den som får oppmerksomheten føle seg som en del av et fellesskap.
Og så ville jeg sagt til begge to at de må gjøre som politiet sier, respektere laererne, og respektere de autoritetene som er til for å gjøre livet godt for dem.
– Men hvis det er ikke er mange nok slike voksne?
– Da kreves det enda mer av foreldrene og samfunnet ellers.
– Nei. Vi har ikke mistet kontrollen
– Har dere mistet kontrollen i de bydelene som opplever ekstra grov kriminalitet?
– Nei. Vi har ikke mistet kontrollen. Absolutt ikke. Dere har jo skrevet mye om disse forholdene og stedene når det gjelder Stavanger, og det bør absolutt vaere håndterbart for oss. Men når folk er under 15 år, er det andre enn oss som har hovedansvaret for håndteringen. Det sier jeg ikke for å skyve på ansvar, men mer for å invitere til et tett og godt samarbeid om de få det gjelder, med en presis rolleforståelse, der politiet kan følge opp så langt vi kan. Men der vårt ansvar stopper, der stopper også vår myndighet. Og da må noen andre vaere der. – Er det kulturelle forskjeller her?
– Jeg har ikke detaljkunnskaper og god nok oversikt til å svare på det, verken når det gjelder Stavanger eller andre steder. Men alt jeg har sagt om oppvekstvilkår, gjelder alle kulturer og miljøer. Og så har kulturene ulike innganger til hvordan de oppdrar unger, og hvordan de forholder seg til myndigheter og skole. Jeg tror det er rett å si at folk må respondere på myndighetene slik dette samfunnet er satt opp.
– Hvordan kjenner du det ansvaret du har for at folk skal kjenne seg trygge?
– Jeg tar det på stort alvor. Jeg har 1200 ansatte som står på for å gjøre den jobben under min ledelse, så jeg har en god følelse.
Fallitt med vektere
– Ordføreren i Stavanger, Sissel Knutsen Hegdal, har sagt hun skal sette inn vektere ved Byterminalen, for å gjøre byen tryggere. Er det en fallitterklaering for deg?
– Ja. På en måte er det det. Det er et litt innviklet rettslig spørsmål også, da, hvor langt kommunen kan gå i å gjøre det. Jeg håper vi kan komme i en dialog med dem om det.
– Har hun ikke snakket med dere om dette?
– Hun har ikke snakket med meg om akkurat dette. Jeg har hatt møte med henne, og jeg vet at ledelsen på Stavanger politistasjon har god kontakt med kommunen.
– Hva kunne dere løst bedre med mer penger, som dere ikke kan gjøre nå?
– Vi kunne ha vaert mer til stede – på flere plasser. Vi kunne etterforsket og avklart saker raskere, og gjort mer på forebygging.
– Hva mener du med forebygging?
– Mest å vaere til stede der ungdom oppholder seg. Snakke med dem. Hvis vi kunne klart å vaere i bydelene i Stavanger og Sandnes og ellers, så vi kunne hatt bedre kontakt med de unge.
Vi har en av de beste nettpatruljene i Norge. De er veldig, veldig flinke, og de har mye av det du kan kalle moderne kontakt med ungdom. Vi tar imot meldinger hele døgnet, alle dager i året, på Messenger på Facebook. Ungdommer som tar kontakt, vil få hjelp. Der er vi ganske på.
– Men dere er ikke på Snapchat, der ungdom kanskje er mest – der de gjør avtaler om å møtes og der det også selges dop. Hvorfor?
– Vi var der under Landstreffet i Kongeparken for noen år siden. Da var det målrettet mot russen. Det handler litt om kapasitet, og om trange økonomiske rammer. Men vi har styrket forebyggende med to stillinger i budsjettet nå, som skal jobbe med nettpatruljen for å kunne vaere mer til stede. Nettopp fordi det er der mye skjer. Og mye av det som skjer blir ofte avtalt i sosiale medier. Derfor er det viktig for oss at vi er der så langt vi kan.
– Og så la dere ned Spiderweb. Er folk som jobbet der knyttet til nettpatruljen?
– Nei, de som jobbet i Spiderweb jobber ikke i Nettpatruljen.
– Gjør så godt vi kan
– Hvorfor skal ungdom og foreldre stole på at politiet hjelper dem?
– Vi kan ikke love at vi alltid rekker fram i tide. Eller at vi alltid får gjort alt vi skulle. Men de kan i alle fall stole på at vi gjør så godt vi kan. Og så ser jeg jo at det er mine ansatte som må ta støyten for mine prioriteringer.
– Er det tøffere å vaere politi nå?
– Å vaere ute og framme er nok vanskeligere, for det har blitt enn litt annen tone. Flere unge er opptatt av rettighetene sine. De er mer opptatt av hva politiet kan og ikke kan gjøre. Kanskje det er litt slik laerere opplever hverdagen? Laererne har en utrolig vanskelig jobb. I tillegg til den totale forebyggingen av kriminalitet blant ungdom, må laererne få rom til å vaere laerere og voksne – og sette ting på plass. Både for å skape et laeringsmiljø, men også for å danne ungdommen.
– Så du har sans for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns forslag om at laererne kan bruke fysisk makt i gitte situasjoner?
– Jeg synes det er en veldig god idé å sende det forslaget på høring.
– Hva skremmer deg mest når du ser framover?
– Det skumleste er trusler og angrep på velferdsstaten. Organiserte kriminelle med spesialkompetanse, slik at de kan yte kriminalitet som en spesialtjeneste til andre kriminelle nettverk. Kriminelle nettverk fra utlandet, og selvsagt narkotikatrafikken. Bedragerier på skatt, trygd og mot andre fellesgoder, korrupsjon er veldig skremmende.
– Synlig politi er et folkekrav som er lett å forstå, og det er viktig, men det er litt ulik respons på synlig politi. Noen tenker at hvis politiet kjører gjennom nabolaget, saerlig på bygdene, så lurer folk på «hva var det nå?», siden politiet er der. Mens andre plasser tenker folk «det var godt vi så politiet».
– Er det ikke lett å forstå at de som blir utsatt for noe på Byterminalen eller Ruten er oppgitt over at politiet ikke var der?
– Nå holder jeg Byterminalen og slike hotspots på utsiden. Jeg tenker mer på den generelle patruljeringen som kanskje er på steder det ikke skjer så mye. De største truslene er sannsynligvis ikke i det nabolaget der den patruljebilen kjører.
– Du har vaert politi siden 1985, og politimester siden 2011. Kjenner du byen din igjen?
– Ja. Det er litt komplisert å svare på det. Mye er forandret også, men det er en lang historie.
– Hva vil du si til unge som har lyst å bli politi?
– Søkningen til Politihøgskolen gikk veldig ned i år, og det har sannsynligvis sammenheng med at rundt halvparten fra forrige kull ikke har fått jobb. Hjertesukk: Politikerne må utdanne så mange som de har tenkt å gi penger til. Vi har den lavest politidekningen i landet, så vi trenger de vi kan få, svarer Vik
– Politiyrket er meningsfullt, og det er en meningsfull utdannelse. Det er jobb hvor du kan ha mange jobber i den samme jobben, så du har ekstremt mange muligheter. Og så kan du hele tiden vaere trygg på at du driver med noe som er veldig samfunnsnyttig.
Og så må du vaere glad i folk.
Jeg tror alt begynner hjemme, fortsetter i barnehager og skole. Poenget er å gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Utenforskap er ganske farlig.
Hans Vik, politimester