– Ordføreren har sviktet
SANDNES: Kvinnene er i flertall i kommunestyret i Sandnes, men mennene tar nesten alle ledervervene: – Dette høres ut som et klassisk eksempel: Du får kvinner inn, men gir dem ikke makt og innflytelse, sier likestillingsforsker Mari Teigen.
Kvinner får nesten ingen lederverv i Sandnes-politikken:
En gjennomgang Aftenbladet har gjort, viser at menn stikker av med de gjeveste og best betalte vervene i Sandnes-politikken.
Flertallet av representantene i kommunestyret i Sandnes er kvinner, 25 er kvinner og 24 er menn. Likevel har mennene 27 av 33 lederverv i forskjellige råd, utvalg og styrer.
– Dette avslører en sterk undervurdering av kompetansen og kapasiteten til kvinnene i kommunestyret. Ordføreren og gruppeleder i Høyre har sviktet, sier Inger Helen Aanestad (Sp).
Aanestad mener det er spesielt bekymringsfullt at kjønnsbalansen er så svak i de fem politiske hovedutvalgene. Bare ett utvalg er ledet av en kvinne, Frp's IngerLise Erga. Resten ledes av menn.
– Tenk at Frp kommer bedre ut av dette enn Høyre! Et styringsparti som Høyre kan ikke vaere bekjent av ikke å klare å løfte fram sine egne kvinner i en av Norges største byer, sier Aanestad.
Kjønnsbalanse omtalt fra talerstolen
Ordfører Kenny Rettore mener de får det til med damene i Sandnes-politikken, men manglende kvinner i lederposisjoner har vaert en snakkis. Senest sist mandag tok Siri Tansø (Ap) opp kjønnsbalansen i kommunestyret. Da ble en mann valgt til å erstatte en kvinne som leder av forliksrådet.
– I forrige periode var det en utmerket kvinne som ledet dette utvalget. Det er nå påfallende få kvinner som leder ulike råd og utvalg, sa hun.
– Det er mange flinke kvinner i kommunestyret. Det må vaere noe annet enn dyktighet som har vaert utslagsgivende, sier Tansø til Aftenbladet.
Hun tror skjevfordelingen skyldes at de som forhandlet om makt og posisjoner, i stor grad er menn.
– Du må ha likestilling langt framme i pannebrasken når du forhandler om verv og posisjoner, og det har de helt klart ikke hatt, sier Tansø.
– Klassisk eksempel
– For å fremme kjønnsbalanse, må det jobbes slik det står i likestillingsloven: aktivt, systematisk og planmessig, sier også likestillingsforsker Mari Teigen.
8. mars publiserte Aftenbladet artikkelen som viser at kvinnelige kommunestyrepolitikere bare er tildelt seks av 33 lederverv i Sandnes. Blant forklaringene fra ordføreren er at kvinner sjeldnere rekker opp hånda når verv skal fordeles.
– Dette høres ut som et klassisk eksempel: Du får kvinner inn, men gir dem ikke makt og innflytelse, sier Teigen.
Samtidig ser hun at det kan vaere grunner til å la de ferskeste politikerne få litt tid til å komme inn i et felt.
– Men det går også an å tenke omvendt: at det er ved å få verv man bygger kompetanse. Hvis kvinner får lederverv, kan det føre til at de syns det er gøy å drive med politikk. Det vil vaere bra for rekrutteringen.
Teigen mener det er en systematisk forskjell på hvordan menn og kvinner tilnaermer seg det å få posisjoner.
– Menn er raskere til å foreslå sitt kandidatur – det er grunnen til at man i akademia, naeringsliv og politikk må ha et systematisk forhold til hvem som oppfordres til å søke til lederposisjoner.
– Må kvinner i større grad oppfordres?
– Ja. Og for å få til en kjønnsbalanse, trengs det ledere som har et gjennomtenkt forhold til utvelgelse, og som ikke lar det vaere opp til hvem som melder sitt kandidatur.
Høyre-topp: – Vi er helt enige
Leiv Rune Mjølsnes, gruppeleder for Høyre, sier det var krevende å få kabalen til å gå opp i forhandlingene med Frp.
– Det er første gang jeg er med på dette, og vi har prøvd etter beste evne. Samtidig er jeg den første til å innrømme at kjønnsbalansen ikke er god nok, sier han.
Mjølsnes mener samtidig at Høyre har gjort en god jobb med å få kvinner til å stille på liste.
– Vi har noen kvinner som er relativt nye i politikken. Det er klart vi må legge en plan for disse. Det er også flere dyktige kvinner som dessverre ikke fikk plass i kommunestyret, som vi også skal bygge videre på, sier han.
– Hvordan da?
– De er framtidige talenter, som vil få lederverv hvis de fortsetter i politikken. Det er en av våre viktigste oppgaver å holde på de unge talentene, sier han.
Journalist Camilla Bjørheim har en vennskapelig relasjon til Senterpartiets Inger Helen Aanestad. Bjørheim har ikke intervjuet Aanestad i forbindelse med denne artikkelen.
Menn er raskere til å foreslå sitt kandidatur – det er grunnen til at man i akademia, naeringsliv og politikk må ha et systematisk forhold til hvem som oppfordres til å søke til lederposisjoner.
Mari Teigen, likestillingsforsker