Det går dårligere for mange barn enn foreldre tror
FAMILIE OG OPPVEKST: Klare forskjeller mellom svarene til foreldre og barn, viser ni funn i ny rapport.
Mange barn har et behov for at voksne prioriterer dem høyere både i forkant av, under og etter et samlivsbrudd.
For det går dårligere for mange barn enn foreldre tror.
Funnene er fra en ny undersøkelse utført av Respons Analyse for organisasjonen Voksne for barn. I tillegg inkluderes svar fra et ungdomspanel.
– Vi ser en stor forskjell i hvordan barn og foreldre opplever samlivsbrudd. Mens foreldre oppgir at de tenker de har forberedt barna godt nok på bruddet, så svarer barna: Nei, dette kom som et sjokk, sier generalsekretaer Signe Horn.
20.000 barn opplever hvert år at foreldrene går fra hverandre, ifølge Voksne for barn. De ønsket å finne ut hvordan barn, unge og foreldre opplever dette.
Svarene i rapporten viser kontraster:
Foreldre hadde oftere en oppfatning om at kommunikasjonen med barna var god og at bruddet ikke påvirket barnets psykiske helse negativt, sammenlignet med hva barna rapporterte.
Voksne undervurderer hvor stort behov barna har for å snakke om det og bli hørt, mener hun.
– Rapporten gir en klar marsjordre til foreldre om å forberede barna bedre, lytte til dem og la dem få snakke, sier Horn.
Dette er ni hovedfunn i rapporten:
1. Samlivsbruddet kom som et sjokk for barna
Over halvparten (55 prosent) av barna opplevde at nyheten om samlivsbruddet kom som et sjokk. Mer enn hvert tredje barn opplevde at foreldrene ikke fikk til den grunnleggende kommunikasjonen om den livsendringen de sto overfor.
Store forskjeller i barn og for2. eldres svar om konsekvenser og kommunikasjon
Foreldre hadde oftere en oppfatning om at kommunikasjonen med barna var god og at bruddet ikke påvirket barnets psykiske helse negativt, sammenlignet med hva barna i undersøkelsen rapporterte.
Hvert tredje barn fikk dårli3. gere psykisk helse
Mer enn hvert tredje barn opplevde at den psykiske helsen ble dårligere etter samlivsbruddet. Hvert femte barn opplevde at det sosiale livet og skole- og studieprestasjoner ble dårligere.
Mens 40 prosent av barna opplevde en økning i emosjonelle reaksjoner som sinne, frustrasjon, tristhet og angst, svarte bare 25 prosent av foreldrene det samme om barna.
36 prosent av barna svarte at
den psykiske helsen ble dårligere, mens bare 20 prosent av foreldrene svarte det samme.
Forskjeller mellom mødre og fedre
Det er en klar tendens til at samlivsbrudd oftere hadde positive konsekvenser for relasjonen og kommunikasjonen mellom mødre og barn enn mellom fedre og barn.
Barn opplevde at de ikke ble hørt
Over en fjerdedel av barna opplevde at de ikke ble lyttet til i spørsmålet om boordning. Mange barn opplevde også at det generelt ikke var rom for å kommunisere egne følelser og tanker til foreldrene.
6. Ønske om likere fordeling av bosted
Det er en klar tendens både blant barn, mødre og fedre at de ønsker mer lik fordeling av bosted.
7. Foreldre gikk for fort frem
med ny partner
4.
5.
8.
Halvparten av barna opplevde det vanskelig å takle at forelderen fikk en ny partner. Mange opplevde at forelderen ikke ventet lenge nok med å introdusere den nye partneren, og heller ikke forberedte barnet godt på det første møtet.
Mange savnet psykologisk rådgivning, og få opplevde at skolen tilrettela En tredjedel av barna savnet tilgang til psykologisk støtte eller rådgivning. Det var få barn som opplevde at skolen tok hensyn og tilrettela for dem.
Dårligere økonomi som til9. leggsbelastning
For mange barn blir trangere økonomiske rammer, eventuelt også fattigdom, en ytterligere belastning.
Mangler kunnskap om barna
– Alle disse funnene kan gi en aha-opplevelse for foreldre. Det er saerlig kunnskap om barnas perspektiver rundt samlivsbrudd vi mangler både i norsk og internasjonal forskning.
Det sier psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, Tonje Holt. Hun er med i forskningsgruppen FamilieForSK som nettopp skal innhente mer informasjon om hvordan barn i alderen 6–16 år opplever samlivsbrudd.
– Her ser vi også i vår forskning at en overraskende stor del, én av fire barn, opplever at de ikke blir hørt. For eksempel når det gjelder bostedsløsninger, sier Holt.
Hun synes det er overraskende at rapporten viser at en stor andel av foreldre ikke er kjent med hjelpetilbudene som finnes ved samlivsbrudd, som familievernkontorene.
– Det er veldig viktig å få bedret informasjonen om det lavterskeltilbudet familievernkontorene er. Jeg stusset på at såpass mange ikke var klar over dette.
I tillegg er skolens rolle viktig, mener Holt, når hun leser at mange savnet tilrettelegging herfra.
– Det er her barna er størsteparten av dagen. Det er viktig at skolen får informasjon om samlivsbrudd, slik at de kan knytte på skolehelsetjenesten, sier Holt.
Som Aftenposten tidligere har skrevet om, har forskere fra Folkehelseinstituttet målt helsen til foreldre og barn før og etter samlivsbrudd. Utviklingen peker i hver sin retning:
Foreldrenes psykiske helse blir raskt bedre etter brudd. Slik er det ikke for barna. Her er det en slak forverring av den psykiske helsen frem mot bruddet, og så fortsetter helseproblemene å øke gjennom hele observasjonsperioden på ti år etter bruddet.
– Vi har litt kunnskap om barns psykiske helse etter samlivsbrudd og om fungering på skolen og rusmisbruk. Det vi har lite kunnskap om, er normale følelsesmessige reaksjoner som forvirring, sjokk, følelse av tap og sorg. Det er viktig å få frem, og det ser vi i den nye rapporten, sier Tonje Holt.
Signe Horn i Voksne for barn understreker at de ikke vil at resultatene i rapporten skal tolkes med en moralsk pekefinger mot foreldre som velger å gå fra hverandre.
Men at foreldre kan tenke gjennom hvordan barnet får det best mulig i prosessen.
– Vi snakker så mye om psykisk helse, men vi har berøringsangst når det gjelder hvilken rolle skilsmisser spiller i dette. Det er fordi voksne selvsagt skal få lov til å gå fra hverandre. Men det blir et kraesj mellom den voksnes individuelle frihet og barnas behov for forutsigbarhet og trygghet, sier Signe Horn.
«Det kan vaere mer skadelig å undertrykke følelsene for barna enn å vise dem, for det laerer dem at det er ok å vaere trist og lei seg.»
Jente, 23 år