Tankfly fra Sola fyller amerikanske kampfly over Sverige
Nå er det aktivitet på den amerikanske basen på Sola. To digre tankfly har vaert svevende bensinstasjoner under øvelsen Nordic Response.
Vi tar av fra Sola med en Boeing KC-135 Stratotanker fra Det amerikanske luftforsvaret (Usaf ). Take off-vekten er over 90 tonn. Heldigvis er rullebanen over to kilometer lang. Tankfly er store og tunge.
Det rister og knirker i flykroppen som er bygget i 1962 av flittige arbeidere i Seattle, mens farten bygger seg opp fra Sømmevågen i nord mot Kleppvegen i sør. Med et seigt sukk blir den digre stålfuglen sugd opp mot et lett skydekke og setter kursen for det aller nyeste medlemmet i Nato.
Det er mørkt og kaldt inne i militaerflyet. Olivengrønne vegger har spartanske benker til å sitte på, med rødt plastnett som ryggstø. Noen paller med store kasser fyller det meste av rommet. Like ved inngangsluken ligger to store reservehjul.
Det er godt å vite at vi har reservehjul. Håper noen har husket å ta med en diger jekk. Bare sånn i tilfelle.
Besetningen teller tre mann: Bomoperatøren som snart skal legge seg langflat bakerst i flyet og tanke amerikanske F-18-maskiner, kapteinen og piloten som drar i spaker og trykker på knapper til vi når høyden og hastigheten vi trakter etter. De er midlertidig stasjonert på Sola. Til vanlig holder de til i Alaska.
Oberst Lars Røine ved Sola flystasjon, sjef for redningshelikoptertjenesten i Norge, sitter ved siden av meg. Han er tidligere F-16-pilot og vet ikke hvor mange ganger han selv har tanket i luften.
Over 20.000 soldater
– Kan vaere kinkig
– Kanskje opptil 100 ganger. En gang jeg fløy til USA, tanket jeg ni ganger underveis. Det er ikke enkelt. Spesielt ikke de første gangene. Man blir
50 skip og 110 fly
anspent, men etter litt trening blir det bedre, forteller han.
Etter to timer sirkler vi over det nordlige Sverige, mellom Arjeplog og Jokkmokk. 5000 meter under oss brer et grantett vinterlandskap seg ut mellom fjellene.
Det er bare fire dager siden svenskene ble med i Nato. Nå dundrer amerikanske kampfly gjennom det svenske luftrommet som en del av øvelsen Nordic Response, som simulerer at en fiende invaderer fra øst.
Etter hvert som de blir tørste, trekker de mot tankflyet. Det er som å se biene naerme seg en diger, saftig sommerblomst.
Ifølge Røine må kampflypiloten ligge i turbulensen til tankflyet og sikte godt. Han sier at det «kan vaere kinkig» hvis det er mye turbulens. Men at man laerer seg turbulensene til de forskjellige tankflyene å kjenne etter hvert.
– I grunnen er det enklere å gjøre det i mørke, enn i dagslys. Da styrer man etter lysene på tankflyet, sier han.
– Er tankfly viktige?
– Det er et godt verktøy som gjør at man kan planlegge på en helt annen måte.
– Hvordan er samarbeidet mellom kampflyet og tankflyet?
– Flyene er jo ikke stort mer enn 10–12 meter fra hverandre. De om bord på tankflyet liker ikke at man kommer svaert naer for fort, da gir de beskjed, sier Røine.
Invasjon fra øst
Jeg legger meg helt bak i flyet, ved vinduet til bomoperatør Alex Narveson som gjør seg klar til å sprøyte drivstoff inn i de summende kampflyene. Og sannelig, der kommer et.
Fra vår babord side siger F-18-maskinen inn like bak oss. Jeg kan nesten strekke ut en arm og ta på den. Narveson fikler fram bommen og lar det stå til. Så åpner F-18-piloten tanklokket. Med ett er de to flyene forent.
Sammen suser vi av gårde over hei og bleike myrer, mens den livgivende eliksiren flommer gjennom røret.
Når kampflypiloten har fått nok, trekker Narveson seg ut. Igjen er vi to svevende enheter. F-18flyet slipper seg litt ned og ut til vår styrbord side.
Vips, så er det vekke. Klar til å kjempe videre mot invasjonshaeren fra øst.
Amerikansk Sola-base
Marcus Lund er major ved Sola flystasjon og ansvarlig for all operativ virksomhet ved 130 luftving. Usaf har en operativ base på Sola, der de har lagret en del bakkeutstyrsmateriell.
– Det er et forhåndslager som gjør at alt står klart her når de eventuelt skal komme hit på øvelse eller andre typer oppdrag.
– Hvor mange amerikanere er det ved basen?
– De eneste faste ved den amerikanske basen er sivilt norsk personell.
– Er det ingen amerikanere her?
– Akkurat nå er det 21 amerikanere her som deltar på den store Nato-øvelsen Nordic Response. De bor ikke på basen, men på hoteller inne i byen. Når øvelsen er over, drar de igjen.
– Hva slags utstyr er det snakk om?
– Det er utstyr for lossing og lasting, for tanking av fly og det er generelt bakkevedlikeholdsutstyr for fly, sier Lund.
Det er bygget infrastruktur i bakken på Sola flystasjon som gjør det mulig å fylle opp tankfly med 90 tonn drivstoff. Dette er det viktigste formålet for USA med basen på Sola. I tillegg er det store parkeringsområder ved flystasjonen. Det gjør at det også er praktisk å kunne plassere fly der.
– Akkurat nå har det amerikanske bidraget en egen bygning her på stasjonen. Det eneste de trenger fra oss utover lokaler, er tilgang på hemmelige papirer og administrativ støtte.
– Sola 100 % norsk
– Vil Sola flystasjon bli enda mer opprustet?
– Vi er nødt til å ruste enda mer opp. Vi har bygget en helt ny hangar, slik at vi nå har tre. De to eldste er fra 1942.
– De ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten?
– Ja. Store deler av bygningsmassen og infrastrukturen på flystasjonen er fra andre verdenskrig. Deler av dette er vernet, så det er ikke mye vi kan gjøre med det, men vi ønsker å utvikle infrastrukturen slik at den møter dagens krav. For oss er det positivt at amerikanerne har bevilget midler, vi vet ikke hvor mye eller til hva, men at vi er på kartet deres gjør at de ser på oss som et satsingsområde.
– Blir Sola en helt amerikansk base da, eller?
– Nei, Sola flystasjon er hundre prosent norsk. Det er ikke snakk om annet enn at det også skal vaere en deployeringsbase for USA. Ingen amerikanere kommer til å gå inn- og ut av Sola flystasjon i naermeste framtid, andre enn folk som er her på tidsavgrensede oppdrag.
– Men de kan komme og gå som de vil, eller?
– Nei, det gjelder akkurat samme regler for dem som for alle andre. Vil de komme på besøk til Sola flystasjon, må de sende en besøksanmodning.
Med svensker og finner
Sola flystasjon har rundt 200 medarbeidere og er en mellomstor base i norsk sammenheng. Det er ingen kampfly på Sola. De er samlet på Ørland i Trøndelag.
– Er det ikke dumt å ha alle flyene på ett sted, hvis det blir krig?
– Jo, vi har nok lagt alle eggene i den samme kurven. Men dette handler om økonomi. Å samle alle kampflyene på ett sted gir stordriftsforde