Demokratitesten i Gauselvågen
nok vart den smerta han skreiv ut frå og heldt dommedag over seg sjølv og samfunnet. Men han var òg ein livsnytar som sikkert kunne gleda seg over mjødurtas fjonge franske namn: «reine-dessprés», feminine parfyme som likevel meir enn antydar bruk som vikinganes humle i mjød og øl og at ho generelt er meir til fagnad og lyst enn matnytte.
Inspirasjon frå Ruten
Dette aleine er grunnar nok til å planta heile Kiellandhagen full av mjødurt rundt Been-skulpturen til byjubileet i 2025. Kanskje var det nettopp slik området såg ut i 1125, då sjøen stod høgare og myra mellom Breiavatnet og Vågen kanskje var full av mjødurt, denne herlege planten som angar frå fjaere til fjell i heile Norge.
Før klimaendringane vert endå verre, er det vanskeleg å få den heraldiske byplanten vinranka til å veksa på friland i Stavanger. Men mjødurt, med si lange historie som tilsetting i mjød og øl, er jo eit fantastisk alternativ, kor befolkninga kan inviterast til å plukka med seg blomar og blad, til å lindra smerte og kveika kjaerleiken.
Folkemedisinen har mange bruksområde for mjødurt. Stavanger kan her følga i fotspora til Sandnes, som allereie har planta mjødurt på Nye Ruten. Så kan mjødurt eller engdrottning stå der og representera stridbare Allik og Kitty og bløma i taus, trassig majoritet i opposisjon til den politisk korrekte, økonomiske og kulturelle eliten i dagens Stavanger som er på fullstendig kollisjonskurs med både naturen og folkemeininga. ping og sysselsetting påvirkes også av skattenivået og av utformingen av skattesystemet.
Mange partier diskuterer nå ulike innretninger av eier- og naeringsbeskatningen. De bør verken bruke nullskattytere som argument for å beholde formuesskatten på arbeidende kapital eller argumentere slik Stavanger Aftenblad gjør, ved å si at reduksjon eller fjerning av en skatt ikke er «forenelig med å drive en velferdsstat som likner den norske». Ingen av våre naboland har formuesskatt eller store oljeinntekter, men de har like velfungerende velferdsstater. Det burde gi grunn til ettertanke.
TURSTI: Beboerne i Gauselvågen følger opp sin demokratiske rett til å arbeide for sin sak om å slippe turstien i sine hager i et innlegg i Aftenbladet nylig, og henviser til og med til Grunnloven. De har selvfølgelig denne retten lik alle andre borgere i Norge.
Vi må aldri «tukle» med et demokrati vi er glad i, og heller ikke med pressefriheten som er et grunnleggende instrument i vårt samfunn, selv om den til tider kan vaere brysom. Man kan jo spørre enkelte tidligere statsråder i nåvaerende Støre regjering om dette.
På samme måte kan også demokratiet vaere til bry når man ikke får medhold. Beboerne i Gauselvågen har klart å få utsatt tilretteleggingen av denne stien gjennom en hel planperiode på 10 år og gir seg ikke. Til og med sporadiske besøk fra storspoven er brukt som et argument for å slippe turstien. Da mener jeg man er farlig naer et misbruk av det samme demokratiet de aktuelle beboerne i Gauselvågen holder så høyt.
Når man har presentert alle krumspring, og koblet inn et korps av advokater for å hevde det samme, og likevel ikke får medhold hos det valgte kommunestyret i to perioder; ja da er det vel på tide å akseptere den folkevalgte viljen?
Og akseptere den smule uleilighet som utallige andre stavangerborgere har måttet tåle gjennom årene? Som nåvaerende president i USA så treffende sa det i sin State of the Union- tale om sin motkandidat Trump nylig. «Man kan ikke vaere glad i demokratiet bare når man vinner». Og de få storspovene finner nok andre rasteplasser på sin vei mot varmere strøk om de ikke likevel stopper i de fremdeles romslige hagene når turstien er ferdig til glede for allmennheten.
Ingen av våre naboland har formuesskatt eller store oljeinntekter, men de har like velfungerende velferdsstater.