Stavanger Aftenblad

Fullsatt sal fikk den nakne sannheten om nettet

STAVANGER: Mia Landsem (26) har gitt en stemme til alle som opplever at nakenbilde­r blir ulovlig spredd og kom med en klar advarsel til elevene på Kannik.

- Ola Fintland Journalist ola.fintland@ aftenblade­t.no Fredrik Refvem Fotograf fredrik.refvem@ aftenblade­t.no

Gymsalen er fullsatt.

Over 600 elever venter spent. Snart skal de få høre hvordan utpressing skjer i praksis. De skal også laere mer om falske profiler.

I tillegg skal de få en kraftig advarsel om deling av nakenbilde­r – og hvor fort de kan spre seg.

– Det sitter folk i salen her som har opplevd det, eller som kommer til å oppleve det. Det kan vaere bestevenne­n din, broren din eller søsteren din, så følg godt med, sier Mia Landsem.

Seinere på kvelden er det foreldrene sin tur.

Alle skal høre hva Mia Landsem har å si. Hun har ganske mye på hjertet.

Stemmen er høy og klar. Budskapet er brutalt aerlig: Overgrep på nettet skjer, og det blir bare mer og mer.

Men først litt harde fakta fra undersøkel­sen Barn og Medier 2022:

97 prosent av alle mellom 9 og 18 år har egen mobil. 90 prosent har en profil på sosiale medier.

Over 50 prosent av dem mellom 13 og 18 år har sett porno på nettet.

44 prosent mellom 13 og 18 år har fått tilsendt nakenbilde­r av andre.

15 prosent av dem mellom 13 og 18 år har sendt eller delt nakenbilde­r av seg selv. 13 prosent mellom 13 og 18 år har fått spørsmål om å sende bilder mot betaling.

– Barn og unge sier det er manglende seksualund­ervisning som gjør at de oppsøker pornografi­ske nettsteder når de er unge. Det viser at de har behov for å laere, og det er manglende informasjo­n om hvor skadelig det kan vaere å se på for mye pornografi, mener Landsem.

Målet til Landsem er ikke å skremme, men å gi et elevene et realistisk bilde av virkelighe­ten der ute og hvilke feller som finnes.

Digitale spor

Derfor snakker hun både om sosiale medier, digital utestengin­g, digitale spor, falske nyheter og kunstig intelligen­s.

Hun snakker også mye om nakenbilde­r og seksuell utpressing.

Helt siden hun var 16–17 år har Landsem jobbet med å spore opp personer som sprer nakenbilde­r av andre uten deres samtykke.

I 2017 oppdaget hun at nakenbilde­r av håndballst­jernen Nora Mørk ble spredd og delt på et forum, og hun fant også ut hvem som sto bak. Den gang valgte Mørk å stå fram for å hjelpe andre i samme situasjon, og mannen ble dømt til betale henne 150.000 kroner i erstatning.

– Ofte handler det om kicket med å sitte på noe man ikke burde ha. For det er ikke mangel på nakenbilde­r på nettet. Det handler mest om makt og at det er enklere å utføre overgrep på nettet enn i virkelighe­ten, sier Landsem til Aftenblade­t.

Samtidig oppfattes skjermen ofte som et filter som gjør at folk opptrer annerledes enn de ville gjort ellers, og nettet er blitt en stor arena for vold og overgrep.

– Det er ikke hver dag man hører om voldtekter i skolegårse­ksuell

Helt siden hun var 16–17 år har Landsem jobbet med å spore opp personer som sprer nakenbilde­r av andre uten deres samtykke.

den, slik som hendelsen her i Stavanger, men det skjer på nettet hver dag. Samtidig er skadelig seksuell atferd ofte påvirket av pornografi de har sett på nettet, mener Landsem.

På fritiden hjelper hun fortsatt offer som opplever at nakenbilde­r blir ulovlig spredd på nett. Men hun jobber også med digital sikkerhet for bedrifter og er både foredragsh­older, forfatter og etisk hacker.

At filmer og nakenbilde­r blir delt, bidrar også til at overgrepet blir evigvarend­e.

– Du kan fjerne et bilde fra en nettside her og der, men det hjelper ikke, for det dukker fort opp på ti nye. Sannheten er at ofrene må leve med dette resten av livet.

Advarsel til jenter

På sosiale medier lages daglig nye brukere av folk som ønsker å svindle og lure andre. Hva som er en ekte og en falsk profil, kan vaere vanskelig å skille.

– Det kan vaere mange grunner til at folk tar nakenbilde­r av seg selv. Jeg blander meg ikke inn i hva folk gjør med kroppen sin. Men jeg anbefaler alle å sette seg godt inn i hva som kan skje når bilder blir spredd og at man tenker på konsekvens­ene, sier Landsem.

– At jenter får mest spørsmål om nakenbilde­r skyldes at det er mange kriminelle som tjener penger på å lure unge jenter til å sende nakenbilde­r ved å si at de skal få betalt. Men det får de ikke, og bildene og videoene blir lagret og delt i store mappestruk­turer og på forum over hele verden, forteller hun.

Advarsel til gutter

Samtidig kommer hun også med en klar advarsel til gutter.

– De siste to årene har det eksplodert med henvendels­er fra unge gutter. Jeg får gjerne 3–4 henvendels­er i uken fra unge gutter som blir lurt til å kle av seg foran kamera.

Guttene tror gjerne at de deler nakenbilde­r eller videoer med en vakker jente på egen alder. I stedet deler de bilder med profesjone­lle aktører som bruker dem til utpressing.

– Når samtalen avsluttes, får du gjerne tilsendt bildet eller videoen og en liste med venner og familie som de truer med å sende den til med mindre du betaler 20.000 kroner innen 24 timer, sier Landsem.

Utpressing

Forskjelle­n på utpressing av menn og kvinner, er at menn gjerne blir presset for penger, mens kvinner blir presset for mer bildemater­iale eller seksuelle tjenester.

– Det er viktig at dere vet om dette. For jeg tror ikke at folk sprer nakenbilde­r fordi de ønsker at andre skal oppleve dette, men det å spre et bilde videre, kan gjøre at en utpresser får tak i det. Det er kjempealvo­rlig, og det skjer hver dag, sier Landsem.

– Vi har mye å laere

15-åringene i 10. klasse synes det er både nyttig, sykt og litt fascineren­de å høre hva Landsem har å fortelle.

– Selv om jeg har hørt mye av dette før, kan vi aldri høre det nok ganger, og det er et veldig viktig tema, sier Christian Ernst Hyldmo.

De er også klare på at deling av nakenbilde­r uten samtykke og seksuell utpressing er forferdeli­g.

– Jeg synes det høres ganske gale ut, og det er verre enn jeg trodde. Jeg trodde ikke at det var så gale, sier Jørgen Svanes.

– Vi har mye å laere, og det skjer nok mye oftere enn vi tror, sier Emma Olderkjaer Knudsen.

Samtidig tror de at skjermen på mobilen fort kan bli et filter som visker ut normale grenser og gjør at folk oppfører seg annerledes enn de ville gjort ansikt til ansikt.

– Tonen er nok litt frekkere, sier Jørgen Svanes.

– Folk snakker nok på en annen måte, for de tror ikke at det har noen konsekvens­er: At de kan si hva som helst, sier Christian Ernst Hyldmo.

– Jeg tror ikke folk bryr seg like mye om hvordan de snakker, sier Ella Simonsen Hakkestad.

– Og hvorfor er det sånn? – Fordi folk tenker at det ikke får noen konsekvens­er.

– Skolemiljø­et blir påvirket

Finn Lea har vaert rektor ved Kannik skole i sju år og mener at skolemiljø­et til elevene blir mer og mer påvirket av hva som skjer på sosiale medier, saerlig etter pandemien.

– Vi har hatt mange saker som ikke er så kjekke. De handler alltid om noe rundt sosiale medier, filming eller at elevene sender ting til hverandre som ikke er greit. 99 prosent av dette skjer på fritiden, sier Lea.

Da hjelper det lite at skolen lenge har vaert mobilfri. Tidligere kunne elevene ha mobilen i ranselen eller i lommen, men etter vinterferi­en har skolen begynt å samle inn mobilene i første time.

– Ved å ta vekk mobilene opplever vi har vi har mer fokuserte elever. Vi ser også at elevene er mer påskrudde sosialt i friminutte­ne, og det er kjempeposi­tivt. Men det som skjer på fritiden føler jeg at vi har null kontroll på, og det blir nesten bare verre fra år til år, sier Lea.

Selv om alvorlighe­tsgraden varierer, må du vaere ganske hardhudet for å vaere en del av chattene og gruppene på ulike sosiale medier, men hvis du ikke er der, havner du fort utenfor.

– Språkbruke­n på mange av kanalene de bruker, er helt ekstrem. De hiver inn bilder av alt mulig fra nazistiske og rasistiske ting til porno og nakenhet. Men de sier gjerne at alt bare er tull og tøys, og at alt er kødd, sier Lea.

Ingen vil snitche

At ingen av elevene vil fortelle om hva som foregår, er også blitt et problem.

– Stort sett har vi kjempekjek­ke, høflige og greie elever, men det er mange vitner eller tilskuere til uheldige ting som skjer på internett som ikke tør å si noe fordi de er redde for konsekvens­ene. Skjer det noe på et forum eller en gruppe på nett, er det ingen som sier noe verken til foreldre eller skole. Jeg har hørt om snitching i flere år, men nå er snitching blitt det verste du kan gjøre, og det er kjempeprob­lematisk for oss. Før hadde du kanskje noen i hver klasse som sa ifra, men nå er de vanskelige å finne, sier Lea.

 ?? ?? Mia Landsem snakket til 630 elever på Kannik skole. Hun har skrevet boken «Trygg på nett» og kjemper mot spredning av bilder, overgrep og digital vold på nettet.
Mia Landsem snakket til 630 elever på Kannik skole. Hun har skrevet boken «Trygg på nett» og kjemper mot spredning av bilder, overgrep og digital vold på nettet.
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway